Hadde det ikke vært for Carl Fredriksens Transport, hadde Norges motstandskamp vært langt mørkere enn den var.
Denne julen har filmen «Den største forbrytelsen» blitt svært godt mottatt av både kritikere og publikum. Det er en film som illustrerer den usedvanlig ubehagelige sannheten om norske jøders skjebne. For svært mange endte det dårlig. Omtrent halvparten endte i konsentrasjonsleirer. Svært få overlevde, enda færre returnerte til Norge. Heldigvis gikk det langt bedre for den andre halvdelen, ikke i liten grad takket være Carl Fredriksens transport.
Carl Fredriksens transport til unnsetning
Carl Berners plass er nå mest kjent for en usedvanlig vellykket rundkjøring. I 1942 så det annerledes ut, og det lå et gartneri like ved plassen. Gartneriet ble eid av Rolf A. Syversen, som i oktober samme år fikk verden snudd på hodet. Fire jødiske brødre løp inn i gartneriet på flykt fra tyskere. Grunnen var enkel; den endelige løsningen på «jødeproblemet» var igangsatt. Alle jøder skulle fengsles og sendes til konsentrasjonsleirer.
Via en kontakt kom Syversen i kontakt med ekteparet Alf Tollef og Gerd Pettersen. Alf Tollef selv var en avskjediget politimann ettersom han ikke ville hilse til nazister. Han jobbet som inspektør i Transportformidlingen under sjefen Reidar Larsen. Larsen var selv torturert av nazistene etter noe mindre motstandsarbeid, og hadde ingen problemer med en politimann som ikke hilset til nazister. De kom i prat, og begynte et prosjekt der de smuglet poteter fra tyske lagre til sultne nordmenn.
Larsen ble inkludert, og kjernen av gruppen var dermed fire personer. De fikk guttene over til Sverige, men det stoppet ikke der. Organisasjonen ble kalt Carl Fredriksens transport. Dette spilte på Haakon VII, født prins Carl og med Frederik VIII som far.
Svært aktivt og svært farlig
Det som begynte som en enkel transport av enkeltmennesker eksploderte. Behovet for å reise til Sverige var enormt. Ingen nordmenn var klare for «den endelige løsningen», en av verdenshistoriens største forbrytelser mot menneskeheten. Svært mange jøder måtte reddes før det var for sent. Dessverre var det utgifter til blant annet bensin. I tillegg var mange jøder fratatt alt, og måtte ha hjelp. Transporten var i ferd med å gå konkurs.
Da fikk de hjelp av SivOrg, som etter litt granskning godkjente organisasjonen. Penger og ressurser ble gitt til medlemmene, og de neste seks ukene fra sent i november 1942 til tidlig januar 1943 kjørte de alle dager bortsett fra helgedager og første juledag. Til sammen 1000 nordmenn, blant dem 358 jøder, ble smuglet over grensen. I tillegg var det mange motstandsmenn som måtte rømme over grensen.
Det ble brutalt slutt da en angiver fortalte om operasjonen. Larsen og Pettersen-paret kom seg videre. Dessverre for Syversen prioriterte han sin kones fødesel, og ble i Norge. Han ble arrestert og skutt ett år etter.
Æret etter krigen
Det er ingen gartnerier på Carl Berners Plass nå, men det ligger et monument der det hele startet. Dette er på langt nær den eneste markeringen Carl Fredriksens Transport fikk. Ekteparet Pettersen har fått hver sin vei på Mysen oppkalt etter seg.
Kanskje mest imponerende er at de fire medlemmene alle ble gitt ærestittelen «Rettskaffen blant nasjonene» av Israel. Dette er den samme ærestittelen som Oskar Schindler fikk. Til sammen 67 nordmenn har fått denne ærestittelen.
Ærestittelen ble gitt i 2017, ni år etter at den lengstlevende, Gerd Pettersen, gikk bort. Ved seremonien holdt statsministeren en tale der hun blant annet sa at «det er en ære for meg å, på vegne av den norske regjering, å være her sammen med dere i dag».
Carl Fredriksens Transport varte i en kort periode, men de jobbet så intenst og reddet så mange liv at det er svært bemerkelsesverdig at ingen fikk Krigskorset. De bør uansett regnes blant Norges største helter.
