Keiser Augustus’ ambisjon om å erobre barbarene i Nord-Europa
Keiser Augustus forsøk på å underlegge seg barbarene i Nord-Europa endte i komplett katastrofe for romerne. Mange skandinaver var sannsynligvis med på å slakte ned Augustus’ legioner. Keiser Augustus var den første keiseren i det romerske riket. Augustus var hellig overbevist om at Romerrikets styrke kom fra stadig nye landerobringer. Da han kom til makten, gikk Romerrikets nordlige grense langs Rhinen. Rhinen strekker seg fra utløpet i dagens Nederland til Alpene. Alle folkeslagene nord og øst for Rhinen ble kalt barbarer. Augustus tok mål av seg til å underlegge seg og skattlegge alle disse folkeslagene, og slik sett utvide Romerriket til å dekke mesteparten av Europa.
Alle folkeslagene i Nord-Europa ble på denne tid omtalt som germanske stammer, eller bare barbarer som en fellesbetegnelse blant romere flest. Det var ingen land eller landegrenser i Nord-Europa slik vi kjenner seg i dag, men stammer som hadde kontroll over bestemte territorier i lengre eller kortere tid. Våre forfedre i Skandinavia var også slike germanske stammer.
Skandinaviske krigere og handel med Romerriket
Disse germanske stammene kjempet normalt innbyrdes seg imellom om makt, land og posisjoner. Det var et voldelig samfunn der strid og krig var del av hverdagen. Stammene i Norge var neppe noe unntak.
Norske historikere er samstemte om at mange nordmenn dro sørover for å kjempe som leiesoldater i Romertiden. De kjempet enten for romerne eller for germanske stammer som kjempet mot romerne. Hundrevis av arkeologiske funn i Norge vitner om dette. Norge var en viktig leverandør av jern og stål som ble brukt til å lage våpen i så vel Romerriket som i barbariske områder. Under Romertiden var Trøndelag et nøkkelområde for jernutvinning, etter som det var rikt på jernmalm. Kontakten og handelen med landene lengre sør var derfor nær.
Teutoburgerslaget: Romerrikets katastrofale nederlag
Keiser Augustus startet i 12 f.Kr. en storstilt kampanje for å underlegge seg folkeslagene i nord. Han ledet først selv angrepene, men overlot senere kommandoen til sine stesønner Drusus og Tiberius, sistnevnte ble etter Augustus’ død keiser. Romerne var i starten suksessrike og underla seg land helt til Elben, 15 mil fra dagens Danmark, med ambisjoner om å fortsette nordover.
Uroen i Nord-Europa var stor, og germanske stammer la interne konflikter til side for å gjøre felles front mot romerne. Dette var mer enn en krig om territorier – det handlet om å bevare livsform, kultur og religion. Mange av stammene delte den norrøne gudetroen, og sannsynligvis snakket de germanske stammene like språk.
I år 9 e.Kr. ble tre romerske legioner, omtrent 30.000 soldater, lurt i et bakhold i Teutoburgerskogen, ledet av germanerkongen Arminius, som tidligere
hadde vært alliert med romerne. Legionene marsjerte i en lang kolonne gjennom skogen, uforberedt på angrepet. Terrenget var vanskelig, med tett skog, gjørme og myrlandskap som hindret bevegelse og kommunikasjon mellom de romerske soldatene. Germanerne utnyttet dette til sin fordel og angrep fra flankene. Romerne, fanget i det kuperte og tette landskapet, ble slaktet ned uten mulighet til å omorganisere seg. De fleste soldatene ble drept, og offiserene tok sine egne liv i fortvilelse. De få som forsøkte å flykte inn i skogen ble jaktet ned og drept en etter en. Dette nederlaget ble et vendepunkt for Romerriket, og etter tapet ga de opp sine planer om videre erobring i Nord-Europa.
Etter dette katastrofale nederlaget ga romerne opp å erobre barbarenes land og vendte blikket mot England, som viste seg å være et lettere bytte.
Den romerske skatten funnet nær Teutoburgerskogen
For noen år siden fant man en typisk romersk skinnpung med sølvmynter i en fjellsprekk rett ved en liten landsby ikke langt fra Teutoburgerskogen. Myntene var stort sett såkalte denarer utgitt under den romerske republikkens siste tid, fra borgerkrigsperioden og Augustus første regjeringstid. Skatten ble nedlagt under Augustus kampanje i Nord-Europa – sannsynligvis i årene like før Teutoburgerslaget. Den har aller mest sannsynlig tilhørt en romersk soldat, men man kan heller ikke utelukke at den har tilhørt en germansk kriger eller noen som handlet med romerne.
Etter at myntene og funnet ble behørlig dokumentert av arkeologer og numismatikere, ble myntene gjort tilgjengelig på en offentlig tysk auksjon i 2023, og tiltrakk seg stor oppmerksomhet, med god mediedekning. Samlerhuset vant auksjonen. I ettertid er hver mynt sertifisert av det velrennomerte sertifiseringsselskapet NGC og forseglet i en beskyttende kapsel med informasjon om proveniensen fra den berømte skatten.
Mynter fra berømte skatter og slag har en betydelig egenverdi som kommer i tillegg til myntens verdi. I numismatikkens verden er det også en ekstraverdi at man kan dokumentere en mynts historie, som gjenspeiler seg i verdien.
Du kan allerede nå melde din interesse for disse myntene fra å trykke på denne linken:
https://www.samlerhuset.no/brohl-funnet
Forfatter: Ole Bjørn Fausa
