, 1. november 2018

Billige antikke mynter – tenk på det uvanlige

antikke mynter Herakles kretiske okse
Antikke mynter trenger ikke være de dyre og utilgjengelige når det finnes flotte alternativer.

Norsk Numismatisk Forening arrangerte et flott foredrag om antikke mynter – uten at det kostet skjorta. Her var det mye å lære for de som liker Antikken, men ikke har fått seks rette i Lotto.

Antikke mynter har noe eget ved seg. De er fra en tid med spyd og sverd, helter og diktatorer, handel og krig, filosofer og bøller. Kanskje man kan få tak i en mynt fra demokratiets høytid eller Romerriket på sitt største.

Dessverre er mange av disse myntene godt utenfor prisklassen til de fleste. Og derfor var det fint at Norsk Numismatisk Forening legger fokus på noe vi selv har vært opptatt av. Og det er at det finnes mange flotte mynter der ute uten at de koster skjorta.

 

Tenk annerledes på tid, sted og materiale

antikke mynter tetradrakme
Denne tidrakmen er så dyr at de færreste har råd til den. Det finnes imidlertid langt rimeligere athenske drakmer eller oboler.

Det var Olav Klingenberg, redaktør for Norsk Numismatisk Forenings Tidsskrift, som holdt foredraget. Med hans erfaring og kunnskap ble dette et flott foredrag for alle som er interessert i antikke mynter.

Visse mynter har en helt egen mystikk rundt seg. En av de mest etterspurte antikke mynter er athenske drakmer med ugler på. Her finnes det et stort utvalg, ettersom athenerne produserte mange mynter. Siden de hadde høy kvalitet og ble godtatt av alle som handlet med athenerne, var de populære. Derfor er mange athenske mynter funnet overalt i den antikke verdenen.

Som oftest er det altså athenske mynter i storhetstiden, fra 454 til 404 f.Kr., som er etterspurt. Og de finnes i ytterpunktene av verdiskalaen. Tidrakmen (dekadrakme) er i øvre del, og kan gå for flere millioner kroner. Vanlige drakmemynter kan være tilgjengelig for langt mer beskjedne priser, sa Klingenberg. For eksempel kan mynter fra utenfor tidsperioden eller fra andre områder være lettere tilgjengelige. Finner man seg i at det er noen kutt eller skader, kan man spare mye. Athens demokrati var ikke feilfritt, og kanskje trenger ikke myntene være det heller.

 

Let etter kopier av kjente antikke mynter

Larissa antikke mynter
Den øverste mynte er fra Syracusa, og er svært dyr. Den nederste er fra Larissa, og langt rimeligere.</em

Det beste er nok likevel om man kan bruke ressursene sine bedre på å unngå de mest etterspurte myntene. Og det finnes faktisk en rekke mynter som er vakre og flotte, men som er gått under radaren. Et godt eksempel på dette er myntene fra Larissa.

Originalt var det i Syracusa at man lyktes i å prege flotte mynter med portrettet som ser ut av bildet. Disse myntene tilhører øvre del av sjiktet. Myntene fra Larissa var en kopi av de fra Syracusa. De var ikke i like høy kvalitet. Detaljene manglet og firspranget var erstattet av en enkel hest, Larissas eksportvare.

Klingenberg tok også frem temaet bronsemynter. Disse myntene er ofte store og gir mer plass til både skrift og detaljer. Bronsemynter er langt billigere, men altså ikke like populære. Dersom man beveger seg over til bronsemynter, kan man altså få mynter som vitner om fordums storhet til en svært god pris.

Dette stemmer godt med vår erfaring. Enkens skjerv er en svært populær mynt blant mange samlere. De færreste andre bronsemyntene kan ha en bibelsk tilknytning. Ln likevel bør bronsemynter være aktuelle.

 

Lag din egen samlerserie

Mynten til Larissa viser også to ting som kunne være starten på en samlerserie innen antikke mynter; guder og dyr. For det var over 500 greske byer som preget mynter. Og for mange var dyr å finne på reversen. Okser, villsvin, ørner, hester, hjorter og en rekke andre dyr ble funnet verdige. Blant guder var det en stor variasjon om hvilke som var byens beskytter. Hefaistos, Athene, Poseidon, Zevs og så videre kunne være naturlige utgangspunkt.

Dette er enda mer vesentlig for romerske mynter. Dersom man må ha en Cæsar-mynt, må man som oftest bla opp langt mer enn om man kan greie seg med for eksempel en Domitian-mynt. Tar man til takke med en antoninian fra 200-tallet, kan man få ganske gode eksemplarer for en beskjeden sum.

Klingenberg hadde mange gode tips, og om muligheten dukker opp igjen, bør myntsamlere få med seg flere foredrag. For det finnes mange gullkorn der man minst venter det. Selv blant sølv og bronse.