, 5. februar 2020

Åtte uvanlige fakta om Ragnarok

Ragnarok skissert på tidlig 1900-tall
Tor mot Midgarsormen, Odin mot Fenrisulven og Frøy mor Surt i forgrunnen, Bak skimter man æser og jotner som kjemper på Bifrost, regnbuen som fungerer som bro fra menneskeverdenen til gudeverdenen,

Ragnarok er endetiden i norrøn mytologi, men hva vet du om den? Hva skjer, hvem dreper hvem, og hvordan blir det etterpå?

For altså, ragnarok er ikke endetiden for alle, bare for de gamle gudene. Og for ordens skyld er alt dette bare spådommer. Selv om spådommene stort sett var tatt for god fisk, var det ikke nødvendigvis sånn at det kom til å skje.

Og, for ordens skyld, vi snakker her om norrøn mytologi, ikke om en film fra MCU-universet  eller den norske filmen.

 

Ragnarok er ganske uvanlig i mytologier

Har du noen gang lurt på hva endetiden er i gresk mytologi? Eller egyptisk? Vel, det er lite å lure på. I gresk mytologi er det ingen fortelling om endetid. I egyptisk finnes det noen rare hint om at det kan skje, men det kan også unngås. Dermed snakket egypterne høflig om andre ting. Keltisk mytologi er en gruppe kaotiske og løst sammensatte fortellinger. Det går ofte galt med de fleste, men en skikkelig endetidsfortelling finnes ikke, det man vet. For vikingene, derimot måtte det gå galt.

Men altså, dette er ikke egentlig en endetid. For norrøn mytologi er syklisk, som betyr at historien gjentar seg i ny versjon. Dette kommer vi sterkere tilbake til.

 

Ragnarok er delvis gudenes skyld

Hvorfor starter egentlig ragnarok? Vel, det er æsene som startet det, nærmere bestemt Odin. Odin, sammen med brødrene Vilje og Ve, dreper den store jotnen Yme og lager verdenen av kroppen hans. På den tiden hadde det eksistert jotner lenge, og æsene var relativt nye. De hadde nye og moderne ideer og skapertrang. Sammenlikningen mellom æser og jotner på den ene siden og europeiske innflyttere til USA og urinvånerne er åpenbar.

Uansett, dette gjorde at jotnene foraktet gudene, og fiendskapet startet. Nå var ikke fiendskapet permanent. Flere jotner kunne være gode venner av gudene, og flere giftet seg med jotner. Jotnen Ægir arrangerte store fester for gudene. Men uansett var det Tors oppgave å holde orden i balansen mellom jotner og guder. Dette gikk blant annet ut på å drepe jotnene.

 

Loke er, som vanlig, hovedproblemet

Odin slåss mot Fenrisulven under Ragnarok
Odin, her med en fjærhjelm typisk for dramatiske 1800-tallsillustrasjoner, kjemper med Fenrisulven. Begge dør.

Loke er en interessant figur. Å kalle ham umoralsk er å misforstå. Han er amoralsk. Han forholder seg ikke til moral. Han er verken snill eller slem, og ville ikke ha akseptert det skillet. Han bare gjør som han vil. Og dette gir brutale konsekvenser for de andre.

På en måte er dette forståelig. Loke er selv jotne, og ser mange av sine egne bli drept av Tor. Som blodsbror av Odin kommer han unna med mye. Det går imidlertid for langt da han får Odins sønn Balder drept. Loke blir lenket til klippene med tarmene av sin egen sønn. Når han sliter seg løs, starter altså ragnarok.

Dersom vi ser på de mest kjente gudene, er det stort sett Loke eller hans barn som blir deres banemenn.

Loke selv sloss mot Heimdall. Begge dør.

Lokes barn Fenrisulven dreper Odin, men blir selv drept av Vidar, Odins sønn.

Lokes andre barn, Midgardsormen, blir drept av Tor, som selv dør kort tid etterpå.

 

Hel sender en representant

Så hva så med Hel? Hel står rett og slett over hele Ragnarok. Selv om faren (Loke) og de to brødrene (Fenrisulven og Midgarsormen) slåss, forblir Hel i dødsriket. Det er vel rimelig vanskelig å drepe Døden uansett. Likevel er det ikke slik at Helheim ikke er representert. Den fryktelige ulven Garm blir sluppet løs, og deltar.

Enkelte av dere som er godt kjent med norrøne guder, lurer kanskje hva som skjer med Tyr. Tyr var krigsguden og den modigste av alle gudene. Det blir han som slåss mot Garm. Begge dør.

 

Verden brenner

Verden brenner
Surts flammer når hele verdenen.

Vi har nå kommet til Frøy. Frøy har gitt bort sverdet sitt, noe som er en dårlig idé når man skal ut i kamp. Likevel lykkes han å kjempe bra, men han får den ikke spesielt hyggelige oppgaven å kjempe mot Surt.

Surt er ildkjempen i norrøn mytologi, og han vokter Muspelheim. På mange måter er han inkarnasjonen av ild, og kan, som Døden, ikke bli bekjempet. Frøy skal ha for forsøket, men han hindrer ikke verden i å brenne.

 

Hva med damene?

Hel deltar ikke, men hva med Frøya, Frigg, Siv og de andre? Det vet vi faktisk ikke. Det vi vet, er at Surts ild brenner hele himmelen og jorden, så det kan godt hende at de brenner opp. Eller at de overlever Ragnarok, fordi noen gjør det faktisk.

Men mest sannsynligvis brenner de opp sammen med menneskene. Ragnarok er ikke en koselig historie, tross alt.

 

Den nye verdenen

Når verden er brent og guder og mennesker er døde, dukker det opp en ny verden. Vi har Gimle, den nye gudeverdenen. Gimle betyr «ly for ilden», og de som overlevde kommer dit. Alternativ to er Nidafjell, der rettferdige mennesker bor. Ja, altså etter døden. Flesteparten ble brent opp under ragnarok. De eneste menneskene som overlevde var Liv og Livfrasir. Fra disse skulle menneskeheten bygges opp igjen.

Men hva med gudene? Vi vet at Vidar overlever, og Vali også. Vidar tar over Mjølner. Etter ragnarok er det også antatt at Balder og Hod kommer tilbake.

Og selvfølgelig er det ikke vikingtid dersom det ikke er nok av kjipe steder å ende opp dersom du er feig eller sleip eller denslags. Fordi selv om alle gudene er borte, er dødsriket alltid åpent. Du kan lese mer om alt dette i denne bloggposten.

 

Ragnarok kan ha skjedd før vikingtiden

Mange kriger foregikk på midten av 530-tallet. Her ble de gotiske styrkene bekjempet av bysantinerne. For vikingene var goterne nært beslektede, og det spørs om dette var en skuffelse for dem.

Ifølge spådommene skulle endetiden komme etter mannemord og fimbulvinter. Dette er ikke spesielt presise beskrivelser, men vi har mer å jobbe med. Mannemord var slik at alle mennesker skulle dø, bortsett fra altså Liv og Livtrase. For ordens skyld er Livtrase en mann og Liv en dame. Fimbulvinter var en periode med tre år med strenge vintre og lite eller ingen sommer.

Året 535 til 537 e.Kr. passer faktisk ganske bra til dette. År 536 er faktisk regnet av enkelte som det verste året i historien. Vi vet blant annet at en tåke gjorde at solen ble dekket i over ett år ifølge en østromersk skribent. I spådommene fra Völuspå het det at Fenrisulven røvet vekk månen og at en av ungene tok solen. Disse hendelsene passer godt sammen. Både skribenten og spådommene forteller om en blodrød himmel.  Perioden 536-37 omtales også som Senantikkens lille istid. En stor hungersnød kom som følge av kriger og kulde. Dette var en tid der mange kriget i Europa, og selv i Konstantinopel var det 30 000 som ble drept i opptøyer.  Kort tid etter disse årene kom en pest fra Egypt som minner til forveksling om Svartedauden.

Svært mange døde enten i krig eller av pest. Været var kaldere enn før. Sånn sett kan ragnarok ha vært en beskrivelse heller enn en spådom.