, 17. januar 2021

Åtte uvanlige fakta om Kong Olav V

Olav V

Kong Olav V gikk bort for 30 år siden i dag, og i den anledning minnes vi ham med åtte litt annerledes fakta om ham.

Ensom i oppveksten

Kong Olav V som ung gutt med en gardist som holder i hoppetau
Kong Olav fikk det ikke morsommere enn han gjorde det selv. Her måtte en gardist hjelpe den unge kronprinsen. Foto: Dronning Mauds samlinger/De Kongelige Samlinger

Han hadde ingen søsken, og han hadde også begrenset med lekekamerater en god stund. Til tider måtte gardister ta jobben med å underholde prinsen. Det ble ikke enklere av at de snakket engelsk hjemme, og at farens norsk var svært dansk. Olav V slet med dysleksi hele livet, og dette hjalp nok ikke så mye. Dysleksi var i svært lang tid skambelagt, og Olavs problemer med å lese og skrive ble forklart som dumhet eller latskap mange steder. Dette gjaldt også hans studier på Oxford. Det kan godt ha vært vanskelighetene på skolen som gjorde at han ble så begeistret for idrett. Han var en svært dyktig skihopper og i verdenseliten innen seiling.

 

Skolen hans ble nedlagt kort etter at han sluttet

Kong Olav V gikk på en privat skole fra han var ni år gammel i 1913 til han ble uteksaminert i 1921. Alt foregikk på Hallings skole. Har du ikke hørt om den? Det er ikke så rart. Skolen startet under det navnet i 1903, og videregående ble nedlagt syv år etter at han gikk ut av den. Merkelig nok skulle man tro at en videregående skole skulle greie seg fint med det økte antall elever som ville gå på skolen til Olav, men det gikk ikke veien. De lavere trinnene overlevde til 1936. To år senere åpnet Smestad skole, og da kongefamilien kom hjem fra eksil i London og USA, begynte Harald på denne skolen. Også Haakon Magnus og Märtha Louise har gått på denne skolen. Ingrid Alexandra gikk på Jansløkka, Uranianborg og Elvebakken skole. Alle skolene er offentlige, og alle består den dag i dag.

 

Kong Olav var punktlig.

Da Dronning Margrethe II av Danmark skulle minnes sin onkel, nevnte hun gjerne at han var punktlig. Faktisk var han så punktlig at når Hennes Majestet besøkte Oslo, måtte hun legge til seg vaner hun selv ikke hadde om punktlighet. Kongens punktlighet var sannsynligvis nært knyttet til hans nærhet til militæret. Han ble alltid vekket klokken 07:25, og begynte å jobbe klokken 08:15. Hvis barna kom for sent til middag, ble stolen fjernet, og de måtte stå og spise.

 

Han likte ikke poteter

Kong Olav V kom i skade for å nevne at han likte laks, og siden ble det servert laks hvor enn han dro. Jordbær var en annen favoritt, om enn med sukker, aldri fløte. Det han derimot kunne spare seg for, var poteter. De fikk som oftest ligge, og han hadde lite saus. Det gikk mest i rene kjøtt- eller fiskestykker.

 

Elsket å kjøre

Kong Olav Vs bil så omtrent slik ut: Her en 1952-variant.I 1951 fikk Olav V en 1951 Cadillac Fleetwood 75 Limousine. Dette ble favorittbilen hans, og han kjørte i den resten av livet (den på bildet er en 1952-variant, men var nær identisk). Han lot den natuligvis stå under oljekrisen da han tok trikken for å gå på ski, men han kjørte den ofte ellers. Og merk: Kjørte. Han brukte unntaksvis sjåfør hvis han selv kunne kjøre. For ham var tanken på å bruke bussfeltet, som han hadde rett til, ikke akseptabelt. Slik gjorde man ikke dersom det ikke hastet. Dermed ble han stående i kø fra tid til annen. Selve bilen ble i 1994 gitt bort til veldedighet, men i 2013 ble den gitt til Norsk AMCAR-forening.

 

Giftet seg med datteren til sin fars konkurrent

OK, denne er litt avansert. Kronprins Olav giftett seg med Märtha Bernadotte, datter av Carl, hertug av Västergötland. I 1905 ble Carls far, Oscar II, avsatt av Stortinget på en noe kreativ måte. For å vise at vi ikke var revolusjonære (men det var vi), ga vi Oscar II tilbudet at noen av hans sønner som ikke skulle arve Sveriges trone kunne ta over. Oscar II var selvfølgelig rasende, men takket han nei, hadde han godkjent oppløsningen, og takket han ja, var det samme sak. Oscar II valgte derfor ikke å svare i det hele tatt.

Selv om Carl selv var uinteressert, var han formelt førstevalget. Norges regjering hadde spesifikt nevnt ham. Det betyr at mellom 7. juni og 26. oktober 1905 var det svært uklart hvor vidt Norges neste konge kom til å bli Carl (Bernadotte) eller Carl (Glücksburg). Til slutt ble det altså den blivende Haakon VII.

 

22. juni blir en tradisjon

Den 22. juni har Haakon og Maud navnedag i Norge. Det er en ganske åpenbar grunn til dette; det var den datoen i 1906 at de to ble kronet. Da Haakon VII gikk bort den 21. september, ble Olav V øteblikkelig konge. Siden kroning allerede i 1908 ble sett på som en gammeldags og utdatert tradisjon, og avviklet, var det ingen seremoni i vente. Samtidig ville Olav V, som var personlig kristen, ha kirkens og Guds velsignelse. Dermed fikk han innvilget en signing, om enn statsminister Einar Gerhardsen var svært skeptisk. Olav V overlot ingenting til tilfeldighetene, og planla i detalj sammen med biskop Arne Fjellbu. Da Harald V ble konge, valgte han også så la seg signe den 22. juni.

 

Sønnen skapte problemer innad i Høyre – og resten av landet

Olav V drev med en svært vanskelig balansegang. Selv om Norge utvilsomt var mer samlet etter andre verdenskrig, var det langt fra ferdig samlet. Siden 1957 hadde han drevet en balansegang mellom den opphøyde og ærbare Kong Olav V og det som skulle bli den folkelige og trivelige Laffen. Gikk han for langt i en retning, ville det skape problemer. Politisk var han svært forsiktig, selv om han til tider hadde klare meninger.

Det var ikke han, men hans sønn, som skulle skape en alvorlig konflikt for kongehuset. Sterke konservative krefter såvel i Høyre som i Arbeiderpartiet, Senterpariet og Venstre, steilet da de fikk høre at Olav Vs sønn hadde bestemt seg for å gifte seg med en «av folket». Dette var utenkelig for mange. Sonja måtte da skjønne at hun ikke kunne ta seg slike friheter og kaste kongehuset omkull. Regjeringen Borten, en svært utsabil koallisjon av Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF, var i hovedsak imot, men de var også delt. Statsministeren så helst at det aldri ble noe av, men to av de sterkeste på hver sin fløy kom begge fra Høyre. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer, Norges første kvinnelige justisminister, var sterkt imot. Forsvarsminister Otto Grieg Tidemand (de to har halve norgeshistorien mellom seg i etternavn) var sterkt for.

Olav V var veldig forsiktig. Han forsto godt tidsånden da han skjønte at han sto mellom sønnnes lykke og monarkiets overlevelse. Per Borten selv unngikk å svare. Det som så ut til å redde forlovelsen var at folket ble mer og mer moderne. Et ungdomsopprør mot autoriteter var med på å påvirke Borten. Skjønt han gikk bare så langt at han sa at regjeringen ikke «ville frarå ekteskapet». Det skjedde etter at Tidemand hadde skrevet en rosende vandelsattest av Haraldsen. Olav V ga sinn sønn klarsignal, og resten er, som det heter, historie.