Visste du at dronning Maud jobbet mye med veldedighet? Eller hva hun ble kalt som ung? Her kan du lese åtte uvanlige fakta om dronning Maud i anledning hennes 150-årsdag.
Dronning Maud forsvinner ofte litt i det store bildet. Dette har litt å gjøre med etablert sannhet. For eksempel er det allment akseptert at hun ikke likte Norge spesielt godt. I tillegg var hun kona til en av Norges viktigste og beste konger. Det er vanskelig ikke å drukne i den store sammenhengen. Hun var dronning i Norge i over 32 år, men likevel virker det som hun er dekket i et slør av mystikk. Nå kaster vi lys på Norges første dronning på mange hundre år.
Visste du at…
1. Dronning Maud var en opprørsk guttejente?
Maud ble født i november 1869. Moren til Maud var en kontrollerende dame, og hun og søstrene skal ha fått en oppvekst der de ble «beskyttet» mot verden. De to søstrene, Louise («Lulu») og Victoria («Toria»), skal ha opplevd det som undertrykkende og klamt. Maud, derimot, var en guttejente som gjorde som hun vil. Hun var blant annet den første prinsessen som syklet, noe farmoren, dronning Victoria, kunne styre seg for. I tillegg bedrev hun sport og red til hest fra tidlig av. Så gutteaktig var hun at admiral Henry Keppel, kjent for sin tapperhet under Krimkrigen, kalte henne «Harry». Egentlig var kallenavnet hennes «Maudie», men «Harry» ble mest brukt.
Kallenavn var for øvrig typisk for kongefamilien i Storbritannia. Faren, Albert Edward, var «Bertie», og farmoren, dronning Victoria, var «Drina».
2. Hun syntes hennes blivende ektemann var umoden?
Den kontrollerende moren til Maud var kronprinsesse Alexandria. Hun var dansk, og derfor var familien ofte i Danmark. Maud kunne styre seg for sin danske familie. Fetteren, prins Carl, syntes hun var «umoden». Dette kan ha vært i strengeste laget, ettersom han var tre år yngre enn henne. For øvrig var det ikke uvanlig at Maud og familien dro innom Norge når de først var på ferie i Skandinavia.
Det betyr ikke at Maud ikke var interessert i menn. Ifølge ryktene ble hun i tenårene interessert i en viss prins Francis av Teck. Han var storebroren til Mary av Teck, som var gift med prins Georg. Georg ble senere Georg V av Storbritannia, for øvrig. Francis av Teck var neppe prinsemateriale. Han hadde store gamblingproblemer, og han ga bort familieklenodier til en elskerinne. Han var uansett ikke spesielt interessert i Maud.
3. Hun falt for prins Carl på den mest danske måten som finnes?
Det ble altså den umodne fetteren hennes Maud endte opp med. Han forelsket seg i henne i 1892, da hun var 22 og han 19. Hun begynte sakte å like ham noe bedre ettersom han ble eldre og mer moden. Det viste seg at de hadde særlig én ting til felles – sykling! For Maud var sykling ikke bare en hobby, men noe som definerte henne som den rampete guttejenta. For prins Carl var det verdens mest naturlige transportmiddel.
I 1895 fridde han, og hun sa ja. Nå var fetter og kusine ganske nære i slekt, og flere hadde betenkninger med dette. I tillegg ville Carls mor, Louise av Sverige, at han skulle gifte seg med dronning Wilhlemina av Nederland. Til slutt ble ekteskapet godkjent, og de giftet seg 22. juli 1896 i et privat kapell i Buckingham Palace.
4. Hun syntes de danske vintrene var tøffe?
Maud likte seg godt i England, og var lite klar for Danmark. De første fem månedene etter bryllupet ble de to i England, før de i desember dro til Danmark. Carl var offiser i den danske marinen, og måtte derfor være i Danmark. Maud følte seg ikke til rette i Danmark, og brukte mange unnskyldninger for å dra hjem. Det hører med til historien at det altså var de kalde vintrene i Københavnområdet som ble for tøffe. Man tør knapt tenke på hva hun mente om de norske vintrene allerede da.
I januar 1901, under en av disse kalde danske vintrene, døde dronning Victoria. Faren til Maud ble dermed konge og den kontrollerende moren dronning. To år senere, under et av de mange oppholdene i England, ble hennes eneste barn født. Det var Alexander, eller Alexander Edward Christian Frederik, som ble født 2. juli 1903. Han fikk beholde dette navnet i to år. I november 1905 ble han omdøpt til Olav.
5. Maud var hovedgrunnen til at prins Carl ble kong Haakon VII?
Da de to giftet seg, visste de at sjansen til at noen av dem kom til å ende på tronen var svært beskjedne. Maud var den femte i søskenflokken og at på til en kvinne. Carl var nummer to i søskenflokken, men det ble Christian som var det naturlige valget. Dessuten var faren kronprins mens Christian IX var konge i en evighet. Dermed var Maud og Carl fornøyd med en beskjeden rolle.
Skjebnen ville det annerledes. For Norge brøt løs ensidig fra unionen med Sverige. Sverige godtok ikke, men Norge brydde seg ikke. Regjeringen Michelsen lette etter en passende konge. Formelt tilbød de tronen til en annen Bernadotte enn Oscar II. I realiteten lette de etter en annen løsning, og en som ga dem en mektig alliert. Og i denne sammenhengen var ikke Danmark sterk nok.
Førstevalget var helt klart, og det var Mauds ektemann. For med dronning Maud ville Norge få en sterk tilknytning til Storbritannia som datter av kong Edvard VII. Norge hadde handelsinteresser som passet fint med Storbritannia, og de var sikret beskyttelse mot vanskelige fiender. Carl var klar på at han ville ha en folkeavstemning. Det var nok av attentat og attentatforsøk på statsledere. Da nesten 80 % stemte på monarki og Carl, ble Carl og Maud til kong Haakon VII og dronning Maud.
6. Midjen hennes var skremmende liten, selv for samtiden?
Dronning Maud hadde en midje som var usedvanlig liten. Riktignok var korsetter vanlig på denne tiden, men det var grenser. Vanligvis var midjer på mellom 58 og 79 cm, og illusjoner som stripede klær og annet hjalp til. Det fantes imidlertid en mote som var svært spesiell og populær i utgangspunktet på 1880-tallet, vepsetalje. Her var vidjen mellom 41 og 46 cm. Maud var så vidt innenfor denne absurde midjen med 45 cm. Det tilsvarer halvannet A4-ark, liggende.
Vepsetaljen var imidlertid ikke spesielt populær, og ble regnet som ekstrem i samtiden. Leger advarte mot farene som kunne oppstå. Barnløshet eller i det minste spontanabort måtte regnes med. Vitenskapen er i dag ikke hundre prosent enig i at dette stemmer. Det er derfor ikke noen klar sammenheng mellom den ekstremt smale midjen til Maud og det at hun bare fikk ett barn.
7. Hun var opptatt av å framstå så norsk som mulig?
Maud tilbrakte mye tid i England, men skjønte godt at som norsk dronning, måtte hun framstå så norsk som mulig. Derfor stilte Maud ofte opp på ski eller i folkedrakter. Selv om hun foretrakk de engelske vintrene, visste hun utmerket godt at plikten var viktigere enn nostalgien.
Norge hadde en lang tradisjon som et frigjort land. Da den britiske kvinnesakskvinnen Mary Wollstonecraft besøkte landet på slutten av 1700-tallet, omtalte hun nordmenn som «verdens frieste folkeslag». For Maud var derfor det norske samfunnet annerledes. Selv om hun ikke satte pris på overdreven eleganse, var selv den nedtonede noe finere enn det norske samfunnet var vant til.
Samtidig brettet dronning Maud opp ermene og hjalp til der det krevdes. Hun var spesielt opptatt, som Wollstonecraft før henne, av kvinners rettigheter og av velferd. Hun arrangerte også Dronningens Hjelpekomité for å hjelpe folk i nød under første verdenskrig.
8. Hun var Norges første kvinne på et frimerke?
Dronning Maud var en kjærlig mor, en god mormor og en svært dyktig amatørfotograf. Hun var tilbaketrukken, og holdt mye av personlivet hemmelig. Norsk pratet hun aldri spesielt godt.
I 1938 var hun i England da hun fikk et illebefinnende. Hun ble operert i mageregionen, men døde tre dager senere. Enda det var forbudt med søndagsaviser i Norge, fikk norske aviser lov til å trykke aviser på søndagen for å fortelle om hennes bortgang.
I 1939 ble Dronning Maud første kvinne på et norsk frimerke. Fire frimerker ble preget med motivet til dronningen. Overskuddet av salget gikk uavkortet til Dronningens Hjelpekomité.
