Athene er, med mulig unntak av Apollon, den mest portretterte gudinnen på mynt. Men du må ikke forledes til å tro at det er snakk om samme gudinne.
Athene var gudinnen for visdom, krigskunst og håndarbeid. Hun var svært populær både i gamle Hellas og i Roma, da som Minerva. I senere tid er hun ofte symbolet på universiteter og visdom. Det er neppe tilfeldig at den dyktige professor McGonagall i Harry Potter-universet het Minerva.
I antikken var hun så populær som symbol at hun ofte dukker opp. Hun er jo også nært knyttet til seier, ettersom seiersgudinnen Nike oftest finnes sammen med henne. Hun var alltid påkledd og alltid jomfru. Men hvilke andre ting er viktige å vite om henne?
Athene for Athen
Det er naturlig å knytte gudinnen med storbyen Athen. Mynten er jo nært knyttet til henne både med navnet og med uglen. Vi har før sett på dette med Athene og ugler, men kort fortalt er dette en athensk sak. Kirkeuglen er så vanlig der at det vitenskapelige navnet på uglen er athena. Navnet Athen er så gammelt at man ikke er sikker på om navnet på byen eller gudinnen kom først.
Så det bør vel avgjøre det hele – Athene er Athen og omvendt. Vel, nei, egentlig ikke. For mange byer var oppkalt etter guder. Det eksisterte for eksempel mange byer oppkalt etter greske guder, spesielt Apollon og Herakles. Athen hadde henne som skytgudinne, men det hadde mange byer. Likevel var det noe helt spesielt med byen.
På mynten til Athen ser vi henne sammen med en ugle. Denne sammenhengen er gammel, og det het at gudinnen hadde store øyne. Disse er gjerne overdrevet på Athens mynter. Nettopp fordi Athen hadde så mange ugler, var det å assosiere henne med en ugle på mynten fiffig propaganda. Men det var langt fra den eneste.
Korint – heltens beskytter
Det er ikke uvanlig nå til dags å bruke kjendiser for å skryte av byen sin. I gamle Hellas brukte man legendariske helter. Byen Korint, kjent for sin veldige rikdom, hadde helten Bellerophon. Han drepte monsteret Kimera ved hjelp av hesten Pegasus. For å få til alt dette, måtte han – selvfølgelig – være Athenes yngling.
Mynten til Korint hadde derfor både hesten Pegasus og Athene. På denne måten konkurrerer Korint om gudinnens gunst. Men i tillegg er det en annen detalj verd å legge merke til – hjelmen. Hjelmen kalles en korintisk hjelm, og det er grunn til å mistenke at dette var et samtidig begrep. Den athenske drakmen hadde en ubestemmelig hjelm. Den korintiske hadde den velkjente som siden er uløselig knyttet til henne.
Athene hadde mange kallenavn som pekte på hennes personlighet. Glaukopis – med lysende øyne – var ugle-temaet om igjen. Parthenos – jomfru – var et annet, ettersom hun nektet all form for kjønnslig omgang. I Korint het hun Athene Kalintis, oppfinneren av bisselet, eller Hippia, ryttersken. Tilknytningen til Bellerophon er klar. Det at Korint var med på å beseire Athen i sin tid var nok med på å få mange til å tenke at de «vant» Athene.
Krig, storm og trefigurer
Athen vektla den vise gudinnen og Korint hun som hjalp heltene. I provinsen Thessalia, et område rett nord for Athen, var hun krigergudinnen først og fremst. I byen Iton var hun fokusert så mye med krig at folk fra Thessalia brukte Athene Itonia som beskjed om at «nå var det krig». I Thessalia var det ikke uvanlig at hun hadde skjold og spyd og var svært klar til kamp.
På Kreta valgte de en litt annen tilknytning. Der var hun stormens, lynets og tordenens gudinne. Dette var vanligvis Zevs’ område, men hun ble født av pannnen hans, og det het at hun skulle overgå ham en eller annen dag.
Athenes kanskje mest kjente kallenavn er «Pallas». Dette kommer fra en trefigur, en palladion, som holdt til ved Ilion, eller Troja. Det het at byen ville falle dersom statuen forsvant. Den romerske dikteren Vergil kommenterte at Aeneas, den trojanske helten, rømte med statuen. Dermed falt byen. På mynter fra dette området ser vi både Athenes hode på den ene siden og trefiguren av henne på den andre.
For ordens skyld var det en drøss med Athene-mynter i forskjellige byer i gamle Hellas.
Athene erobrer verden
Athene ble også tilbedt av kongelige. Det var få kongelige i de greske bystatene, men lenger nord var dilfellet noe annet. Makedonias konger tilba henne som en krigergudinne.
Det var naturligvis Aleksander den store som introduserte henne på mynter. Mannen som ble opplært av selveste Aristoteles hadde stor respekt for kunnskap og visdom. I visse henseender, deriblant behandlingen av andre kulturer, overgikk han til og med sin læremester. Aleksander den store hadde stor respekt for babylonsk, persisk, egyptisk, jødisk og annen kultur, og lærte av dem der Aristoteles heller ville undertrykke dem.
Athene var ikke ukjent for perserne, som hadde sett mynter, som oftest greske, preget med hennes hode. Likevel ble Aleksanders gullmynter, ofte omsmeltninger av deres egne, så etablerte at Athene ble preget på mynter lenge etter Aleksanders død.
