Aleksander den store var en usedvanlig general og usedvanlig viktig leder. Hans menn fulgte han lenge, og hans erobrede nye undersåtter hyllet ham. Og med ham kom også myntene som skapte en ny hverdag.
Aleksander den store i ung alder
Aleksander den store var i utgangspunktet ikke en person man forventet å samle verden. Der faren, Filip II, var en diplomat med en sterk hær, var Aleksander i hovedsak en kriger. Han valgte å gå til kamp når han kunne det. Og det gjorde han, og han vant, gang på gang.
Aleksander ble født i år 356 f.Kr., og fikk oppdragelse av Aristoteles. Det å bli opplært av mannen kjent som «vestlig filosofis far» er en sterk opplevelse for mange, også Aleksander. Han ble selv sterkt påvirket av filosofi og vitenskap, og hadde det alltid med seg. Imidlertid var det en klar forskjell mellom lærer og elev. Aristoteles mente at Aleksander burde erobre Persia, men der skulle han behandle grekere som borgere og persere som dyr. Denne delen av Aristoteles’ lære var Aleksander ikke interessert i.
Erobringet og fornyet
Aleksander startet sine erobringer etter farens store plan å bekjempe det mektige persiske riket. Før Aleksander kunne grekerne bare begrense persernes bevegelse vestover. Med den nye kongen skulle de angripe. Det første trekket var naturlig, det handlet om å befri de greske myntene som var under persisk styre. Hans tokt ble en reise gjennom flere av antikkens høydepunkter. Det første slaget sto rett ved Troja, det neste ved filosofiens vugge i Milet og det tredje ved et av verdens syv underverk, mausoleet i Halikarnassos. Han bygget hjembyen til både Biblioteket og fyrtårnet i Aleksandria, og endte sine dager i Babylon, der Babylons hengende hager sto.
Kjennetegnet til erobringene til Aleksander den store var at han beseiret områdene militært, men han lot seg fascinere av deres kultur. For Aleksander var det viktig at han og hans generaler kledde seg i lokale drakter og deltok i lokale skikker. For ham var alle mennesker og alle kulturer like viktige. Derfor var det like viktig for ham å lære av perserne som det var at de lærte om gresk kultur. Dette gjorde ham til en svært populær leder, ofte langt mer populær enn den forrige lederen.
Myntene viktige for verdensfreden
Myntene til Aleksander ble med ham hvor enn han dro. Dette var i hovedsak tre typer: Tetradrakmer, drakmer og stater. De to første var i sølv, den siste i gull. Grunnen til at disse myntene ble så viktige var at de spredte seg til hele den erobrede verden. Og der spilte de en viktig rolle i å skape samhold gjennom handel.
Selv uten kriger, konflikter og religiøse hindringer, var handel vanskelig. Mynter skulle veies, dømmes og vurderes etter kredibilitet. Med Aleksander den store kom en ny virkelighet. Alle myntene var like, og alle myntene var med bilde av ham. Ja, offisielt var det av Herakles med løveskinn. Reelt var det overraskende likt de mange statuene laget av ham. På grunn av en gammel vane sto det ALEXANDROY, Aleksanders. For mange var det klart at mynten var Aleksanders og at bildet var av ham.
Dermed hadde myntene velsignelsen til den store generalen selv lenge etter hans død. Dette gjorde handelen mye enklere og fredelig samkvem ble enklere.
Bortsett fra de forventede småkranglene mellom hans etterfølgere, da. Men sånt må man forvente når den kjente verden skulle deles opp.
