Alan Turing skal prege den nye £50-seddelen i 2021. Turing var avgjørende både i utviklingen av datamaskiner og i knekkingen av enigmakoden. Hans liv var imidlertid langt fra enkelt.
Det var mandag den 15. januar 2019 at Bank of England lanserte nyheten til begeistring fra salen. Den nye seddelen, som lanseres i 2021, blir trykket på polymer etter at papir har dominert tidligere.
Avgjørende for datamaskinens utvikling
Alan Turing begynte å studere matematikk, og markerte seg svært positivt. Flere av de matematiske problemene kunne løses, mente han, med en regnemaskin. Han hadde selv tanker om en universell datamaskin allerede da. Turing hadde dermed den utfordrende oppgaven at han programmerte algoritmer for en ikke-eksisterende datamaskin! Hans første artikkel som kom på trykk hadde den imponerende tittelen «On Computable Numbers, with an application to the Entscheidungsproblem». Dette regnes som begynnelsen på datavitenskap på verdensbasis.
Alan Turing vs. Enigma-koden
Rett før krigen begynte, ble Turing ansatt på deltid ved Government Code and Cypher School. Her jobbet han spesielt med analyse av den tyske Enigma-koden. Det tyske militære kodet meldinger via en såkalt Enigma-maskin. Denne var svært avansert, og var usedvanlig vanskelig å løse. Det ble ikke Turing, men det polske kodebyrået som knakk koden først. Imidlertid var dette bare midlertidig, fram til tyskerne byttet prosedyre. Turing ville finne en måte å knekke koden helt på. Ved bruk av sannsynlighet og statistikk fant han en metode. De to artiklene han skrev i den sammenheng ble hemmeligstemplet fram til 2012, så viktige ble de regnet for å være.
Det polske byråets Marian Rejewski hadde lyktes i å lage en maskin, «bomben», som hjalp dem. Turings «bombe» var langt mer avansert. Sammen med en gruppe nesten like eksentriske forskere ved Bletchley Park – Turing syklet med gassmaske i juni for å unngå høysnue – lyktes det ham å knekke koden. Britene hadde god oversikt over tyske bevegelser, og innsatsen kan ha forkortet krigen betraktelig. I 1946 ble Turing utnevnt til en Officer of the Order of the British Empire for innsatsen.
Homofili og medmenneskelighet
Mellom 1945 og 1947 ble det for første gang preget en datamaskin basert på Turings notater, den såkalte ACE-datamaskinen. Likevel var det så mye hemmelighet rundt Bletchley Park at arbeidet gikk sakte. I 1950 gjennomføre den sitt første program.
Turing selv begynte å jobbe i samarbeid med firmaer som ønsket å lage datamaskiner. Han skapte da det som ble kjent som «Turing-testen». For ham var kravet på kunstig intelligens at et menneske ikke kunne skille menneskelige og maskinelle svar under avhør. Denne brukes fortssatt som krav til kunstig intelligens.
Privatlivet til Alan Turing var stort sett ikke diskutert stort. Imidlertid var mannen klar over sin homofili fra tidlig av. Han ble involvert med en mann, og kort tid etterpå var det innbrudd i leiligheten hans. Turing anga mannen, og det førte til at Turings seksualitet kom ut. På dette tidspunktet var homofili en forbrytelse. Turing fikk valget mellom kjemisk kastrering og fengselsstraff. Han valgte det siste.
Deretter er ting litt uklare. Noen kiler sier at han var ved godt mot, andre merket en humørendring. Det som uansett er sikkert er at han døde av blåsyreforgiftning 7. juni 1954. Turing var en stor fan av «Snøhvit og de syv dverger», og det ble foreslått at det var et selvmord. Andre har ment at det var en ulykke som følge av et apparat som ka ha lekket gassen.
Seddelens motiver
Seddelen som vises her har klare symboler på Turing og hans arbeid.
- Portrettet av Turing er fra 1951, det siste året før den kjemiske kastreringen startet.
- Tabell og formel i hvit kursiv fra «On Computable Numbers…».
- ACE-maskinen som ble laget rett etter andre verdenskrigt.
- Tekniske tegninger for Bombe-maskinen som ble brukt til å løse Enigma-kodene.
- Et sitat av Alan Turing fra et intervju med The Times i 1949.
- Turings signatur fra da han jobbet i Bletchley Park under andre verdenskrig.
- Et bånd med Alan Turings fødselstato i binærkode.
