, 1. februar 2024

Magnus Lagabøte på nye norske mynter

 

Samlerhuset Magnus Lagebøte landslov

Magnus Lagabøte laget for 750 år siden Norges første landslov. Nå skal denne viktige begivenheten minnes på mynt.

Viktigheten av Magnus Lagabøte

Historien er full av interessante hendelser, men ofte glemmes dagliglivet. For de fleste nordmenn var for eksempel 1200-tallet først og fremst en tøff tid. De rikeste lærte seg å lese og skrive, og de satte seg inn i europeisk kultur. De fattige måtte slite med vanskelige forhold og et svært urettferdig rettssystem.

Magnus Lagabøte tok opp arven fra faren, Håkon IV Håkonsson, og laget et samlet lovverk. I dette lovverket ble en rekke uretter fjernet, og tilfeldig straff ble langt på vei stoppet. Riktignok fikk kirken svært mye makt til eget rettssystem, men det var en fordel for mange. Det var til og med flere steder i Europa noe som het Presteskapets fordel (privilegium clericale) som sa at dersom du kunne vise at du tilhørte presteskapet, fikk du dømmes etter deres rettssystem. Deres rettssystem var langt mer humant enn de fleste verdslige, og mange lærte seg regler eller stilte opp i presteklær for å komme seg unna strenge straffer.

Kort sagt spilte Magnus VI en viktig rolle i å skape en rettferdig rettsstat.

Samlerhuset Magnus Lagabøte landslov
Magnus Lagabøtes eget segl (til høyre), og vinnerutkastet til den nye mynten (til venstre)

Minnemynter med spennende motiv

En av de mest spennende tingene med minnemyntene,er hvordan stilen forandrer seg. Der vanlige sirkulasjonsmynter knapt forandrer seg etter 20 år, kommer det en ny variant hver gang man får en minnemynt, det være seg i gull, sølv eller sirkulasjonsmetall. Man kan klart set det på de siste ti årenes minnemynter (det kom som kjent ingen mynt i 2022):

 

I mynten som minnes grunnlovsjubileet valgte kunstneren ikke en nasjonalromantisk historeimaleri-stil. I stedet satset Esther Maria Bjørneoe på silhuett-stilen. Christopher Rådlund valgte å gjengi messingløvene til Lars Utne som preger inngangshallen til Norges Høyesteretts lokaler. Norges Bank symboliseres gjennom norsk økonomi i svigning, signert Kjersti M. Austdal. Her blir det altså en moderne representasjon slik at man går bort fra de to foregående mer klassiske stilene. Den samiske kunstneren Annelise Josefsen lot samisk kultur dominere mynten om det første samiske landsmøte i Norge.

Turistforeningen representeres gjennom et kart av Martine Linge. Håkon Anton Fagerås står bak Gustav Vigeland-mynten. Den viser geniet i arbeid, skjønt stilen på selve Vigeland minner mer om Rolf Lunde enn Vigeland selv. Anne-Cath- Vestly huskes gjennom karikaturen, en populær gjengivelse fra hennes storhetstid. Passende nok var det karikatør Siri Dokken som sto bak det. Hans Nielsen Hauge framstår nesten som snytt ut av et Tidemand-maleri, selv om det nok en gang er Fagerås som står bak. Kartverket representeres gjennom en systematisk oppdeling av landet. Tittelen Triangeltekst spiller nettopp på triangulering som starten på Statens kartverk.

 

Magnus Lagabøte-mynten i perspektiv

Av de flere institusjonene som ble hedret de siste 10 årene, valgte man to retninger. Norges Bank, Kartverket og Norges Turistforening fikk mer moderne framstilling. Grunnloven og Norges høyesterett var mer klassiske. Så hvordan er Magnus Lagabøtes landslov i denne sammenhengen?

Det er to spesielle forhold her. For det første er Magnus Lagabøtes landslov avviklet for lenge siden. Den spilte en viktig rolle fram til 1687, men deretter fikk Norge en dansk lov med norske særtrekk. For det andre er kunstneren, Michael Guilfoyle, engelsk. Det er et kraftig brudd med tradisjonen med norske kunstnere. Ser man bort fra norske statsborgere med utenlandsk opphav, som Enzo Finger og Danutar Haremska, er det stort sett Tomasz B. Ozdowski som er sist, og det var i 2005.

Det utenlandske aspektet gjør at man får andre impulser. Guilfoyle har hentet inspirasjon bådefra Magnus den godes segl og fra en byste av ham. Dette kan du se i artikkelens bilde over. Litt pussig er det at skjoldet viser en slank M i stedet for hans riksvåpen, som er svært likt dagens.

Stilen er uansett svært inspirert av middelalderens kunst. Den langstrakte idealiserte figuren er typisk for den gotiske stilen som kommer på 1200-tallet. Det hjelper naturligvis at den minner om seglet. Dermed er mynten et flott minne om tiden den ble preget i.