Tjenestemerker er frimerker spesiallaget for statlig og kommunalt ansatte. Selv om man skulle tro at dette er enkelt og forutsigbart, er det alt annet. Vi tar en rask gjennomgang.
Tjenestemerker ble til på grunn av en lovendring den 26. juni 1925. Før det var mye offentlig post portofritt. Loven trådte i kraft i 1926, og førte til at diverse departementer, direktorater og andre offentlige insanser måtte bruke frimerker. Og der kom altså tjenestemerkene inn i historien.
Tjenestemerker hadde forvirrende regler
Dermed var vel alt greit? Så lenge de offentlige etatene kjøpte store mengder tjenestemerker på eget budsjett, var vel alt greit? Vel, ikke helt. For det første ble de ikke solgt, men utlevert til de som kunne motta dem. For det andre var det ikke et krav å bruke tjenestemerkene. Det var et ekstra tilbud. De kostet heller ikke mindre enn vanlige frimerker. I tillegg kunne man ikke bruke dem til verdbrev, pakker og postanvistninger. De kunne ikke brukes til utlandet eller på noen måte være knyttet til inntekter.
Dette systemet ble enda mer forvirrende i 1929. Da bestemte regjeringen at statens post ikke kunne ha tjenestemerker. Bare kommunal post brukte disse merkene. Loven trådte i kraft i 1930. Så hva gjorde staten? De brukte vanlige frimerker, men de hadde egne måter å skille dem ut på. De hullet dem gjennom med bokstaver. Disse gjennomhullede merkene regnes ofte også som frimerker selv om de var vanlige frimerker med huller i. For eksempel ville forsvarsdepartementet ha F.D. på frimerkene sine. Skattevesenet hadde S, Statsrevisjonen R eller ST. De fleste andre var tollsteder. Noen av disse var faktisk fra før tjenestemerke-tiden.
Loven fra 1930 varte også den bare i tre år, før staten igjen kunne bruke frimerkene. Det var også da tjenestemerkene forsvant.
Offentlig sak med nye regler
Det vil si, tjenestemerker med navnet «tjenestefrimerke» forsvant. Fra og med 1933 sto det «Offentlig sak» som i hovedbildet. I tillegg var de dobbelt så store som vanlige frimerker, og typografien var annerledes. Og nå ble det de kommunale instansene som ble forfordelt. For statlige instanser kunne bruke tjenestemerker til hva de ville, mens kommunene måtte beholde den klønete regelen. Først i 1942 kunne de også alltid bruke tjenestemerker.
Motivet var i lang tid den mer hårete løven i riksvåpenet. Dette riksvåpenet ble byttet ut i 1937 i mange sammenhenger, og på betalingsmiddel i løpet av tidlig førtitall. På tjenestemerker ble de først fjernet i 1955. Det var med andre ord i utgangspunktet liten begeistring for nytenkningen. Det vil si, i 1942 fikk de en serie med Nasjonal Samlings ørn og solkors.
I 1983 opphørte løsningen. De fleste etatene hadde frankeringsmaskin. Frimerkene ble brukt ut mars 1986, og så var det slutt.
