Norske frimerker fikk en spesiell behandling under og rett etter andre verdenskrig. De ble del av en kamp om fortellingen om Norge.
Visste du at norske frimerker var del av Quislings mislykkede kampanje for å ensrette nordmenn i den nye tankegangen? Også her mislyktes ministerpresidenten.
Norske frimerker ble sensuert
De første frimerkene i Norge med bilde av en konge var av Oscar I. Det var også av de første frimerkene med perforering og lim på ryggen. Vi hadde også bilde av Oscar II før Sverige lenge etterpå hadde sin første konge på mynt, også det Oscar II. Men i Norge var ingen konge mer avbildet på frimerker enn Haakon 7. Kongen dukket opp i mange varianter. Han var et symbol å det nye Norge med folkevalgt konge og en sterk grunnlov.
Da Norge ble invadert, var Haakon 7 kongen som kom seg unna. For hæren og marinen var dette neppe en stor sak i seg selv, men for NSDAP, eller nazistene, var det stor irritasjon. De ville vinne Norges hjerter, ikke bare havnene. Da var det viktig å kontrollere kongen. I stedet ble han symbolet på motstand mot okkupasjonen. Den 30. september 1940 ble alle frimerker med Haakon 7 eller Maud forbudt.
Nazistisk motfremstøt på frimerker
I stedet kom nye frimerker. I begynnelsen var disse frimerkene varianter av gamle merker. Det første nazistiske frimerket var NK 254, av Harald Damsleth, utgitt 16. mai 1941. Dette var fra Hålogalandsutstillingen. Hadde ikke Damsleth, en lojal NS-mann, stått bak, ville det ikke regnes som spesielt nazistisk. Langt verre var Den norske legion (se hovedbildet). Ikke bare var det propaganda for verving til Østfronten, men overskuddet gikk til nettopp dette formålet.
I august samme år kom de berømte V-merkene. Dette var posthorn- og løvemerker med en stor V over. Vi har sett på kampen om V-tegnet før. Dette var altså Quisling og Tysklands forsøk på å ta tilbake bokstaven V. Kort fortalt var V et symbol på seier og frihet, og ble kortformen for de allierte. Den dukket opp mange steder i Norge, som du kan se på frimerket til høyre i hovedbildet med Vi Vil Vinne. Alle visste utmerket godt hvem det var.
Quislings forsøk på å vinne V ble en total fiasko. Det finnes faktisk flere ustemplede enn stemplede frimerker av de fleste, noe som er høyst uvanlig.
Tilbake til normalen med Londonfrimerker
Det ble klart utover vinteren 1945 at Norge kom til å bli frigjort. Men hvor sto folk? Det ble viktig å fjerne alle tegn til pronazistisk propaganda. Frimerkene var ingen unntak. Allerede den 15. mai 1945 ble frimerker som hyllet nasjonalsosialismen forbudt. Det ble et beskjedent offer for de fleste nordmenn.
Nye frimerker var allerede trykket opp i London den 30. april. Motivet var konvoier, destroyeren Slepiner, en norsk flyger, symbolet Vi Vil Vinne, en vinterøvelse i Skottland og Haakon VII. Disse ble produsert i så store antall at det ikke er spesielt vanskelig verken å finne stemplede eller utbrukte varianter av dem.
