Svalbardsedler er en interessant fellesbetegnelse for sedler som sirkulerte på Svalbard fra 1916 til 1980. Og de har en komplisert og spennende historie.
Svalbardsedler kan virke like forvirrende som øya selv for uinnvidde. Men det er egentlig ikke så vanskelig som man skulle tro. Mynt&Historiebloggen har snakket med en av Norges største eksperter på Svalbardsedlene, Svein Jonny Albrigtsen om historien rundt sedlene.
Svalbard ble norsk til slutt
Før vi ser på sedlene, må vi se på selve Svalbard. Svalbard består av flere øyer, der Spitsbergen er klart størst. Så dominerende er øya at man på engelsk blander de to, og kaller hele Svalbard for Spitsbergen. Størrelsesmessig er Svalbard 61 022 kvadratkilometer. Det gjør øygruppa til bare litt mindre enn Finnmark og Buskerud slått sammen. Likevel bor det bare under 3000 mennesker der totalt.
Så hvordan ble det norsk? Øygruppas nærmeste geografiske område er Russlands Frans Josefs land. Det var egentlig ikke et spesielt ettertraktet område. Nederlandske og engelske fangstmenn brukte området for å fange hval og hvalross. Pomorer, altså nordrussiske fangst- og handelsmenn, flyttet inn på 1800-tallet. Norge gjorde ikke krav på området fordi de forbandt det med store kostnader og beskjedne inntekter. Dette til tross for at stormaktene anbefalte Norge å gjøre det.
Det straffet seg. Rundt 1900 oppdaget man store mengder kull på Svalbard. Nå var Svalbard attraktivt. Norge måtte fortsatt nødes til forhandlingsbordet. Det hjalp at norske selskaper i løpet av første verdenskrig hadde startet opp kullfelter. Folket krevde til slutt at Svalbard skulle bli norsk. En fransk utkast til traktat ble etter noen endringer godkjent. Der het det at alle land som signerte traktaten hadde lik rett til å drive næringsliv der.
Svalbardsedler med egne regler
Det var altså i 1916 at nordmenn virkelig så på Svalbard som en ressurs. Det norske Spitsbergensyndikat ble stiftet det året. Syndikatet jobbet for å kjøpe opp de andre kullselskapene. De fikk utgitt egne sedler som de brukte internt i gruvene. Disse sedlene kunne veksles inn i varer i syndikatets butikker, men bare i sesongen.
Men hvorfor brukte de egne sedler? Mye handler om sikkerhet. Dersom man brukte norske kroner, ville ranere kunne stikke av med store verdier. Svalbardsedler, derimot, ga selskapet større frihet. De kunne stemple vanlige sedler slik at ranede sedler uten stempler ble verdiløse. De kunne også inndra dem og komme med nye sedler. Svalbard var et lovløst område, men det var ingen vits å stjele sedler her. Sedlene var bare gyldige under en sesong. Innen sesongslutt måtte arbeiderne derfor veksle sin svalbardsedler inn i norske kroner.
Rent formelt var dette ikke sedler, men betalingsmerke. Det sto på sedlene, og det sto også valøren, utsteder og at de ikke var gyldige utenfor Spitsbergen. Det sto også varianter av temaet at sedlene kunne veksles inn etter at man forlot Spitsbergen.
Sedlenes valører og varighet
Sedlene kom først ut i 1916-1917-sesongen. Dette var de eneste sedlene som hadde «syndikat» på seg. I 1917 skiftet selskapet navn til Store Norsle Spitsbergen Kulkompani. Sedlene ble mer profesjonelle, blant annet ble seddelnummeret trykket, og ikke ført inn for hånd. Valørene var fortsatt relativt små, fra 10 øre via 50 øre, 1 krone, 5 kroner og til slutt 10 kroner. Fra 1924/25-sesongen kom større valører, som 50 kroner, og 100 kroner. Grunnen til dette er sannsynlighet at Svalbardtraktaten trådte i kraft i 1925. Dette førte sannsynligvis til at man trengte større verdier. Det kom også en liten valør også mellom 1938 og 1949, 25 øre.
I 1949/1950-sesongen kom en ny endring. Da ble de virkelig store sedlene preget. Valørene 500 og 1000 kroner ble trykket. I 1957 skjedde en stor endring som gjorde at sedlene ikke lenger var ugyldige ved sesongslutt. Samtidig forsvant alle valører under fem kroner. De resterende sedlene varte til 1978.
Det finnes også flere varianter med og uten stempel. Disse finnes for alle valører, og er som oftest fra tidlig 20-tall og rundt andre verdenskrig, men også andre perioder eksisterer.
Andre svalbardsedler i omløp
SNSK var ikke alene om å prege sedler.
- Svalbardsedler kom også fra King’s Bay, men mye senere. Sedlene kom fra 1947/48-sesongen og til 1963/64-sesongen, ettersom King’s Bay-ulykken satte en stopper for selskapet.
- Det svenske Aktiebolaget Spetsbergen Svenska Kolfält kom ut med sedler en eller annen gang mellom 1917 og 1920 første gang. Deretter ble det utgitt sedler fra 1920 til 1921, da firmaet skiftet navn til Svenska Stenkolatiebolaget Spetsbergen. De ga ut nye sedler til 1924/25-sesongen. Da ble det påvist farlig gass i minene, og driften ble stoppet. Selskapet ble kjøpt opp av SNSK i 1933.
- Trust Articugol var et russisk statseid og statsdrevet selskap som kom med egne sedler fra 1931 til 1979. Her er særlig sedlene fra 1931 til 1956 svært sjeldne.
- Green Harbour Kulgrubekompani AS Lewin & Co er svært sjeldne sedler. Disse var nesten utelukkende håndskrvene ed et og annet stempel.
- Island Creek Store Company, styrt av The Arctic Coal Company, ga ut kuponger i 1911 og så i 1915. I 1916 ble selskapet kjøpt opp av SNSK.
- Det eksisterte også betalingsmerker/sedler på Bjørnøya. Sedlene kom i to typer, 1920/21 og 1923/24. Deretter ble det ulønnsomt, og i 1925 ble driften avsluttet.
