Har du hørt om Kongen av Siam-settet? Det er et av de meste ettertraktede myntsettene du kan forestille deg. Og historien er både kort og absurd.
En gang for veldig lenge siden var USA en ung og lovende nasjon, men langt fra den stormakten de er i dag. De hadde brukt de første 30 årene på å unngå krig og å sikre seg kontakter i verden. Fortellingen om kanskje verdens første årssett handler om nettopp dette.
Kongen av Siam og sultanen av Oman
Siam, dagens Thailand, hadde i 1830 kommet seg gjennom mange kriger og konflikter. De var internt styrket, og landet var rikt på mineraler. Det var også en god del rike folk i landet, og flere av dem var nysgjerrige på vesten. Dette gjorde landet fristende for handel begge veier. Dette nye markedet var allerede fristende for briter og franskmenn. USA visste at de måtte komme seg inn på dette markedet.
Oman, på sin side, var en stormakt av en annen verden. Det besto i tillegg til dagens område også av store deler av dagens Tanzania. Dette inkluderte både Zanzibar, Salaam og Mombasa. I tillegg eide de deler av kysten av dagens Pakistan. De drev i stor grad med slavehandel og handel av krydder. De var så rike at de ikke kunne ignoreres. USA måtte også få kontakt med dem.
Diplomatiske prioriteringer
Både senator (og neste president) Martin Van Buren og president Andrew Jackson så behovet for disse kontaktene ri 1833. Det gjorde også sultanen av Oman. Han var oppriktig bekymret for makten britene hadde i området. Amerikansk støtte ville skape balanse i Oman. Sultanen hadde tatt kontakt med den amerikanske handelsmannen Edmund Roberts. Roberts sendte bekymringene videre, og fikk oppdraget. Han skulle i all hemmelighet inngå avtaler med landene han kunne mellom Nederlandsk Øst-India (Indonesia) og Oman.
Vietnam var isolasjonistiske, og hadde lite bruk for amerikanerne. Dette passet deres fiender, Siam. USA og Siam fant fort tonen, og kongen av Siam og Roberts inngikk en gjensidig god avtale. Deretter gikk reisen til Oman, der igjen avtalene gikk raskt.
Gaveproblematikken
Roberts reiste tilbake med gode avtaler både for USA og de to landene. Da han skulle reise tilbake med de godkjente avtalene i 1834, foreslo utenriksministeren at man skulle gi en gave. Roberts svarte at USAs gaver bar kjent for å være «billige, upassende og fornærmende fra et asiatisk synspunkt». Hva skulle man så gi? Roberts hadde selv forslaget. Han anbefalte et myntsett med alle de amerikanske myntene.
Problemet med dette var at i 1834, og mange mynter ble ikke preget. USAs myntverk stoppet pregingen av Eagle ($10) i 1804. Det var få $5 og $2,5 igjen. Dollarmynten i sølv var heller ikke i sirkulasjon.
Raskt ble det beordret et nytt myntsett. For $5 og $2,5-myntene (half eagle og quarter eagle) ble nye mynter preget. Motivet var nytt, såkalt «Classic Head». Dette passet godt med at folk i USA ønsket mynter igjen. Staten hadde ikke monopol på sedler, og mange banker hadde utstedt sine egne sedler med liten reell verdi. Problemet lå i eagle- og dollarmynten. I begge tilfellene brukte man den siste pregede mynten. I begge tilfellene var det 1804. For Eagle-mynten ble dermed den såkalte «Turban Head»-mynten preget. Den er identisk med myntene fra 1804 med ett unntak. Den har et såkalt «crosslet». «Armen», det vil si den horisontale streken på 4-tallet, har en serif. Serif er «avslutninger» på streker, ofte kalt «hender» eller «føtter». Den gamle varianten hadde ikke det.
Dollarmynten var annerledes. Selv om siste pregeår var 1804, ble alle mynter fra 1804 preget med årstallet 1803. Dermed er alle, og det er ikke mange, dollarmynter med årstall 1804 fra 1834.
Myntsettet til millionverdi
Myntsamling ble populært på midten qv 1800-tallet. Samtidig gikk det nedover for Oman. Storbritannia forbød slavehandel, og gjorde det vanskelig for dem å fortsette med det. I tillegg ble Omanen fordelt mellom hans sønner. Rikdommen fant dermed veien til flere. En av dem fikk tak i settet. Dette ble noen tiår senere brutt opp i enkeltdeler. Vi vet at flere av dem endte opp i myntkabinettet til en handelsmann fra Liverpool ved navn Charles A. Watters. De ble videre solgt hver for seg i 1918.
Kongen av Siam beholdt settet intakt. Ettersom dette kan omtales som det første såkalte «proof»-settet, er det ekstremt ettertraktet. Settet ble solgt i 2005 for $ 8,5 millioner.
