, 20. september 2021

Åtte uvanlige fakta som ikke er fakta

Samlerhuset Sparta
Sparta og slaget ved Termopylene er fullt av rykter og misforståelser.

I vårt nyeste innslag i serien «åtte uvanlige fakta» ser vi på etablerte hendelser fra historien som ikke stemmer. Hvilke av disse visste du at var tull?

Har du noen gang hørt en historie som virker nesten for god til å være sann? Eller liker du å gjenfortelle gripende, morsomme eller morbide fortellinger uten helt å vite om de stemmer? Her kan du se hvilke uvanlige fakta som ikke er fakta.

 

THIS IS SPARTA – og en haug med andre

I filmen «300» får vi høre om 300 tapre spartanere som kjemper til døden mot en million ondsinnede persere. Dette er strengt talt ikke heeeeelt sant.

Originalt var det 7000 menn, der bare 300 var fra Sparta. De holdt de 150 000 perserne tilbake en lang stund. Da de ble forrådt av Efialtes, ble flesteparten av de 7000 sendt tilbake for å forsvare grekerne. Det vi vet med sikkerhet er at 300 fra Sparta ble igjen. Det ble også 700 fra Thespia, flere heloter (spartanske slaver) og muligens 400 fra Theben. Thespia er også forbundet med teateret, og mange trodde at de 700 var skuespillere. Det var de ikke, de var tapre grekere som døde sammen med spartanske soldater og heloter. De fra Theben skal ha overgitt seg.

De såkalt «ondsinnede» perserne var de eneste i den tiden som var imot slaveri. I Sparta var det ikke uvanlig å drive med jakt på slaver for å holde dem på plass.

 

Verdens første spillefilm var ikke amerikansk eller fransk

Samlerhuset åtte uvanlige fakta Ned Kelly-filmen var den første spillefilmen
De første filmene var som oftest dokumentarer eller mennekseskildringer. Filmer med handling kom først i 1902, og dette, «The Story of the Kelly Gang» (Historien om Kelly-banden) var den første som varte lenge nok til å kunne kalles en spillefilm.

Definisjonen på «spillefilm» er ifølge Store Norske leksikons definisjon en film på over én time. Og dermed skal vi verken til filmlandene USA eller Frankrike. Heller ikke Tyskland vinner prisen for første spillefilm. I stedet skal vi til Australia! Spillefilmen var filmen «The Story of the Kelly Gang», om lovløse Ned Kelly og hans gjeng. Filmen varte i 60 minutter, og holder seg dermed akkurat innen definisjonen.

«Reisen til Månen» (1902) og «Det store togrøveriet» (1903) regnes som de første filmene med handling, men begge varte rundt ti minutter.

 

La dem spise kake!

Marie Antoinette var svært upopulær da den franske revolusjonen begynte. Hun ble raskt fritt vilt for alle som ville fortelle narrehistorier om henne. Den mest populære var denne: En funksjonær gjør Marie Antoinette oppmerksom på at sulten er så stor at folk ikke har brød. Den uintelligente Marie Antoinette svarer med at «Kan de ikke bare spise kake?». Kortversjonen er da blitt «La dem spise kake».

Problemet her er at denne historien ikke stemmer. Vi vet at filosofen Jean-Jacques Rousseau fortalte historien i 1765 i sine dagbøker, som ble utgitt i 1782. Han hadde hørt historien «for lenge siden», skrev han der. Marie Antoinette var ti år i 1765, og kan umulig ha fortalt historien. Enten fant Rousseau opp historien, eller så var det en gammel fortelling. Marie Antoinette var i det minste uskyldig for dette.

 

Uvanlige fakta om epler

Vi tar to historier i ett, både om Newton og om Adam og Eva. Først Newton:

Du kjenner kanskje til historien om hvordan tyngdekraften ble oppdaget? Isaac Newton satt under et epletre, og fikk et eple i hodet. Han begynte å tenke på hvorfor eplet falt, og kontemplerte seg fram til ideen om tyngdekraften. Mange mener at historien er en røverhistorie, men samtidig mente flere samtidige at han fortalte det til dem. Det vi kan si med sikkerhet, er at han ikke fikk eplet i hodet. Epletreet, som fortsatt står, er lite, og passer dårlig til å sitte under. Denne er altså ikke helt feil, selv om hodet hans aldri ble truffet. Derfor tar vi en ny en.

Hva så om Adam og Eva? Her vet vi at Eva spiste et eple, og dermed ble hun og Adam forvist. Problemet her er altså at det ikke står omtalt som et eple. I det hele tatt er det mye merkelig her. I den nyeste norske oversettelsen sier Gud

«Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

til mannen. Kvinnen er ikke skapt på dette tidspunktet. Som dere legger merke til, står ikke eplet nevnt med ett ord. Så hvor kom eplet inn? Sannsynligvis fra latin. Eple på latin er «malum», som også betyr «ondskap». En mulig feiloversettelse av St. Hieronymus (ca. 342 – 420) kan ha stått bak.

 

Det var ingen konflikt om kvinnelig stemmerett i 1913

Samlerhuset Anders Beer Wilse Anna Rogstad
Anna Rogstad, Norges første kvinnelige stortingsrepresentant. ble valgt inn som vara i 1909, før kvinner flest fikk stemmerett til Stortinget.

Det hender fra tid til annen at det blir påstått at et eller annet parti var imot stemmerett for kvinner i 1913. Nøyaktig hvorfor er noe uklart. Det var på den tiden fem partier på tinget, i størrelsesordenen etter mandater Venstre, Arbeiderpartiet, Høyre, Arbeiderdemokratene og Frisinnede Venstre. Samtlige av disse partiene hadde kvinnelig stemmerett på agendaen. Da saken ble tatt opp, var det enstemmig vedtatt at kvinner skulle få stemmerett på lik linje som menn. Det var ingen diskusjon, ingen motsigelser eller andre avbrytelser. Navnene ble opplest, og alle svarte «ja».

Stemmerett for kvinner kom ikke samtidig for alle. I 1901 fikk kvinner som betalte skatt over en viss sum eller var gift med menn som gjorde det samme, stemmerett. Tre år senere fikk kvinner samme rett ved stortingsvalg. Så, i 1910, ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg.

 

Ingen trodde at jorda var flat

«I gamle dager trodde folk at jorden var flat», er mange av oss fortalt. Problemet er at disse «gamle dager» aldri har skjedd. Vi vet med sikkerhet at de gamle grekerne visste at jorden var rund siden Pythagoras (ca. 570 – ca. 495). Den hellenistiske vitenskapsmannen Eratosthenes (276-195 f.Kr.) målte en svært nøyaktig omkrets rundt jorden. Det at jorden var rund, var rett og slett etablert i gamle Hellas.

Men hva så i middelalderen? Tidlig middelalder var en tid der man brukte tid på å bli overfalt av vikinger og ungarere. Likevel vet vi at Beda den ærverdige (ca. 673-735) skrev at jorden var rund, og at Thomas av Aquinas og Roger  Bacon (begge aktive på 1200-tallet) mente det samme.

Så hvor ble denne myten av? Vel, den ble funnet opp av mennesker som ville at middelalderen skulle fremstå som dum og uvitende. En av de mest berømte tilfellene var at flere i USA fortalte mange intellektuelle at Columbus oppdaget at jorden var rund. Dette var fordi USA ville være det nye og annerledes, og ikke det «gammeldagse» Europa. Samtidig var det mange historikere som ønsket å svekke kirken og organisert religion. Men jordens rundhet var etablert hos alle siviliserte.

 

Australia ble oppdaget lenge før Cook

Vi drar tilbake til Australia. Som mange vet, var James Cook den første engelskmannen som oppdaget… Hawaii. Australia, derimot, var oppdaget av europeere lenge før Cooks tid. Willem Janszoon regnes som den første europeeren som oppdaget Australia, i 1605. Siden da var både spanjoler og nederlendere innom, deriblant Abel Tasman, som oppdaget New Zealand, eller Nieuw Zeeland, som det egentlig het. Selv engelskmenn kom til Australia før Cook. William Dampier kom først tid. James Cook oppdaget derimot Australias østkyst, og fant Botany Bay. Det betydde at takket være ham kunne man bosette Australia, som kjent, med fanger.

 

Denne vitsetegningen ble så ofte gjenfortalt at folk trodde den var sann.

Michelsen ba ikke Bjørnson om å holde kjeft

En av de mest berømte fortellingene rundt unionsoppløsningen i 1905 handler om den handlekraftige Christian Michelsen og den pratsomme rikssynseren Bjørnstjerne Bjørnsson. Bjørnson var i 1905 en skandinavist, det vil si at han ville ha et sterkt Skandinavia. Han ønsket i hovedsak at unionen skulle bestå. Imidlertid innså han til slutt at unionen ikke kunne reddes. Da skal han ha sendt et telegram der det so «Nu gjælder det at holde sammen». Michelsen svarte «Nu gjælder det at holde kjæft». Denne fortellingen ble så ofte gjenfortalt at det er del av norsk historie. Undertegnedes morfar berettet denne historien til meg med begeistring, og han var ikke alene.

Opphavet til historien viste seg å være en vitsetegning i vittighetsbladet «Vikingen», som du ser til høyre. Samtidig traff den så godt at folk fortalte den som om den var sann. Så ofte ble den gjentatt at Bjørnstjerne Bjørnsson selv gikk ut og dementerte den. Han sa at Michelsen aldri hadde bedt ham å «holde kjæft». Deretter la han til at «det ville ikke ha hjulpet likevel».

Historien ble gjenfortalt også i TV-serien «Harry & Charles» fra 2009.