, 9. august 2021

Åtte uvanlige fakta om Napoleon

Samlerhuset Napoleon Bonaparte som keiser

Selv 200 år etter sin død er Napoleon fortsatt kontroversiell. Men hvor mange av disse fakta om Napoleon visste du?

Var Napoleon en brutal diktator, eller frihetens forkjemper? Hadde han flaks, eller var han en av verdenshistoriens beste generaler? Dette er to av mange spørsmål vi ikke skal svare på her. I stedet skal vi prøve å se om vi kan lære deg noen fakta om ham som du kanskje ikke visste.

 

Napoleon var født tre måneder etter at Korsika ble erobret

Napoleon kommer, som kjent, fra Korsika. Øya hadde kjempet for selvstendighet fra Adelsrepublikken Genova i mange år, og erklært seg som republikk i 1755. Genova begynte å bli lei av utgiftene, og avtalte i 1768 at Frankrike skulle ta over. Det ble uenighet om hvem som skulle betale for hva, og franskmennene tolket det dithen at de kunne forsyne seg av øya. Etter mange harde kamper vant Frankrike over Korsika i slaget ved Ponto Novu den 8.-9. mai 1769.

Tre måneder senere, mer eller mindre, ble dermed Napoleon Bonaparte (eller Napoleone di Buonaparte) født i Ajacco. Korsika var under franskmennene, men det var bare i 1789 de formelt ble underlagt Frankrike. Så hvor vidt han var fransk eller ikke er en teknikalitet. I det minste før den franske revolusjonen.

 

Han skrev dårlig fransk

Napoleon Bonaparte var født i Korsika, og snakket og skrev korsikansk og italiensk. Italiensk, det vil si sannsynligvis en genovesisk-korsikansk dialekt av det, var det offisielle språket, selv etter fransk erobring. Først som tiåring begynte han å lære seg fransk, men han snakket med en tykk korsikansk dialekt.

Det i seg selv var ikke så uvanlig. Fransk var snakket av en liten del av befolkningen også i Frankrike. Savoiansk, katalansk, bretonsk og oksitansk dialekt, eller til og med i noen tilfeller språk, dominerte. Problemet var at etter at fransk ble stadig mer offisielt, og etter at Napoleon ble stadig mektigere, ble det viktigere og viktigere å kunne skrive godt fransk. Dette mestret ikke Napoleon, selv som keiser.

 

Han ble et skolelys av nødvendighet

Faren til Napoleon, Carlo di Bounaparte, var en trivelig kar, men ikke særlig flink med penger. Da han døde, ble det enda trangere. Det var rett og slett ikke tid for Napoleon å ta sin utdannelse på normert tid, to år. Dermed måtte han prøve å få det til på ett år. Vår mann ble dermed den første fra Korsika som fullførte militærskolen  Paris.

Napoleon ble eksaminert i Pierre-Simon Laplace, et multigeni innen matematikk, ingeniørteknikk, fysikk og en rekke andre fag. Dette kom sannsynligvis svært godt med ettersom Napoleon brukte matematikk og fysikk mye som artillerigeneral.

 

Han hadde mange kallenavn

Napoleon Bonaparte ble særlig kjent som «den lille korporal». Høyden hans, som vi kommer tilbake til, kan ha vært grunnen til kommentaren, men Napoleon hadde aldri en så lav grad som korporal. Noen mener at grenaderer (granatkastere) kalte ham det som begeistring for hans innsats ved slaget ved Lodi. Der skal han ha siktet og ladet kanoner, noe som vanligvis var jobben til en korporal. Det er dessverre ingen samtidige kilder til verken denne eller andre forklaringer.

Men det var altså ikke det eneste kallenavnet han hadde. Han var sterkt mislikt av britiske myndigheter, som kalte ham Boney, en vulgærforkortelse av navnet. I tillegg var han «Djevelens favoritt» og «Europas mareritt». Lord Byron likte ham godt, og kalte ham mange mer positive ting, der iblant Leirens gud (altså han som skaper ting) og Ørnen. I Frankrike hadde han stort sett positive kallenavn, deriblant Totalentreprenøren(Le Général Entrepreneur) og Skjebnens mann.

 

Da Frankrike ble angrepet, hadde han stukket av til Korsika

Den franske revolusjon ble i de første to årene møtt med et skuldertrekk fra europeiske monarker. Ludvig XVI hadde få venner, og Marie Antoinette færre. I tillegg var det bra for de fleste at Frankrike ble svekket. I 1792, derimot, forandret alt seg, og flere mektige land erklærte Frankrike krig. For den franske revolusjonen, som Napoleon ble en ivrig tilhenger av, var det viktig å ha gode generaler. Men en av de beste var ikke engang i landet, han var i Korsika. Og historien blir merkeligere.

Det var Pascuale Paoli som kjempet mot Frankrike og for selvstendighet rett før Napoleon ble født. Napoleon beundret Paoli, men beundringen var ikke gjengjeldt. Da de to kom til Korsika var de vekselsvis på samme side, mot hverandre, forrådte hverandre og kjempet mot en felles fiende. Selv om Napoleon hadde fått lov til å dra for å støtte de franske styrkene mot opprør, var han også på opprørssiden. Det hele er veldig komplisert.

Til slutt ble det farlig for Napoleon på hjemøya, og han dro til Toulon. Hvilket drar oss over til…

 

Napoleon bemerket seg ved å klage på sine overordnede

Samlerhuset Napoleon Toulon
Napoleon ved Toulon etter at de inkompetente overordnede ble erstattet.

Napoleon ender altså opp i en i en av de mange kystbyene på den franske riviera. Toulon hadde en stor havn, og de ble ofte brukt av den franske marinen, med halvparten av skipene deres der. Imidlertid gjorde Toulon, Marseille og Avignon opprør, og Toulon inviterte den britiske og den spanske marinen inn i havnen. Marseille og Avignon ble bekjempet, men general Dommartin ble så skadet at han ikke kunne lede angrepet på Toulon, som var den vanskeligste byen å ta.

Dommartin foraktet Napoleon, og Napoleon likte ikke Dommartin heller, men det fikk så være. Verre for Napoleon var at han opplevde at mange overordnede offiserer var inkompetente. Napoleon hadde fått posisjonen takket være at han var kompis med lillebroren til Frankrikes de facto diktator Maximilien Robespierre. Han klaget videre på offiserene, og fikk dermed lov til å fullføre sine planer.

Med frie tøyler brukte Napoleon tiden til å omorganisere artilleriet og snu alt til Frankrikes fordel. I desember 1793 falt Toulon, og britene måtte rømme. Dette var en stor seier for republikken og ikke minst for Napoleon, som nå ble berømt i hele Frankrike.

 

Høyden hans diskuteres fortsatt

Napoleon invaderte halve Europa. Han innførte liberale ideer og fjernet føydalisme og slaveri i alt annet enn navnet. Han førte også blodige kriger, og skattet erobrede områder hardt. Han er kontroversiell. Det mest kontroversielle med ham er nok likevel ikke hans ettermæle.

Det er hans høyde. Den engelske satirikeren Gillray elsket å tegne Napoleon som liten og hissig. Dette ble en etablert sannhet, og Napoleon mente at Gillrays karikaturer gjorde mer skade enn et dusin generaler. Det som gjør det hele merkelig, er at i de fleste tegningene før 1803 er Napoleon av vanlig størrelse. Størrelsen var åpenbart propaganda. Den kan ha ført til begrepet «napoleonkonpleks» der kortvokste mennesker blir raskere sinte på grunn av mindreverdighetskompleks. Dette begrepet er avvist av legevitenskapen, men ikke før det er blitt et etablert begrep i dagligtalen.

Så hva med høyden hans? Tradisjonelt påpekes at det var en blanding mellom den franske og den engelske målenheten fot. Den franske var større, og dermed ville fem fot være mye mer i Frankrike enn i England. Problemet med det var at Napoleon ikke brukte fot og tomme, men meter. Under ham ble desimalsystemet innført både på mynter og målenheter. Da engelskmennene målte ham i 1821, etter at døde, målte han 5 fot og 7 tommer, eller rett over 170 cm. Dette var litt over gjennomsnittshøyden for franskmenn, men litt lavere enn folk av høy byrd. Wellington var 178 cm. Nelson var 165. Så Napoleon ligger altså mellom de to store engelske heltene. Og det er altså dersom man stoler på det.

 

Han var fryktet lenge etter sin død

Napoleons revolusjonære ideer ble fryktet av hele Europas elite. Da han var på et skip som lå utenfor Portsmouth, betalte engelskmenn en formue for å få sett ham og kanskje snakke med ham. Britiske myndigheter var rett og slett livredde for at selv en fengslet Napoleon var så farlig at hans nærvær kunne skape revolusjonære tendenser. For å være på den sikre siden, sendte de Napoleon til den fjerntliggende øygruppen St. Helena i Atlanterhavet.

Det er ingenting mot hvor redde Frankrikes konger var. For Napoleon døde i 1821, og i testamentet ønsket han å bli begravet «ved Seinens bredder». Dette ønsket virket enkelt, men det var det ikke. Det var fortsatt mange som var lojale mot Napoleons ideer, disse ble kalt bonapartister. Disse ønsket å erstatte gammeldagse konger med et ungt og moderne keiserrike igjen. Det å ha Napoleons levninger i Paris kunne bli et viktig symbol, fryktet kongene. Det tok derfor nitten år før Napoleons levninger til slutt kunne komme tilbake til Paris.