Amerikanske mynter har en helt egen historie. Men også disse har sine særegenheter.
Amerikanske mynter har aldri vært offer for merkelige brøker. Der for eksempel norske mynter var delt inn i at det gikk 120 skilling på en daler i unionstiden eller to og en halv krone på samme verdi i dansketiden, har amerikanerne alltid holdt seg til titallssystemet. De har også stort sett preget mynter i en moderne tid med en viss form for industrialisering. Likevel er det flere uvanlige fakta vi bør ta opp likevel.
Amerikanske mynter er en europeisk smeltedigel
Som nevnt over, er amerikanske mynter delt inn etter titallssystemet. Dette var et russisk fenomen. Et trekk som er svært typisk USA er den kvinnelige personifiseringen av friheten, Lady Liberty. Dette er opprinnelig den romerske frihetsgudinnen Libertas, hun som ga slavene frihet og en topplue (frygisk lue) og en stokk. Libertas dukket opp på 1700-tallet i Storbritannia, der hun ble slått sammen med Britannia, symbolet for Storbritannia. Under USAs uavhengighetskrig ble Libertas «ren» igjen, det vil si at de britiske trekkene forsvant. Imidlertid var vi ikke ferdige der. For landet som virkelig trykket det kvinnelige symbolet på frihet med en frygisk lue til seg, var Frankrike. Og mens tidligere varianter viste henne med en lue på stokken, hadde den franske varianten, fra 1792 av «Marianne», luen på seg. Amerikanske mynter hadde nettopp denne utviklingen fra lue på stokk til lue på hodet, les fra engelsk til fransk inspirasjon.
Selve dollarmynten var inspirert av den spanske peso, som tilsvarte 8 real. Det er grunnen til at 25 cent ble kalt «two bits», altså to real. Amerikanere har problemer med å bruke ordet «real» seriøst som mynt. Navnet «dollar» er en anglifisering av thaler, som altså kom fra Joachimsthal i dagens Den tsjekkiske republikk. Språket er altså tysk, men har sannsynligvis gått via de nederlanske «daalder» før det ble til «dollar».
Så vi har romersk, tysk, spansk, fransk, britisk og russisk inspirasjon hittil. Ikke verst for en mynt.
Dollarmynter ble droppet på grunn av spekulasjon
Da amerikanske mynter ble preget for første gang i 1794, var dollarmyntene basert på de spanske peso-myntene. Problemet var at det var 20 milligram mer sølv i dollarmyntene enn i pesosene. Enda dette ikke virker så mye, så teller alt i store mengder, som Depeche Mode engang påpekte. Dette medførte at det ble stadig mer populært for spekulanter å kjøpe spanske pesos, veksle dem inn i amerikanske dollar for en til en, og så smelte om de amerikanske myntene og kjøpe nye pesos. I tillegg var sølvet ofte brukt i handel med østasiatiske stater, der sølv var svært etterspurt.
Siden det var så få mynter som forble i USA og siden det var større etterspørsel etter vekslepenger, valgte staten i 1804 å slutte med sølvdollar. Det holdt til 1836.
Amerikanske mynter kom tilbake med en administrativ feil
Selv om sølvdollar aldri var spesielt populære i øst, ble den stadig større delen vest i USA. Det ble etter hvert behov for å gjeninnføre dollarmynten. Men dette skulle gå sakte, og det skjedde faktisk som en «gave» til østlige konger. En diplomat ble pinlig berørt over de beskjedne gavene de hadde med til kongen av Siam (dagens Thailand) og sultanen av Muskat (omtrent Oman). I den anledningen ble nye sølvdollar preget. Disse ble imidlertid ikke preget med nytt mønster eller nytt årstall. De skulle se ut som om de var preget i det siste pregeåret til den gamle sølvdollaren, 1804.
Problemet med dette var at myntene fra 1804 ble preget med året 1803. Det betyr at de eneste myntene med året 1804 var disse myntene, og 1804-myntene er blant de mest sjeldne myntene i amerikansk mynthistorie.
Frimerkemynten med stereotypisk fortelling
USA var veldig glad i titallssystemet. I tillegg til at de hadde dollar, hadde de også gullmynten eagle, som tilsvarte 10 dollar. Denne ble delt opp i double eagle ($20), half eagle ($ 5) og quarter eagle ($ 2,5). Det som derimot virket litt rart, var da det dukket opp en $3-mynt. Dette var sannsynligvis en forfølgelse av 3 cent-mynten fra 1851. Den noe merkelige summen skyldtes at et frimerke kostet 3 cent.
I 1854 kom altså en gullmynt verd 3 dollar. Hvorfor i all verden, kan man spørre seg om. Kanskje det skyldtes muligheten til å kjøpe 100 frimerker? Den noe merkelige summen varte helt til 1889, men ble aldri gjentatt. Motivet var også et ganske typisk trekk fra tidlig amerikansk fortelling. Dette handlet om «indianerprosessen», en typisk svært vakker jente som ofrer seg for å redde enten familien eller en hvit fange. Det mest kjente eksempelet på dette er Pocahontas, og dette er grunnen til at hun som oftest framstilles langt eldre og vakrere enn samtidige kilder forteller.
Nettopp dette «indianerprinsesse»-motivet ble brukt på både 3-dollarmynten og 1-dollarmynten. Her hadde hun trekk som ble regnet som pene, europeiske trekk. Den amerikanske urbefolkningen ble ikke avbildet slik de så ut på mynt før 1908, men vi kommer tilbake til det. Vi kan legge til at i tillegg til tredollaren, ble også en endollar i gull preget i samme år, altså 1854-1889.
Skandalen da amerikanske mynter luktet på en myntunion
Det blir merkeligere, fordi selvfølgelig blir det det. I 1879 ble det preget en 4 dollar, på folkemunne kalt Stella. Nå, der 3 dollar i seg selv var rart, var 4 dollar svært merkelig. Forklaringen var imidlertid naturlig. USA snuste på å bli med i Den latinske myntunionen. Dette var en union der man kunne bytte gullmynter over grensene. Den amerikanske 4-dollaren ville ha tilsvart den svært mye brukte 20-franc-mynten til Frankrike. Enkelte av disse myntene ble preget som et prøvepreg, mens andre ble solgt for kostpris til utvalgte politikere. Det fantes to varianter, et med løst hår, designet av Charles Barber, og med oppbundet hår, designet av George T. Morgan.
Vi skal ikke gå inn på grunnen til at USA valgte ikke å gå inn i Den latinske myntunionen. Det krever en forståelse av forskjellen mellom bimetallisme og gullstandard som vi hopper over i denne omgang. Det som er viktig, er at Senatet stemte imot myntene. Myntene ble dermed ikke preget igjen.
Det fantes derfor svært få mynter, men uforholdsmessig mange av de svært få myntene dukket opp på smykker for bordell-bestyrerinner i Washington DCs mer beryktede bordeller. Mange politikere hadde et forklaringsproblem.
In God We Trust – In Your Face
Begrepet «In God We Trust» stammer fra midten av 1800-tallet. Det er en blanding av flere liknende kommentarer, kanskje mest kjent er Francis Scott Keys dikt «Defence of Fort M’Henry» (1814), som etter hvert ble til USAs nasjonalsang.
Det var imidlertid først under den amerikanske borgerkrigen at dette ble et politisk ordtak. Det var nordstatene som brukte det, for å gi inntrykk at Gud var på deres side. Det var også da, i 1861, at en prest fra Pennsylvania ville ha dette på mynten «for å hindre spredningen av hedendom». Alle i nordstatene visste at dette var propaganda for dem. Likevel var det først i 1864 at den første mynten med «In God We Trust» ble preget. I 1865, i borgerkrigens siste år, ble mottoet preget på dollarmyntene.
Sørstatene tapte som kjent krigen, og måtte legge om til en mer moderne og lønnsom økonomi. Nordstatene var på ingen måte tilgivende overfor sine gamle fiender, og denne mynten var ekstra salt i såret. Selv om de store myntene fra 1866 av ellers var identiske med de tidligere myntene, måtte det ha vært en ekstra fornærmelse for sørstatene å bli påminnet om deres tap hver eneste gang de brukte en dollar.
Antikke forbilder for flott mynt
Theodore Roosevelt er litt av en president. Han var opptatt av det meste, inkludert hvordan mynter skulle se ut. For ham var de vakreste myntene de greske myntene som hadde høy profil. Dette gjelder blant annet den berømte uglemynten fra Athen og Aleksander den stores gullmynt, begge med en markant høy relief. Dette ble starten på $20-dollaren som ble designet av Augustus Saint-Gaudens.
Saint-Gaudens var selv del av en kunsterisk bevegelse kalt amerikansk renessanse. Kunstnerne mente at USA var den naturlige etterfølgeren av den greske kunst, den romerske politikk og renessansens humanisme. De hadde derfor mye som viste tilbake til disse tidene i sine kunstverk. Saint-Gaudens selv var en skulptør, og Roosevelt likte ham så godt at han anbefalte kunstneren til å prege mynter. Saint-Gaudens’ helse var skrantende, men han fikk til slutt fullført mynten. Den hadde svært høy relief, og viste Lady Liberty, altså frihetsgudinnen, i helfigur og forfra. Dette var svært uvanlig, siden hun nesten alltid var avbildet på siden, og som oftest bare hodet eller sittende.
Mynten regnes i dag blant de fineste amerikanske myntene, og ble et selvsagt motiv da amerikanerne preget rene gullmynter fra 1986 av. Per juli 2021 er også denne mynten, da 1933-varianten, verdens dyreste mynt.
Amerikanske minnemynter er kaotiske
Minnemynter er mynter som minner en hendelse, en person, en institusjon eller et sted. Skal man være pinlig nøyaktig, og det er vi jo her, er den første minnemynten under disse kriteriene en quarter eagle ($ 2,5) fra 1848 med CAL på. Dette er ellers en helt vanlig quarter eagle, men den minnes altså gullrushet i California, som altså startet i januar 1848. Så dermed blir det en av minnemyntene med kortest tid fra anledningen som skulle minnes til mynten.
Tradisjonelle lister opererer med minnemynten for 400 årsmarkeringen siden Colombus oppdaget Amerika. Det er også den første gangen en historisk person ble preget på mynt. Kort etter kom dronning Isabella. Problemet med disse er at de er i utgangspunktet kommersielle, preget for å dekke utgiftene ved Chicagos verdensutstilling. Myntene kostet det dobbelte av valøren. Den første minnemynten som ble preget bare for å hedre en person var Lafayette-mynten, som viste den første amerikaner, George Washington, sammen med den franske general Lafayette. Det vil si, denne var egentlig preget for å sette opp en statue av general Lafayette. Deretter fulgte en rekke minnemynter som skulle finansiere prosjekter som sjelden eller aldri ble noe av fordi pengene forsvant på veien i grådige menns lommer eller til administrasjon. Det tok imidlertid fram til 1932 at den første minnemynten beregnet til sirkulasjon ble gitt ut. Den mintes George Washingtons fødselsdag 200 år tidligere.
