I går, 28. april 2021, gikk Michael Collins bort, 90 år gammel. Mannen var en institusjon i USAs og verdens historie, og han bidro også til designet av en helt spesiell mynt.
Michael Collins har den tvilsomme æren av å være den minst kjente av de tre astronautene som tok den første turen til månen. Han landet aldri på månen, men kjørte rundt himmellegemet 30 ganger mens han ventet på de andre to. Han sto også bak et svært flott og veldig fredlig emblem som de fleste av oss kjenner igjen.
Hvor ble det av Michael Collins i alt mylderet?
I 2005 kom Johan Harstad ut med boken «Buzz Aldrin – hvor ble det av deg i alt mylderet». Hovedpersonen identifiserte seg med verdens evige «toer», den som bare gjør jobben og ikke får noe oppmerksomhet. I realiteten hadde Michael Collins vært et bedre navn. Michael Collins var aldri først. Han var den fjerde mann og den tredje amerikaner som gikk ut i verdensrommet utenfor sitt romskip. Han gjorde dette før Buzz Aldrin, og Neil Armstrong gjorde det aldri, ser man bort fra på månen. Han var den andre mannen som reiste rundt månen, etter John Young fra Apollo X. Han var i det minste med i den første reisen som skulle lande på månen.
Han pensjonerte seg året etter at de landet, og jobbet blant annet som direktør for National Air and Space Museum, et av verdens mest besøkte museer. Han fikk også jobb i det anerkjente Smithsonian. Likevel ble han langt fra glemt. Allerede i 1970 kom den etter hvert så legendariske gruppen Jethro Tull ut med sangen «For Michael Collins, Jefferey and Me» om hvordan det føles om ikke å passe inn. Collins har, i motsetning til de to andre, gjort beskejdent med opptredener, noe som passet med hans personlighet. Han omtalte seg som litt av en einstøing.
Internasjonal og fredelig symbol
Collins hadde også et kunstnerisk talent. Det var han som sto bak emblemet som ble brukt til Apollo 11, og som vi alle husker. Alle visste at denne turen skulle til månen, og det var all mulighet til å slå seg på stortromma. Likevel var dette ikke den retningen de valgte. Den amerikanske ørnen er riktignok med på bildet, og dette ga navnet til landingsmodulen. Likevel var dette ment som et fredelig ærend. Ørnen fikk først en olivengren i nebbet, men det ble observert at klørne virket for «krigshissende». I stedet ble olivengrenen flyttet til klørne, som da ble trukket inn. Jorden i bakgrunnen viser riktignok USA, men for det meste viser den det blå Atlanterhavet.
Symbolet er nesten like viktig for hva som mangler. Rent formelt skulle for eksempel skyggen dekke nedre del og ikke venstre. Det ville betydd mer USA og mindre hav. Dette ble ikke gjort. I USAs rikssegl har ørnen piler (krig) og olivengrener (fred) som et symbol på Senatets evne til å erklære krig. Her ble pilene igjen på jorden, mens freden kom ut i verdensrommet. Desusten mangler fargene hvit (utenom ørnen og månen) og rød. Dette er ikke USAs farger. Heller ikke navnet til astronautene står. Bakgrunnen er veldig enkel. Dette er ikke USAs reise til månen, det er menneskehetens. Valget av gult og blått ble gjort med vilje, men det er ikke sikkert at det har noen betydning. De valgte også å skrive 11, og ikke «eleven» eller «XI» for å gjøre det hele internasjonalt. Alle visste at dette var en hendelse av verdenshistorisk betydning.
Med på den siste store dollarmynt
Dollar var opprinnelig sølvmynter, men disse var ikke spesielt populære. Sølvverdien var sjelden over 70 cent i vedi, og etter 1934 ble ikke dollarmynter preget i det hele tatt. På 1960-tallet gikk sølvprisen opp noe drastisk, og folk etterspurte sølvmynter. Sølvmyntene forsvant fra bankene, som vekslet ut med tap (verdien var nå på $1,29), og det var nesten ikke sølvmynter på markedet. Først i 1969 ble det politisk enighet å preget nye dollarmynter. Disse skulle ære nylig avdøde president og general i andre verdenskrig, Dwight D. Eisenhower.
Reversen ble tidlig bestemt å være til ære for Apollo 11-mannskapet og reisen til månen. Dermed ble Michael Collins’ design hentet fram igjen. Ettersom dette var en mynt, var de vanlige tegnene med, som USAs motto «E Pluribus Unum». Men her fikk det hele en annen klang: «Ut av mange, én» tregnte ikke å bety at USA var det som samlet mange folkeslag. Det var reisen til månen som samlet oss som mennesker i en tid der vi trengte et symbol på enhet.
Og det var altså Michael Collins som sto bak dette symbolet. Hvil i fred, det er deg vel unt.
