Det norske kongehuset har en viktig og samlende funksjon i Norge. Men hvor mye vet du om dem? Kan vi overraske deg med et par fakta du ikke visste om dem?
Vi har nylig lagt ut en quiz om kongehuset, men dersom du ikke liker quizer eller vil vite mer, har vi samlet opp litt mer her. Les deg opp på litt uvanlige fakta om kongehuset!
Dette er del av en serie om «åtte uvanlige fakta» som vi har. Du kan lese flere slike her.
Det norske kongehuset større på Instagram enn politikerne
Det norske kongehuset (@detnorskekongehus) har over 222 000 følgere per mai 2021. Det er mer enn de tre største kandidatene til å bli Norge statsminister (Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum) tilsammen! Det hører med til historien at det virker som om Solberg er den eneste som satser på mediet,. Vedum har per dags dato ikke kommet over 3000 . Nå har ikke kongehuset på langt nær den største kontoen, men nesten en kvart million følgere må kalles akseptabelt.
Kongehuset har for øvrig 267 000 «liker» på Facebook.
Signing samme dag -nesten
Kong Haakon VII ble konge av Norge den 25. november 1905. Likevel tok det helt til 22. juni 1906 før han ble kronet. Det ble slutten på en og begynnelsen på en annen tradisjon.
Det ble slutten på kroning, da ritualet ble avskaffet i 1908. Mange oppfattet ritualet som oppstyltet, og dessuten er kongens makt ikke gitt av Gud, men av folket. Likevel ønsket kong Olav V å få kirkens velsignelse i sin kongegjerning, og fikk dermed innvilet signing. Og her viser vi begynnelsen på en annen tradisjon, rundt slutten av juni. Olav V ble signet samme dato, 22. juni, i 1958, selv om han ble konge 21. september 1957. Harald V ble konge 17. januar, og signingen 23. juni 1991. Mens kroningen av Haakon falt på en fredag, måtte signingen, ettersom det var en religiøs handling, falle på en søndag. Og i 1991 var 22. juni en lørdag.
Det var ikke noen liknende tradisjon før unionsoppløsningen, skjønt kongene ofte ble kronet i Sverige en eller annen gang i mai.
Det norske kongehuset er tredje dyrest i Europa – men egentlig ikke?
CNN laget en oversikt over de ti mest vesentlige kongehusene i Europa, og der er Norge tredje dyrest. Vi er likt med Nederland på $ 49 millioner ifølge undersøkelsen fra mars i fjor. Problemet med dette er at man sammenlikner, som det heter, epler og pærer. For eksempel er Liechtenstein nederst fordi de ikke finansierer sin fyrste, men til gjengjeld er det å snu ting på hodet. Liechtensteins monark eier så godt som hele landet, og har også store områder utenfor. I tillegg er Norge drevet strengt ikke-kommersielt. Svenskekongen tjener for eksempel penger på museumsdrift på de kongelige eiendommene. Besøker du Oscarshall eller Slottet, går pengene til staten, ikke til kongefamilien. Av de 14 millionene som går til kongefamilien og de 11 som går til kronprinsfamilien, forventes det at deler av det går til oppussing og vedlikehold. Ifølge danske nyheter får altså Danmarks dronning nesten 90 millioner danske kroner i apanasje på egen hånd i 2021. I den samme saken står det at kronprins Frederik får 21,6 millioner danske kroner, som tilsvarer 29 millioner norske. Det er mer enn kongefamilien og kronprinsfamilien til sammen.
Så hvor dyre er egentlig kongehuset? Si det. Men det kan være lurt å vise skepsis til sensasjonalistiske overskrifter.
Folkeavstemningen om monarki var både imponerende og skuffende samtidig?
Det norske kongehuset ble innført etter folkeavstemning den 12. og 13. november 1905. Oppmøtet var på 75,3 %. Dette var klart større antall enn de som stemte i stortingsvalget i 1903 (52,56 %) og 1906 (61,07 %). Så hvorfor er dette likevel skuffende? Vel, dersom vi går baklengs fra stortingsvalget i 2017, må vi helt tilbake til 1927 for å finne en lavere valgdeltakelse enn 75,3 %. Det var riktignok nære et par ganger (2001 var det på 75,48 %), men valigvis lå det godt foran.
En av grunnene til at forskjellene er så store kan skyldes at allmenn stemmerett for menn ble innført i 1899. Det som kan ha skjedd, var at partiene ikke talte til sine nye velgere, som dermed ikke møtte opp. Folkeavstemningene om uavhengighet og monarki var derimot langt viktigere for folk flest.
Harald har et etternavn – og det er langt?
Konger har som kjent ikke egentlig etternavn, men de har slektsnavn. Slektsnavn handler om hvilken familie de kommerfra. Det norske kongehuset springer ut av det danske, som igjen har slekt fra Nord-Tyskland. Det betyr at Harald V egentlig altså er Harald Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Vi sier egentlig, men dette fyrstehuset blir ikke trukket fram særlig ofte. Det har som hovedfunksjon å huske hvor nær i slekt alle i kongefamilien er. Og apropos:
Dette er slektskapet mellom de forskjellige kongehusene
Harald V er fetter på morssiden av ekskong Albert II av Belgia, som abdiserte i 2013, men fortsatt (per mai 2021) lever. Han er også tremenning av Elizabeth II av Storbritannia og Margrete II av Danmark. I tillegg er han faktisk også tremenning med seg selv! Alexandra og Edward VII var gift, og de slektet på hver sin side ned til både Haakon VII og Maud. Harald er dremed tremenning med tre regjerende monarker. Forholdet mellom Harald og Gustav XVI er komplisert, men kortversjonen er at kronprins Haakon er firmenning med svenskekongen. Og altså tremenning med den nåværende kongen av Belgia.
Nederlands kongefamilie har holdt seg utenfor både danske, svenske og britiske monarker i så lang tid at det er lite å snakke om av direkte familie. Det samme gjelder Spanias kongefamilie og fyrstehusene i Monaco, Luxembourg og Liechtenstein. Med andre ord er det nok av muligheter for Norges kongefamilie å gå tilbake til å gifte seg med kongelige igjen om ønskelig.
Det er hele 43 fugler avbildet i Fugleværelset?
Fugleværelset er et av de rommene som oftest brukes til å ta bilde av besøkende og av kongefamilien. Det er friskt, det er lyst og det er fullt av fugler. Det er faktisk hele 43 fugler i fugleværelset, og da har vi ikke engang tatt med sommerfuglene. Av disse er havørnen den største, og den er i midten av taket. Andre arter er lirype, låvesvale, linerle, varsler, måltrost, rødstjert, konglebit, grankorsnebb, dompap, gråspurv, gulspurv, skjære og kråke. Det er verd å legge merke til at kongeørnen glimrer med sitt fravær.
Olav V og Harald V har fire OL-opptredener mellom seg?
Både Olav V og Harald V har stilt opp i OL i seiling. Olav V vant til og med gull i 6 meter. Harald V stilte opp i hele tre OL, i 1964, 1968 og 1972, der han hadde en åttendeplass fra 1964 som beste resultat. Til gjengjeld lyktes Harald i å ta VM-gull i seiling, mens Olav måtte nøye seg med to bronsemedaljer, om enn han var nesten 73 da han tok sitt siste.
