Konseptet minnemynt kan virke som en moderne affære. Det er det langt fra. Tradisjonen rundt minnemynt er en av de eldste numismatiske tradisjonene vi har.
Kanskje du har lagt merke til disse myntene som ærer at noe skjedde eller noen ble født for 150 år siden. Kanskje du også har lurt på hvorfor en slik minnemynt i det hele tatt blir preget. Svaret ligger i tradisjon, kultur og tilgjengelighet.
Minnemynt nesten så gamle som historien selv
De første myntene æret guder eller personifiseringer. Det var den zoroastriske oksen eller de greske gudene. Deretter kom dyr som Aeginas skilpadde, Athens ugle og Korints Pegasus. Men kort tid etter kom det mynter som mintes spesielle anledninger. Nøyaktig når den første kom, vet vi ikke, men på 300-tallet f.Kr. vet vi at heltedåder fra de olympiske lekene ble hyllet. Bilder av brytere eller hesteryttere forteller om helter innen sporten som gjorde ære på byen de kom fra.
Når det gjelder propaganda på mynter, er det vanskelig å se bort fra romerne. Deres minnemynter mintes gjerne historiske og til dels mytologiske fortellinger. Noen knyttet familien sin til Romas grunnlegger Romulus eller hans forfar, Aeneas. Andre likte å minne om da Romerriket ble republikk ved å styrte kongen – noe selvfølgelig en av myntmesterens forfedre sto for. Romerske mynter er så fulle av minner at det er vanskelig å unngå å få øye på noen.
Det var imidlertid ikke de siste. Praksisen med minnemynter til ære for slag, konger eller andre hendelser der de rike og mektige kom best ut av det har fortsatt til dags dato.
Minnemynt blir mer folkelig
Dagens minnemynter har en langt nyere dato. Som mye annet kan de knyttes til den franske revolusjonen. Det var da befolkningen gikk over fra å være rene undersåtter til å bli borgere. Denne forskjellen betydde at makten måtte frykte og lytte til folket heller enn å fortelle dem hva de skulle mene. Motivene ble nå mer fokusert på felles verdier. Den franske gullmynten fra 1871 av var for eksempel preget med et motiv fra en sølvmynt fra den franske revolusjonen: Grunnlovens skytsengel. Dette motivet er stappfult av republikanske symboler, og kom altså ut året etter at republikken, den tredje, ble gjenopprettet.
I Norge har nettopp slike minnemynter til ære for folkelige symboler vært mer dominante. Det selvstendige Norges første minnemynt æret unionsoppløsningen fra året før. En spesiell variant ble preget til ære for grensevakten. Deretter var det Grunnloven 100 år, Grunnloven 150 år, frigjøringen 25 år og så videre. Institusjoner som Posten og Hæren ble æret, men også utvandringen til Amerika. Dette var folkets verdier. På 2000-tallet ble også personer hyllet, både på edelt metall og sirkulasjonsmynter. Det ble også sportsevenementer som OL, Sykkel-VM og ski-VM.
Daglige påminnelser om historien
Norge er et land som identifiserer seg sterkt med historien. Det å forstå Norge uten å forstå grunnloven 17. mai 1814 eller den fredlige unionsoppløsningen i 1905 er vanskelig. Norge består også av en rekke individer som har vært med på å bygge opp om identitetet vårt. Munchs sterke malerier, Griegs gripende musikk, Ibsens verdensberømte stykker og Ole Bulls virtuose fiolinspill er ikke bare stort for sin egen del, de er del av beretningen om Norge.
Problemet er at ikke alle er like opptatt av eller har like stor mulighet til å se maleriene, høre musikken eller se stykkene. Det er her myntene kommer inn. En minnemynt beregnet for sirkulasjon kan nå hele Norges befolkning. Når det er et jubileum eller en markering å ta hensyn til, er det lite som forteller om dette like sterkt som en minnemynt. Det er derfor det ligger en byrde på skuldrene til desom velger motiver. Minnemyntene har talt samenes sak i 2017, snakket om gleden med tur i 2018, hyllet stemmerett for alle i 2013, gjort ære på Gustav Vigeland i 2019 og fokusert på Hans Nielsen Hauge i 2021.
En minnemynt er en viktig og spennende tradisjon – rett og slett et lite stykke Norge.
