Vikingmynter er ikke alltid det de gir seg ut for å være, noe vi oppdaget da vi fant en irsk vikingmynt på auksjon. Det viste seg at ikke alle vikingmynter er ærlige.
Vikingmynter med Olav den ukjente
Har du hørt om den irske vikingkongen Olav Siggtryggson? Hvis ikke, er du ikke alene. Det hadde nemlig ikke vi heller. Forundringen var derfor stor da en mynt med referanse til denne kongen dukket opp på en tysk myntauksjon nylig. Og til å være en øyensynlig uhyre sjelden mynt fra en tidligere så godt som ukjent vikingkonge var utropsprisen ytterst lav, kun 50.000 kr (5.000 euro). Mistenkelig lav, skulle det vise seg.
I auksjonshusets beskrivelse ble det henvist til at omskriften på mynten viste at myntmesterens navn var ODA. Kongens navn var betegnet ANLF CVI. Auksjonshuset mente at mynten var slått i Dublin, men tillot seg å sette et lite spørsmålstegn bak dette. I likhet med skandinaviske vikinger kopierte irske vikingene mynt-motivene til engelske konger, og ofte kopierte de også omskriften, herunder et pregested langt unna der deres imiterte mynter ble slått.
ANLF er en kjent skrivemåte for Anlaf, som var navnet Olav «den hellige» Haraldsson, Olav Tryggvasson og den svenske Olof Skötkonung bar i sin samtid. Vår omskriving er av senere dato.
I auksjonskatalogen referere auksjonshuset til omsetning av en tilsvarende mynt, gjort av et anerkjent auksjonshus i USA i 2008. Denne omsetningen i 2008 refererte seg til salg av en annen mynt angivelig utgitt av den samme vikingkongen, Olav V Siggtryggson..
Unik i sitt slag
Mynten hadde samme omskrift ANLF CVI. Oda var nok en gang myntmester, men her var myntpregestedet oppgitt til DNLNVF.
Det velrennomerte auksjonshuset i USA hadde beskrevet denne mynten slik:
One of the greatest rarities of the Anglo-Saxon and Viking coinages. Probably struck at Dublin. Not listed in either North or Spink, this Anlaf is that rare. He was killed, as an invader, on his way to Rome. This coin, closely similar to Cnut’s pointed-helmet type, is the only known specimen in Anlaf’s name. Similar coins in Roth, BNJ, volume. 6 (1909), p. 55, which even then cited their great rarity. No other coins are known of this king!.
Estimated Value $25,000 – 30,000
Kort sagt var den så sjelden at de anerkjente auksjonshusene aldri hadde omtalt mynten. Ingen annen vikingmynter er kjent av denne kongen, skriver de også. At det så skulle dukke opp en ny mynt 12 år senere av samme konge kan skje. Men om det finnes en eller to mynter av en konge er det uansett en ekstrem sjeldenhet.
Mynten som ble solgt i USA gikk for 36.200 dollar. Det er vel 300.000 kr etter dagens kurs. Hvorfor ble da den andre mynten av denne kongen, lagt frem for salg i Tyskland tolv år senere, tilbudt med startpris på kun 50.000 kr? Mynten var av litt svakere kvalitet, men noe skurret likevel med prisen.
Vikingmynter fra en ikke-konge
Hvem var så denne Olav Siggtryggson, som vi ikke hadde hørt om? Et google-søk ga informasjon. Kjært barn har mange navn. På engelsk heter ham Anlaf Sihtricsson, på gælisk Amlaíb mac Sitriuc. Han var sønn av kong Siggtrygg Silkeskjegg, en norsk vikingkonge i Dublin og han som utga Irlands første mynter.
Olav Sigtryggsson ble fanget av den lokale herskeren i Breda i Irland, og man måtte betale løsepenger. I artikler på nett spekuleres det på om myntene med Olavs navn på skulle være preget for å betale nettopp disse løsepengene. Dette er i så fall en fascinerende fortelling som likner på starten på franske franc, som vi har skrevet om tidligere. Olav Sigtryggsson ble aldri konge. Han ble drept på vei til Roma av angelsaksere to år før faren ble avsatt. Men hvor fascinerende hadde det ikke vært om Siggtrygg Silkeskjegg eller andre allierte av Olav Siiggtryggson fikk preget mynten med Olavs navn som løsepenger, selv om det var en mulig forstående konge og ikke en nåværende konge det var snakk om?
Skurr med stempler
Samlerhuset har god kunnskap i sin midte. Jonathan Mann er vår ekspert på engelske (anglo-saksiske) middelaldermynter og har jobbet i Samlerhuset i to år nå. Jonathan var rask på labben da mynten ble lagt ut for salg. «Dette tror jeg ikke på» sa Jonathan. «Jeg ble tilbudt akkurat denne mynten selv for noen år siden da jeg arbeidet for et auksjonshus i London. Da ble jeg tilbudt mynten for 230.000 kr. Jeg avslo tvert, for noe virket ikke riktig».
Det Jonathan reagerte på var at myntmesteren er ukjent. Det finnes ingen kjent irsk myntmester i historien med navn eller forkortelse Oda. Det som kanskje er viktigere, er at det ikke er en eneste vitenskapelig studie om mynter slått av en irsk konge (eventuelt tilblivende konge) som het Olav eller Anlaf rundt 1030.
En slik studie ville inkludert en stempel-studie for å se nærmere på myntens opphav. Mynter ble på den tiden laget ved at to stempler ble satt mot hverandre, og så påført et hardt slag med hammer. Med slik røff behandling varte ikke stemplene evig. De ble slitte og uleselige og derfor måtte de skiftes ut. Men to stempler ble sjelden slitt like fort. Det gikk nesten alltid verre utover det øverste stempelet som tok imot hammerslaget enn det nederste. Når bare ett stempel skiftes ut om gangen, og alle stempler er gravert for hånd og individuelt ulike, oppstår det mulighet til å linke stempler til lange stempel-kjeder. Dette bruker forskerne for å verifisere mynter og for å finne ut mer.
Dette er helt avgjørende for å fastsette en mynts pregested, pregetidspunkt og dens myntherre. Hundrevis og kanskje tusenvis av irske vikingmynter fra tidlig 1000-tall er studert av forskerne. Når ingen av disse har kommet over en stempelkjede med Anlaf i, eller noe annet som kan knytte en stempelkjede til en slik mynt, var Jonathan ytterst skeptisk. Jonathan var klar i sin vurdering. Dette er ikke en irsk mynt. Man må se andre steder for å finne dens opphav.
Detektivarbeidet begynner
Jonathan har elefanthukommelse. «Har jeg ikke sett bilde av andre vikingmynter med omskriften ANLF og tilsvarende motiv på?». Og joda, Jonathan lette i sitt bibliotek og kom opp med et omslag fra en gammel tysk publikasjon, utgitt av museet i Berlin. Her var to slike mynter avbildet uten nærmere henføring. Da finnes det i hvert fall fire slike mynter, konkluderte Jonathan tørt. Og sikkert flere, tippet han.
Om dette ikke er en mynt fra en irsk viking med navn Olav, hvilken Olav er det da som har utgitt mynten? Og hva med samleren i USA som kjøpte tilsvarende mynt for over 300.000 kr for tolv år siden. Også han hadde ifølge Jonathan kjøpt en mynt som neppe var irsk.
På slutten av 1020-tallet er det kun en eneste velkjent Olav, og det er Olav Haraldsson, senere helgenkåret og mer kjent som Olav den hellige. Han døde som kjent på Stiklestad i 1030. Kan det være hans mynt? Det finnes 13 kjente vikingmynter utgitt av Olav den hellige, hvorav de aller fleste i musealt eie. Så sent som i fjor dukket den siste opp i Russland. Men ingen av Samlerhusets ansatte hadde noe tro på at dette dreide seg om en mynt fra Olav den hellige. Ingenting ved omskriften ga noe hint i retning av Norge eller Olavs øvrige myntpregninger.
Falskmyntneri på høyt plan
Men hva har man gode venner til? Bo Gunnarsson, bedre kjent som Bosse, har stor kunnskap om både kjente vikingmynter og samtidige imitasjoner av dem. Hvis noe skulle løse problemet med en ANLF-mynt måtte det være Bosse.
Under første halvdel av 1000-tallet var det en ikke ubetydelig produksjon av mynter i Sør-Skandinavia og langt Østensjøens sydligere bredder som kopierte engelske mynter. Myntpregerne kopierte motiver på engelske mynter slått av kong Adelråd II (Ethelred II) og kong Knut den store. Det lå mulighet for lettjente penger ved å kopiere andres mynt. Verdien av en mynt var litt mer enn verdien på sølvet, så allerede der lå det en liten margin å hente. Og hadde man urent mel i posen kunne man kanskje komme unna med litt mindre renhetsgrad av sølv, og slik sett tjene litt ekstra.
De som pirat-kopierte, kopierte både motivet og omskriften på myntene, så det er ingenting som indikerer hvor de kommer fra. Man vet ikke om det var skandinaviske konger eller bare mindre nesse-konger eller leiesoldat-ledere som sto bak.
Det karakteristiske og morsomme med disse skandinaviske imitasjonene er at de som graverte stemplene ofte var analfabeter. De stokket derfor ofte om på bokstaver, satte bokstaver opp ned, eller valgte vilkårlige bokstaver uten tilsynelatende mening når de ble satt sammen til en omskrift. Dette gjorde neppe så mye, for de som håndterte vikingmynter i dagliglivets handel og vandel i Skandinavia og i Jomsborg ved Østersjøkysten var også analfabeter.
Norskirske Olav blir engelskdanske Knut
Bosse har brukt tusenvis av timer på å studere slike imitasjonsmynter. Omfattende forskningsmateriale han har tilgang til viser at flere imitasjoner er knyttet sammen til en stempelkjede. Basert på dette har man vært i stand til å si noe mer om pregested og utgivelsestidspunkt, ikke minst ved å sammenligne slike stempel-kjede-studier med funnkontekst fra ulike myntfunn.
Da Bosse så bilde av mynten tok det ikke lang tid å fastslå hva dette var. Mynten inngår i en stempelkjede som Bosse har rekonstruert. Det som av tilsynelatende seriøse amerikanske og tyske auksjonshus har blitt fastslått i være en utrolig mynt utgitt av Olav V fra Irland er noe helt annet.
Bosse leser omskriften på mynten slik, etter å ha sett på myntkjeden hvor den inngår, og hvor flere mynter med eksakt samme stempel kan studeres:
+CVIN E+ ANLF.
Ifølge Bosse er dette en myntgravør som har forsøkt å etterligne et motiv og en omskrift fra en engelsk mynt hvor det står:
+CNVT REX ANGL
Myntpregeren, som sikkert var analfabet som de andre, hadde endret, stokket om eller utelatt noen bokstaver i vanlig stil.
Hva betyr så CNVT REX ANGL?
Jo, det betyr «Knut, konge av anglerne»
Anglerne er det som i dag heter «englenderne» altså «Knut, konge av englenderne».
Det er altså bokstavene ANGL for «anglerne» som har blitt til ANFL, som tilfeldigvis er samme forkortelse som er brukt om Anlaf/Olav, som har forvirret de uinnvidde.
Dansk kopi til besvær
Dermed er dette ikke en Olav-mynt, og den er så sant ikke irsk, som Jonathan nesten umiddelbart fastslo. Ut fra Bosses forskningsmateriale plasserer han pregested et sted i Danmark. Utgiver er nok en lokal leder av et slag, eller en leder for en gruppe leiesoldater, som det var mye av i vikingtiden. Helt uvanlig er det ikke. Gunnarson har skrevet om en dansk mynt i Evard Bekjennerens navn.
Hva da med verdien? Tja, den er kanskje mellom 5.000 og 20.000 kr er sted – litt avhengig av hvor kvass konkurransen er om en slik mynt. Det er få som samler slike imitasjoner, men om to eller flere er interessert i akkurat en slik mynt kan det få stort utslag på pris. Med 50.000 kr er den i hvert fall ikke verd. Og så vel det amerikanske som tyske auksjonshuset kan ikke være stolt av seg selv, som har plassert mynten i Irland.
Og hva stakkaren som betalte over 300.000 kr i 2008 sier vet vi ikke. Kanskje han ikke vet noe ennå?
