, 15. august 2020

VJ-dagen – den egentlige frigjøringsdagen

I dag er det 75 år siden VJ-dagen (Victory in Japan). Dagen får ikke like mye oppmerksomhet som 8. mai (VE – Victory in Europe), men den er like viktig. Den 15. august avsluttet endelig andre verdenskrig. For flere nordmenn betydde det frihet fra brutalt fangenskap.

Japan var den siste av de tre aksemaktens om overga seg. Det var ingen enkel kamp for de allierte, og det ble brukt metoder som verken før eller senere. Til gjengjeld var det en svært viktig seier.

 

Keiser-Japan var usedvanlig grusomme

To japanske soldater med katana
Konkurransen om å hugge ned 100 kinesiske fanger med katana (samuraisverd) gikk til ekstraomganger mellom disse to soldatene, rapporterte ivrige journalister.

Japans historie er vanskelig å forstå. Landet var lukket for utlandet i mange hundre år, og utviklet seg innen japansk ridderkunst med sverd, buer og til slutt enkle kanoner og arkebuser. På 1800-tallet var de håpløst utdaterte, og ble presset til å åpne seg sakte. Samuraiene og den utdaterte føydalismen ble erstattet av byråkrater med lojalitet til keiseren. Fra 1920-tallet av utviklet det seg en sterk nasjonalisme i Japan. Til slutt tok de affære og ble mer og mer aggressive på bekostning av Korea og Kina.

Vi vet mye om tyskernes grusomheter, men den japanske krigsmaskinen sto ikke tilbake for den tyske. Japan invaderte Kina med en brutalitet som er så utrolig at den knapt nok tros i dag. Forbauset og provosert over det de oppfattet som kinesisk feighet, gikk de svært brutalt fram mot sivile kinesere. Selv om sannheten var den at kinesere var dårlig utstyrt og hadde lite til overs for sin egen regjering, viste Japan ingen nåde. Erobringen av byen Nanking ble spesielt grusom .Så grusom var behandlingen av fanger at hendelsen omtales som en massakre selv i Encyclopedia Britannica. Det var faktisk av alle lederen for det tyske nazistpartiet i Nanking, John Rabe, som grep inn. Grusomhetene var så store at han opprettet en trygghetssone som sannsynligvis reddet livet til 200 000 kinesere. Rabe ble omtalt som «Nankings levende Bhudda».

 

VJ-dagen nødvendig for verdensfreden

Det var lite igjen av Nagasaki etter at atombomben ble sluppet.

Japan hadde sikret seg kontroll over mesteparten av Stillehavet, og etter at de angrep Pearl Harbor og en rekke øyer, hadde de strategiske posisjoner. USA brukte mye tid og ressurser spredt over hele verden, både i Europa, Afrika og Stillehavet. Kampene mot Japan var intense. Nasjonalistiske japanske soldater anså overgivelse som totalt uakseptabelt og æreløst. Til slutt ble alt annet enn Japan gjenerobret. Men kampene om Japan kom til å bli blodige. Én ting var å forsvare erobrede områder, en annen var å forsvar hjemlandet, med æren på spill.

Da juli gikk over til august ble det klart at Japan ville tape. Spørsmålet var hvordan. Sovjetunionen forberedte seg på å bli med, noe som skremte Japans ledelse. Men den største skremselen kom fra luften. Tidlig på morgenen den 6. august ble Hiroshima bombet med en atombombe. Innbyggerne både der og i Nagasaki hadde blitt advart; mange flygeblader dalte over byene og andre byer. Dette var en demonstrasjon, ikke et forsøk på å drepe flest mulig. Likevel døde minst 60 000 japanere. Fortsatt nektet keiseren og hans menn å gi seg. På formiddagen den 9. august ble bomben sluppet over Nagasaki.

Keiseren var faktisk overbevist om at det ikke kunne kages flere atombomber. Det var først da Sovjetunionen kom farlig nære at han lot seg overbevise. Den 14. august ble Japans kapitulasjon kringkastet. Keiseren sa blant annet at «krigssituasjonen har utviklet seg ikke nødvendigvis til Japans fordel». Det var århundrets underdrivelse.

Dagen etterpå, den 15. august,  ble VJ-dagen til, da Japans overgivelse trådte i kraft.

 

Nordmenn i fangenskap

VJ-dagen ble feiret på mange måter. Dette verdensberømte bildet var høyst ufrivillig fra kvinnens side.

Selv om grusomhetene mot kineserne var verst, var Japans krigsforbrytelser ikke begrenset til det. Mens fire prosent av allierte soldater døde i tyske eller italienske konsentrasjonsleirer, døde 27 prosent, over en fjerdedel, i japanske. Ingen norske stridende ble arrestert, men mellom desember 1941 og september 1945 satte til sammen omtrent 900 nordmenn i fangeskap. Av disse var 392 norske sjøfolk, 200 misjonærfamilier, 150 personer som jobbet i Japan innen bank, shipping og tollvesen, 100 husmødre og 60 studenter eller elever.

Man regner med at 134 nordmenn døde i fangenskap, det vil si omtrent 15%. I 2001, 56 år etter VJ-dagen, ble de 250 til 300 gjenlevende nordmennene gitt erstatning på 100 000 kroner etter enstemmig avgjørelse i Stortinget.

Japan var verken før eller senere så grusomme som i første halvdel av 1900-tallet. Opp av asken, bokstavelig talt i tilfellet Hiroshima, Nagasaki og Tokyo (som ble brannbombet i januar), vokste et nytt Japan. Det var fortsatt tungt påvirket av æreskodeks og lojalitet, men langt mer moderne. Landet uten naturressurser utviklet seg innen kunnskap og teknologi, og ble et av verdens rikeste land. Dette hadde neppe vært mulig uten VJ-dagen.