Da Kong Haakon VII sovnet stille inn i 1957 og Kronprins Olav skulle overta ble det gjort en alvorlig bommert som vi nordmenn ikke er så godt kjent med.
Det ble nemlig bestemt at Kong Olav skulle få arverekkefølge nummer fem, altså Kong Olav V. Men Kong Olav var ikke den femte kongen med navnet Olav i Norgeshistorien. Han var nummer seks.
Alle konger i Norgeshistorien har fått tildelt arvenummerrekkefølge. I vikingtiden og i middelalderen ble ikke kongene titulert med sitt arverekkefølgenummer. Det kom mye senere, da historikerne begynte å systematisere kongerekkefølgen. Da Prins Carl av Danmark ble valgt til konge av Norge og tok navnet Haakon i 1905 var det ingen disputter om hans arverekkefølgenummer. Det hadde vært seks tidligere Håkonkonger, og vår nye Haakon måtte således få tildelt arverekkefølge nummer syv – Kong Haakon VII.
Gullrekken
I godt over hundre år hadde man operert med fem Olav-konger fra vikingtid og middelalder. De tre første er velkjente for alle nordmenn – det er reneste gullrekka: Olav Tryggvasson, Olav den hellige og Olav Kyrre.
Den fjerde og femte Olav må nok karakteriseres som atskillig mer anonyme for dagens nordmenn. Nummer fire var Magnus Berrføtts sønn Olav Magnusson. Nummer fem var den siste kongen Norge hadde før vi havnet under Dronning Margrethes av Danmarks styre og senere ble en del av Kalmarunionen, nemlig Olav Håkonson. Det skulle derfor være grei skuring da en ny Olav skulle overta som konge i 1957. Det måtte jo bli Olav den sjette – Kong Olav VI.
Men den gang ei. En komite ble nedsatt for å se på spørsmålet, og de kom med en overraskende konklusjon…
