Nå kan arkeologene sikre fysiske funn

Gjennom fire år har frivillige entusiaster i Foreningen funn i Hafrsfjord lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å finne spor etter det store Slaget i Hafrsfjord. Dette er slaget som i følge sagaene førte til Harald Hårfagres samling av Norge til ett rike. Vi kan regne det som Norges opprinnelse. At Slaget i Hafrsfjord var viktig og avgjørende for Norges historie, levnes ingen tvil. Sagalitteraturen skildrer Harald Hårfagres kamp mot høvdinger og småkonger, men hittil har ingen funnet fysiske bevis. Før nå?

Det er bare myndighetene og Riksantikvaren som har tillatelse til å grave og hente opp kulturminner. Dette gjelder både  i jorda og under vann. Torgrim Titlestad, professor og dr. philos ved Universitetet i Stavanger, har lenge villet verifisere de skriftlige kildene med fysiske bevis for å dokumentere selve fødselen av nasjonen Norge. Men myndighetene har ikke hatt ressurser til de nødvendige undersøkelsene.

Da frivillige privatpersoner ønsket å bidra til å avdekke et av Norgeshistoriens store spørsmål, ble vi i Samlerhuset mildt sagt fra oss av begeistring. Dette ville vi være med på! Som hovedsponsor for Funn i Hafrsfjord er vi derfor svært entusiastiske for at arbeidet nå ser ut til å ha kunnet bære frukter. – Jeg er dypt imponert over innsatsen som er lagt ned i å, bokstavelig talt, komme til bunns i historien om Norges opprinnelse, sier Samlerhusets Ole Bjørn Fausa, som også var til stede da funnene ble vist for pressen.

Har du fått med deg Slaget i Hafrsfjord-mynten? Her kan du sikre deg den!

 

Hva har man funnet?

– Jeg kunne brukt fire, fem, seks timer på å vise dere bilder fra scanningene av havbunnen, men jeg skal prøve å gjøre det kort.

Det humres fra salen. Initiativtaker og leder av foreningen, Sigbjørn Daasvatn, skal vise frem resultatene til samarbeidspartnere og interesserte. Alle vi som har vært involvert i prosjektet en stund, vet at er det noe Daasvatn kan prate entusiastisk og lenge om, er det nettopp bevisene og antagelsene om hva man har funnet. Bildene og scanningene fra det avanserte Subsea-utstyret viser en rekke spor i sedimentlagene under havbunnen. I samarbeid med GeoPluss har Funn i Hafrsfjord kartlagt tykkelsen av sedimentlagene over hele fjorden ved hjelp av såkalt sub-bottom profiler ultralydutstyr fra Kongsberg Maritime. Siden har frivillige, kombinert med data fra Innomar, eksperter og Geografisk informasjonssystem analysert data for funn som kan være relevante for slaget. Torgrim Titlestad har hele tiden vært involvert i prosjektet, og ytterligere eksperter har gradvis støttet opp om foreningens teorier og arbeid.

Se innlegg fra TV Vest her!

 

Hvordan så slaget ut?

Da Heimskringla ble illustrert på 1890-tallet, tegnet den norske kunstneren Erik Werenskiold Slaget i Hafrfjord slik han forestilte seg det. Sagalitteraturen beskriver motstandere på rekke mot hverandre. Men kanskje var det ikke like strømlinjeformet som Werenskiolds illustrasjoner, og kanskje var de ikke plassert på den måten i fjorden. – Selv om båtene sto på linje og mot hverandre, kan det ha vært mer kaotisk enn det disse illustrasjonene viser, forteller Daasvatn og peker på funn i analysene.

 

 

Werenskiolds Heimskringla-illustrasjon viser dessuten en rekke like store båter på rad. Det er ikke sikkert stemmer helt med virkeligheten. – Vi tror det kan ha vært mange flere mindre båter også, sier Daasvatn. Ser man på Gokstadskipet, som stammer fra samme tidsperiode som Slaget i Hafrsfjord, fant man der også to mindre skip på seks meter og ett på 10 meter, i tillegg til langskipet på 26 meter.

– Var det en slags standard for vikingskip på den tida, sier Daasvatn. Bildene fra havbunnen støtter teorien.

 

Men hvorfor forlot den tapende part skipene sine ute på fjorden? De skriftlige kildene beskriver flokker som rømte mot land. Men man ønsket ikke å etterlate båtene sine til fienden. Å senke båtene for å forlate dem i useilbar stand er en kjent militær strategi. Denkan også ha blitt brukt av høvdingene Harald Hårfagre bekjempet i Hafrsfjord. Er det restene av disse skipene vi nå kan se konturene av på bildene vi har foran oss?

 

Ekko fra fortiden

Etter 1150 år i sjøen tror man det fremdeles kan finnes fragmenter av skip i havbunnen. For å finne dem, må man da fysisk ned i slammet. Daasvatn forklarer Funn i Hafrsfjords arbeide: – Vi kan finne omriss av skrog, tendenser til en baug. Vage spor som et ekko fra fortiden. Det mest markante vi kan finne er ballastrøyser.

 

Og man har funnet mange. Over 700 interessepunkter og forsenkninger i fjorden er undersøkt. Rundt flere av områdene tror man det ligger røyser av ballaststein. Der kan man ane konturene av det som kan ha vært et vikingskip som har gått ned. Omrisset stemmer med datidens standard på vikingskip; 4,5 ganger så lang som bred. Omrissene ligger på en slik måte som kan indikere kamplinjer – den lengste på rundt 200 meter. – Hva annet kan det være om ikke skipene ekko fra fortiden, sier Daasvatn.

 

Kong Kjøtves skip? Og noe som ligner Tune-skipet

Kong Kjøtve den rike var en av småkongene i Agderfylkene og blant Harald Hårfagres hovedmotstandere i slaget i Hafrsfjord. Kjøtve var kongen som i følge Snorres Heimskringla flyktet opp på en holme og videre landevegen sørover over Jæren.

– Setter man dataene vi har funnet opp mot sagalitteraturen, finner vi det som kan se ut som særlig to store formasjoner på 24 og 30 meter i nærheten av nettopp en slik holme. Man kan jo bare spekulere, men det er veldig moro å tenke på at det kan være avtrykket av kong Kjøtve sitt skip som ligger akkurat her, sier Daasvatn.

 

Langs det som i dag heter Sørnesvågen, kan man også i følge funnene se spor etter båter langs hele kanten. Særlig ett punkt er av stor interesse. Ser man på dataene og sammenligner med det berømte Tune-skipet, ser det ut til å ligge en båt i grunnen akkurat her.

– Dette er en god kandidat for marinarkeologene å finne intakt trevirke, sier Daasvatn.

 

Samlerhuset er hovedsponsor for Funn i Hafrsfjord

Samlerhuset har alltid vært opptatt av å formidle historie og samlerglede. Derfor bidrar vi som en av hovedsponsorene i prosjektet Funn i Hafrsfjord. Letingen etter bevis for det sagnomsusete Slaget i Hafrsfjord er et svært spennende prosjekt. Det er godt faglig og teknologisk rustet til å kunne finne interessante funn for forståelsen av norsk historie og vikingtid.

 

Hva skjer videre?

Foreningen Funn i Hafrsfjord har nå avsluttet sitt undersøkende arbeid under havbunnen i Hafrsfjord. Enda er en liten sum penger satt av slik at statlige myndigheter og deres marinarkeologer kan hente opp prøver til karbondatering. Bare slik kan vi få den endelige fasiten på det bildene viser. Forhåpentligvis får vi et håndfast, fysisk bevis på Slaget i Hafrsfjord og Norges opprinnelse. Vi har også tidligere uttrykt vår beundring for hva foreningen har fått til på eget initiativ, frivillig og på dugnad. Vi er svært stolte av å få være en del av dette. Uansett utfall av videre arkeologiske undersøkelser, har foreningen Funn i Hafrsfjord definitivt lyktes med sitt mål: Å gjøre konkrete funn som arkeologene kan undersøke videre.