Hva skal man kalle den myntrekke som kom helt i begynnelsen av Haakon VIIs kongegjerning? De var for tidlige for den «egentlige» første myntrekken, og dessuten annerledes. Les mer om de merkelige og odde myntene som ikke passet inn.
En myntrekke er gjerne sett på mynter i nytt preg som kommer omtrent samtidig. Myntrekker kommer gjerne ved nye konger eller ved andre bytter. I noen tilfeller kommer det mynter som ikke helt passer inn. For Haakon VIIs del var det altså myntene som ble preget kort tid etter at Norge ble selvstendig. Omtrent alt ved dem er merkelig.
Minnemynten som ikke var en minnemynt?
Først og fremst snakker vi ikke om en fullstendig myntrekke. Det var bare 2 kroner, 5 øre, 2 øre og 1 øre som ble utgitt i perioden, mellom 1906 og 1907. Like fullt er det ikke til å stikke under en stol at helt nye mynter kom i disse to årene. De ble også erstattet i 1908 og utover. I to år var de det eneste monetære beviset på Norges selvstendighet.
Det vil si, tokronen var det. Tokronen kalles som oftest en minnemynt. Og spesialvarianten, geværtokronen, er utvilsomt det. Den ble preget i begrenset opplag og gitt til de som deltok i forsvaret av Norge. Men de vanlige tokronene framstår faktisk mer som vanlige tokroner. Det er flere grunner til dette. Den første er at det faktisk ikke eksisterte noen andre tokroner fra samme tid. Det eksisterte de fra Oscar II, men ingen fra Haakon VII. Det kom først i 1908. Deretter er det verd å regne med at sølvinnholdet var på det samme som ordinære tokroner. Dette var en tid med mynter preget i sølv. Dermed skilte ikke minnemynter seg fra vanlige mynter rent metallmessig.
Grunnen til at det var en minnemynt var faktisk rent formelt. Man kunne forhåndsbestille mynten. Riktignok ble den preget opp i 100 000 eksemplarer, noe som er godt innenfor «vanlig» produksjon av tokroner. Men etterspørselen var så stor at en ny ble preget.
Dermed kvalifiserer det vel egentlig som en minnemynt. Under tvil.
Myntrekke til besvær
Ørene var enda mer bemerkelsesverdige. De hadde nesten samme design som Oscar IIs ører, men med klare unntak. Riksvåpenet fikk sin karakteristiske spisse bunn. Kronen ble noe annerledes, blant annet ble rikseplet på toppen erstattet av en riksløve. Riksløven var også annerledes, den var mer hårete, og det ene benet var over det andre. Dette i tråd med Haakon VIs segl.
Problemet var heller det som var likt. For mesteparten av mynten var lik femøren fra Oscar II. Oppsettet med riksløve med delte initialer var det samme, Ocr II på den forrige, H VII på denne. Skrafferingen, det vil si fargeangivelsen, ble beholdt. Derfor er det loddrette streker på riksvåpenet bak løven. Eikeløv, et gammelt symbol for styrke, var med på de nye myntene, enda Norge aldri brukte symbolet stort. Faktisk var reversen på mynten omtrent identisk med den forrige. Da den nye myntrekken ble introdusert i 1908, forsvant alt dette.
Så hvorfor fikk vi en så halvveis myntrekke? Det kan skyldes at det var mangelvare på myntene. For eksempel ble det preget 10-ører til 1903 og 50-ører og 25-ører til 1904. Samtidig ble det preget ganske mange av disse småmyntene i 1902. Og dersom det ble preget nye mynter, hvorfor var det så få forskjeller? Og hvorfor var det forskjeller i det hele tatt utenom det nødvendige?
Manglende autoritet
En forklaring kan være at det ikke forelå noen instrukser. Kort sagt hadde ingen tenkt på å prege skillemynter av laveste valør. Samtidig var det muligens behov for mynter. Ingen hadde gitt instrukser om å fjerne eikeløv eller skraffering. Først i oktober 1906 ble en komité nedsatt, og de ble ferdige først to år senere. Man skynder ikke en komité.
Samtidig hadde man vist nok initiativ til å forandre riksvåpenet med kronen. Da virker det interessant at så lite ellers ble byttet. Og at ordet «Norge» ikke fikk plass.
I 1908 forsvant eikeløvene, og trikvetraene ble introdusert. Riksløven forsvant, og H7-monogrammet dukket opp. Kronen ble enklere igjen, og «Alt for Norge» kom inn i omskriften. Men i to år var Norge uvant beskjeden med å vise frem sin selvstendighet på myntene, tokronen unntatt.
