Det er nå 60 år siden det første Asterix-bladet ble utgitt i Frankrike. I den anledningen gir Monnaie de Paris ut en 2 euro med Asterix på.
Den kortvokste galleren med finfin bart og fjær på hjelmen er mer enn bare en tegneseriefigur. Asterix symboliserer dette med å kjempe mot overmakten og aldri å gi seg på en måte som få andre franskmenn kan. Han er et symbol på det Frankrike vil være – muligens med en noe slankere nese.
Kampen mot overmakten
Frankrike har et litt urettferdig rykte. De har værrt i en rekke kriger, og vunnet mange av dem. Under Ludvig XIV og Napoleon var de fryktet i hele Europa. To kriger har imidlertid gitt dem ryktet som militært inkompetente: Den fransktyske krig og andre verdenskrig. I begge var Frankrike styrt av inkompetente folk med overdreven tro på egen evne.
Og her kommer Asterix inn. Han og hans tapre gallere kjemper mot overmakten. Romerriket styrer hele Gallia. Hele? Nei, en liten landsby gjør fremdeles motstand, som det heter. Og Asterix og hans tapre galleres kamp mot romerne kan sammenliknes både med Jeanne d’Arc og den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
I tillegg er landsbyen et Frankrike i miniatyr. Det er likhet mellom alle innbyggere, og kvinnene har minst like mye å si. Det er frihet til å oppføre seg stort sett hvordan man vil, dårlig sangstemme unntatt. Brorskapen ser man mellom Asterix og andre gallere, eller mellom ham og de han og Obelix møter. Om de er tidligvikinger, sveitsere, spanjoler, gotere eller romere er ikke så viktig. Nysgjerrighet og høflighet er alltid prosedyren mot sivilister. Soldater får stort sett juling.
Universell appell
Selv om Asterix er svært så fransk, har han også en universell appell. Bladene om ham, bestevennen Obelix, den snarrådige hunden Idefix, høvdingen Majestix og alle de andre har bred appell. I Norge, Tyskland, Finland og mange andre land er han legendarisk. Parc Asterix er den nest mest besøkte underholdningsparken etter Disneyland Paris.
Asterix har også lyktes å gå over i andre medier, som både tegnefilm og film, begge med stor popularitet. En av hemmelighetene til den universelle appellen kan være at selv om den er fransk, kunne den ha vært fra hvor som helst. Den sta og kranglevorne stilen passer like godt inn i Gudbrandsdalen som i Bretagne.
Kort sagt, minnemynten kunne knapt ha æret en bedre person, fiktiv eller ikke.
