I 1959 ble 1 cent-mynten, også kalt en penny, forandret på baksiden. Hvete-temaet ble erstattet av et motiv av Lincolnmonumentet. I seg selv er dette en sak bare for cent-samlere. Det vil si, helt til det i 1986 kom fram at en pensjonert politimann sa at han hadde kjøpt en 1959-penny med hvetemotivet.
Muldyr til besvær
I Norge kalles slike mynter, der advers og revers egentlig ikke hører sammen, for hybridmynter. Dersom akershusdukaten er en mynt, er dette et eksempel på en hybridmynt. I USA kalles de «mule», eller muldyr. Slike muldyr oppstår fra tid til annen, men da er det gjerne mer enn ett eksemplar. Som oftest oppdages feilen så sent at flere mynter ender i private hender mens resten smeltes om.
I 1986 fortalte altså Leon Baller, en pensjonert politimann, at han hadde kjøpt nettop et slikt «muldyr«. Det var en såkalt 1959-D (Denver) Lincoln cent med hvetemotiv, og Baller ga $1500. Mistanker om forfalskning kom, og Baller sendte 1 cent-mynten til Finansdepartementet. Agent Richard M. McDrew studerte mynten, men fant ingen feil. Dette kan naturligvis ha skyldtes at McDrew var en valutaekspert, og ikke en myntekspert.
1 cent på vandring
Baller var ikke fornøyd, og mynten gikk innom flere selskap som vurderte dem. Ingen av dem var villige til verken å gradere dem eller anerkjenne dem som ekte. Eller falske, for den saks skyld. Det vil si, det ble foreslått at gammel elektrolyse eller gnisterosjon hadde blitt brukt på pennyen. Dette var bare forslag, ikke bekreftelse på forfalskning.
Flere år etter solgte Baller mynten til Heritage Auctions for et hemmelig beløp. Mynten ble videre solgt til en samler som igjen sendte den til Finansdepartementet i 2002. De gjennomførte en rekke tester på 1 cent-mynten uten å komme til bevis i noen retning.
Tvilsom innrømmelse fra falskmyntner
Kort tid etterpå, i september 2002, kom mynten igjen på markedet, da Goldberg’s Auction. Før den ble solgt, ble imidlertid pennyen trukket. Dette skyldtes at den dømte falskmynteren Mark Hofmann påsto at han hadde forfalsket denne mynten med bruk av gnisterosjon. Hofmann hadde lest en artikkel i Coin World som diskuterte denne muldyrpennyen. Fra fengsel skrev han et brev til sin datter at han hadde forfalsket mynten.
Problemet med innrømmelsen, er at Secret Service senere ga sin rapport der de ikke anså Hofmanns krav som spesielt troverdig. Det goldt for Goldberg-s Auction. De solgte mynten for $48 300 i 2003. Selv etter å ha korrigert for inflasjon, ble mynten solgt for over 19 ganger prisen Baller hadde gitt for den.
Mynten endte syv år etter tilbake til samme auksjonshus. I salgsbeskrivelsen het det at «Denne eiendelen er ikke garantert å være autentisk, og selv om den er omsettelig, kan den ikke returneres». Dette høres ut som om samleren forlangte pengene sine tilbake. Goldberg’s Auction fikk mynten solgt for $31 050. Med inflasjon var dette litt over halvparten av det de fikk for den tidligere.
Mynten med sin egen historie
Så er den ekte? Som sagt virker det svært uvanlig at bare én mynt med dette motivet dukket opp. Samtidig vil man mistenke at en forfalsker som Hofmann ville forstå at nettopp dette ville bli brukt mot ham. Med alt arbeidet, ville man tro at Hofmann ville ha laget en håndfull. Det kan ha skjedd at en feil ble gjort, og at myntene ble samlet opp og smeltet om med bare ett unntak. Samtidig er det ingen notater fra dette i myntverket i Denver.
Likevel er kanskje det største problemet at ingen har kunnet bekrefte hvor vidt dette var en forfalskning eller en ekte mynt. Med all teknologi tilgjengelig, burde dette ha blitt oppdaget. Likevel har ingen kunnet verken bekrefte eller avkrefte myntens ekthet.
Mynten har uansett fått sin egen historie. Ekte eller forfalsket er det en av de mest kontroversielle og spennende myntene. Og den har kanskje høyest verdi så lenge man aldri finner ut av det?
