Opprinnelig var solidus en romersk gullmynt. I tidlig middelalder var det også den viktigste og mest verdifulle av alle mynter, og den alle så opp til.
Hvis ett århundre fortjener tittelen det verste i europeisk historie, er nok 500-tallet en god kandidat. Ikke bare er året 536 kåret til det verste året i historien, resten av århundret var ikke mye bedre. Dette var en periode der Romerriket i vest hadde kollapset, og ingenting hadde tatt plassen. Byllepest, enorme vulkanutbrudd og sult reduserte befolkningen. Kriger og plyndringer av nomadefolk som vandaler og gotere hjalp ikke til. Bare ett sted var det noenlunde greie forhold, og det var også der de produserte gullmynten solidus.
En sivilisert oase i en brutal tid
Femhundretallet imidlertid et ganske bra tidspunkt å bo i Det bysantinske rike – eller Østromerriket om du foretrekker. Spesielt gjaldt dette hovedstaden, Konstantinopel. Byen var sannsynligvis verdens største på 500-tallet. Det var mange ingeniører og matematikere der, og de trakk fra lærdom fra de allerede da gamle grekere. I tillegg lærte de som romere mye fra egen kultur. Byen ble enorm og avansert. Avanserte akvedukter sikret at folket fikk vann, og store bymurer holdt fiender som hunerne og goterne på armlengdes avstand. Selv om mye av landet rundt ble tatt, var hovedstaden alltid trygg.
I tillegg var byen et naturlig knutepunkt for handelen fra øst mot vest. Konstantinopel fikk varer fra Kina og helt til dagens Spania, og byen ble stadig rikere. Selv om dette tiltrakk mange bander som prøvde å forsyne seg av rikdommen, sto Konstantinopel mot angrep som hadde ødelagt Vestromerriket.
På mye av 500-tallet ble Østromerriket styrt av Justinian I. På den positive siden støttet han bygging, blant annet av den mektige Hagia Sofia. Han var også opptatt av å ha et sterkt rike, og utvidet områdene markant. På den annen side var han svært hard med skatter, blodtørstig mot sine meningsmotstandere og en pietistisk tråkgubbe. Likevel var det klart å foretrekke fremfor å være utenfor murene.
Solidus til begjær
Akkurat som i det samlede Romerriket, eksisterte myntene i bronse, sølv og gull. Og det var gullmynten, solidus, som var høydepunktet. Solidus var egentlig en mynt introdusert da Romerriket eksisterte. Den tok over for aureus da støvet la seg etter de mange krisene på 200-tallet. Den ble også preget i forskjellige deler av Romerriket.
Da Romerriket falt sammen i vest, altså mesteparten av Europa, ble fortsatt tredjedels solidus, eller termisser, preget. Myntene var dermed kopier. Dette kan skyldes at i det nevnte 500-tallet var europeisk myntproduksjon på sitt laveste. Edle metaller var vanskelige å få tak på. Det var ikke uvanlig å etterlikne mynter med et godt rykte for å få en god verdi på den nyslåtte mynten.
Likevel var det klart at disse var mindre enn solidus, og man var ikke sikker på gullinnholdet. En ekte solidus fra Konstantinopel var svært høyt verdsatt i vest. Sjeldne var de også, og det var vanligere å finne såkalte siliquae. En siliqua var en tjuefjerdedels solidus, og det var vanlig med 20 siliquae i Europa. Nesten like verdifulle som en solidus , men ikke helt.
For de fleste ble imidlertid dsse summene for store. Mange greide seg med de mye mindre myntene nummi og follis.
Utvannet og erstattet
Østromerne hadde en arvefiende i Det sassanidiske rike, og etter at de to hadde kjempet mot hverandre lenge, oppsto en ny maktfaktor på 600-tallet som tok over for begge, Det muslimske rike. Det sassanidiske ble helt borte og Det østromerske rike kraftig redusert.
Selv med alt dette og en kraftig reduksjon i makt, var bysantinske gullmynter og sølvmynter fortsatt standarden både europeere og arabere ønsket å etterlikne. For muslimsk del sluttet dette da Justinian II plasserte Jesus på myntene. Da ble i stedet egne muslimske mynter preget. For europeisk del ble myntsystemet til Pepin den lille det nye på 700-tallet. Da var det denier-systemet, på engelsk penny-systemet, som tok over.
Likevel var solidus gullmynten man refererte til helt fram til 1200-tallet. Da var den så utvannet at Venezia og Firenze fikk laget sine egne, respektive dukat og florin.
Mynten er populær blant samlere. Delvis er dette fordi den er relativt billig. Delvis er det fordi det var solidusen som førte gullarven videre i den vanskelige tiden mellom senantikken og tidligrenessansen. Og viktigst fordi det er en av de viktigste myntene i mynthistorien.
