En gravør med markeringsbehov kan noen ganger øke verdien til en mynt betraktelig. Vi ser på fem tilfeller der mynter har mye større verdi fordi gravøren markerte seg.
Av og til kan to mynter som ser helt identiske ut ha markant forskjellig verdi. Verdiøkningen kan skyldes en bokstav eller en stjerne eller noe annet. Dette er som regel når en gravør har satt sitt merke på mynten.
I mange tilfeller gjør det omtrent ingen forskjell på en mynts verdi. For eksempel var 25 ører og 50 ører under Olav V med og uten stjerne like verdifulle. I de eksemplene vi tar for oss, imidlertid, er det stor forskjell.
1 speciedaler 1826 – M gir mangedoblet verdi
Carl XIV Johan fikk preget speciedaler fra 1819. Den første serien er ikke noe voldsomt utenom det vanlige hva gjelder portrettet. I den andre serien, derimot, har Carl Johan en toga. Dette kan være en parallell til Napoleon, hans tidligere general-kollega, som hadde laurbær på sine mynter.
Den første av disse myntene ble preget i to varianter. Til sammen 25 000 mynter ble preget, og noen av dem hadde en M nederst under togaen. Denne M-en spiller på gravør Gregorius Middelthun.
Det er ikke kjent noen eksemplarer i bedre stand enn 01 (det tredje høyeste nivå). Har man en slik mynt med M fra 1826, kan man få omtrent 225 000 for det. Selv en mynt med femte høyeste kvalitet er like mye verd som en mynt fra samme år uten M i usirkulert kvalitet, 70 000.
1/2 speciedaler 1835 – den mystiske stjernen
I 1835 ble både speciedaler og halvspeciedaler markert med en stjerne. I moderne tid betyr en stjerne at det var bytte av myntmester, mens tidligere kunne det bety flere ting. Halvskillingene fra 1841, for eksempel, hadde stjerne for å skille disse, preget på Akershus festning med en ny pregemaskin, fra «vanlige» mynter.
Den halve speciedaler, imidlertid, er litt mer av et mysterium. Det kom et bytte mellom myntmestere, men det kom året etter, i 1836. Verken gravør eller myntmester var ny i 1835. Det som derimot kan være tilfelle, er at stjernen ble lagt til av myntmester Caspar Hermann Langberg fordi han fungerte som effektiv myntmester under myntmesterens sykdom. Stjernen fant også vei til speciedaleren.
Speciedaleren er over fem ganger så verdifull i usirkulert variant som en uten stjernen. Den halve speciedaleren er bare funnet i 1+ kvalitet, men den er verd 350 000 kroner. Det er nesten åtte ganger så mye som varianten uten stjerne i usirkulert kvalitet.
Speciedaler 1861 – Stortingsmynten
På mange måter juvelen i samlingen av mynter fra unionstiden. Mynten ble preget under Carl XV. Selv om Carl XV tok over i 1859, var det først to år senere at første mynt ble preget. Det var også litt av en samling mynter.
Det var nå ønske om en norsk gravør, og førstevalget var Brynjolf Bergslien. Bergslien graverte et design som så mer ut som en medalje enn en mynt. Finansdepartementet mislikte mynten, og Bergliens versjon ble ikke videreført etter 1862.
Det til side, det virkelig spesielle var den første rekken. Det ble preget 13 mynter ene og alene for å legge mynter under grunnsteinen til det nye stortingsbygget. Én av hver ble lagt under grunnsteinen, mens resten endte opp forskjellige steder. Alle kunne kjennetegnes vet at Bergslien hadde lagt til en B under halsen til Carl VI. I tillegg var myntene som kom etter de 13 i lavere relieff.
Prisforskjellen på en speciedaler med og uten B? Du må sannsynligvis ut med 40 000 for en usirkulert mynt uten B. Har den en B, koster den fort to millioner. Også de andre sjeldne myntene er verd en god del.
