Det finnes mange symboler på norske mynter, og ikke alle er like kjente for allmuen. Her går vi gjennom noen av de mest kjente symbolene på norske mynter fra Christian IV og utover.
Når vi snakker om symboler på norske mynter, er det altså i hovedsak de små detaljene vi snakker om. Og det er mye å velge mellom. For mens noen ville forherlige seg selv, var det andre som ville føre en lang tradisjon videre.
Olavsøksen
Olavsøksen er nok kanskje den mest kjente blant symboler på mynter. Den er en naturlig del av Norges våpenskjold, og selve betydningen er kanskje klar. Men litt bakgrunn må man likevel ha.
Øksen skal stamme fra Olav den hellige, og ble først brukt av kong Eirik II Magnusson det vi vet. Eirik Magnusson var konge mellom Magnus Lagabøte og broren, Håkon V Magnusson. Han fikk kallenavnet «prestehater» noe urettferdig, og kanskje var dette en måte å fjerne seg fra kallenavnet.
I løpet av middelalderen forandret øksen form. Den ble mer og mer som en hellebard, og krum for å passe til skjoldet. Det lange, krumme skjeftet gjorde at riksvåpenet fikk kallenavnet «gyngehesten». Først under Oscar I fikk øksen kort skaft. Olavsøksen forsvant med riksvåpenet fra norske sirkulasjonsmynter i 1997.
Trikvetra
Denne bildesteinen viser et typisk trekantet trikvetra. Motivet er sannsynligvis av Odin, og er fra 600-tallet. | En oval trikvetra ble et populært symbol på treenigheten i kristendommen. |
Mens noen symboler på norske mynter er enkle, er andre merkelige, mystiske og vanskelige å forklare. Dette symbolet er i sistnevnte kategori. En trikvetra er egentlig en figur som henger sammen, men som ser ut som tre deler. Dette kan for eksempel være trekanter eller ovaler.
Trikvetra er brukt i Norge siden lenge før vikingtiden, og også gjennom den. Likevel er det den kristne tolkningen av trikvetraen som er viktig. Der symboliserer den Den hellige treenighet. Dette er tanken om at Gud er ett vesen, men tre personer (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd). Denne litt vanskelige fremstillingen av gud ble derfor godt representert av et symbol som ser ut som tre deler, men som egentlig henger sammen.
Trikvetra ble sist bruks som symboler på norske mynter under Haakon VII. De kom ikke med på myntene under kong Olav.
St. Olavs Orden
St. Olavs orden finnes på fekronemyntene som er i sirkulasjon nå. I tillegg var de på «blindetieren» som ble preget 1983-91.
St. Olavs orden er en svært høy orden i Norge, rangert bare bak Krigskorset og Medaljen for borgerdåd. Sistnevnte utdeles imidlertid ikke lenger, og dermed er dette den høyeste orden for sivil innsats. St. Olavs Orden har som ordenstegn et malteserkors med riksvåpenet inni. På tikronen på bildet kan man se den mellom 19 og 83. Kjedet som holder ordenstegnet på plass består av vekselsvis en kronet O og Olavskorset. Olavskorset er nå våpenmerket til Den norske kirke. Kjedet blir bare tildelt kongelige og statsoverhoder.
St. Olavs Orden ble Innstiftet av Oscar I etter at mange nordmenn etterlyste en norsk orden. Det ble dermed den første norske ordenen.
Eikekransen
Eikekrans er egentlig et svensk påfunn i norsk mynhistorie. Eik er del av bøkefamilien, og har beskjeden utbredelse i Norge. I Sverige var imidlertid eik beskyttet av kongen. Eik ble brukt til bygging av svenske skip, og det var streng straff for de som hugget ned en eik. Flere konger ble knyttet til eiketrær.
Eik har imidlertid en lang historie i Europa. Der har den symbolisert styrke, både i gresk, keltisk og germansk mytologi. Eikekranser har symbolisert styrke. I Frankrike ble blant annet eikegrener og olivengrener brukt sammen, og Estlands riksvåpen bruker eikekranser. Kranser på mynter er egentlig svært gammelt.
Så fort Norge ble selvstendig, forsvant eikekransen fra myntene. Bare 1, 2 og 5-ørene fra 1906-07 hadde eikekransen.