I år har Det spanske myntverket bestemt seg for å gjeninnføre escudo. Denne mynten er full av interessant historie.
Escudoen har eksistert siden 1536. I over 200 år var det en av de mektigste og viktigste myntene, men for nøyaktig 150 år siden forsvant den. Nå er den altså tilbake. Det vil si, det er egentlig snakk om en 50 Euro-mynt av rent gull. Men den er nå formet som de gamle escudosene.
Gulljakten – grådighet eller sort legende?
Gull har i seg selv hatt en tung symbolsk betydning lenge. Det het at «Det nye Jerusalem» var dekket av rent gull ifølge Johannes’ åpenbaring. Inkaene mente at gull var solens tårer. Jakten på gull ble derfor det tungt religiøse Spanias hovedoppgave i den nye verden. Hærførere som Cortés, Pizarro og Quesada gikk hardt fram.
Det er i det minste en variant av historien. Den andre handler om den såkalte «sorte legenden». I religionskrigene mellom det protestantiske nord og det katolske sør, ble alt brukt mot land som det erkekatolske Spania. Da en bok kom ut av Bartolomé de las Casas som kritiserte behandlingen av indianere de første ti årene i 1552, ble det tolket slik at alt Spania gjorde i Amerika var ondt. Faktisk var boken utdatert. I Spania var det bestemt at indianere var undersåtter, og dermed ikke kunne bli slaver. Brutale styreformer var avviklet.
Sannheten er nok et sted imellom. Gullet ble hentet med hard hånd. Samtidig var både aztekerne og inkaene upopulære blant andre indianere for sin egen grusomhet eller krigslyst. Mange indianere døde, men hovedsakelig av sykdommer som ikke var farlige for europeere.
Escudo blir preget i Amerika
Gullbeholdningen vokste uansett markant, og det ble et behov for å prege mynter for å gjøre handel enklere. I 1525 sendte guvernøren over Mexico City en anmodning om å kunne produsere mynt lokalt. I 1536 fikk de tillatelse, og den første gullmynten ble preget. Carlos I av Spania ble den første spanske kongen som fikk preget gullmynter.
Det var relativt mye gull å finne, og produksjonen tok seg opp. Imidlertid var det stor etterspørsel etter gull i Spania. Først Carlos I, og så sønnen Felipe II, hadde begge som ambisjon å holde Europa katolsk. Dette krevde dyre kriger. Derfor var det viktigst at gullmyntene ble preget raskt heller enn bra. De fleste myntene ble kalt «cabo», på engelsk «cob». Dette var mynter som var preget av metall kuttet fra enden (cabo) av en gullbarre. Myntene ble slått med slegge, i stedet for å preges med maskin Kvaliteten på disse myntene var som regel ikke helt på topp.
Likevel ble de populære, og escudo og dublon (to escudo), også kalt «pistole» ble brukt over hele verden. Grunnen var at gullinnholdet var stabilt høyt og gullet av høy kvalitet. En typisk escudo hadde typisk våpenskjoldet på adversen og et jerusalemskos (kort likebent kors med markant avslutning) og firpass (en slags firkløver) med. Våpenskjoldet besto som oftest av Castilla (to slott), León (to løver), Aragón (gule og røde striper) og Granada (granateple). I tillegg var ofte Sicilia (striper og ørner), Østerrike (rødt-hvitt-rødt), Brabant (løve), Flandern (også løve), Tyrol (ørn) og Burgund (diagonale striper for gamle Burgund, franske liljer for nye) med.
Fire escudo – storhet og mørke
Dersom vi i stedet for å dele inn i verdier, deler inn kronologisk, får vi en svært interessant fortelling om både spansk og europeisk historie.
Escudos startet med Carlos I i 1536. Han var Europas mektigste mann siden Karl den store på tidlig 800-tallet. Han var også katolikk, men en humanist. Dermed var han ikke streng og fordømmende i forfølgelsen av protestanter. Vel, ikke veldig.
Hans sønn, derimot, var av et annet kaliber. Felipe II gjeninnførte den brutale og rasistiske «blodets renhet»-politikken faren hadde sløyfet. Bare ekte kristne, ikke tvangskonverterte jøder eller muslimer, skulle få fordeler. Inkvisisjonen og jesuittene hadde gode dager under ham. Samtidig gjorde han kongegjerningen til en mer byråkratisk enn krigersk stilling. Mye av det moderne statsapparat kan spores innom Felipe II.
Mest kjent er Felipe II kanskje for den spanske armada som han langt på vei bygget opp. Han slo tyrkerne i 1571 og fikk kontroll over mye av Middelhavet. Samtidig tapte han slaget mot den engelske marinen i 1588, mest på grunn av dårlig vær. Da engelskmennene året etter kom for å tilintetgjøre armadaen, fikk de juling av spanjolene. Under Felipe II var Spania kanskje på sitt mektigste, og Europas supermakt.
Fire escudo mynten ble preget i Sevilla. Det er vanskelig å tidfeste mynten utover at den var under Felipe IIs regjeringstid. Man kan se at Portugals våpenskjold mangler på mynten – han ble konge av Portugal i 1580 – men han hadde den aldri på myntene sine.
To escudo – inkompetanse og nedgang
Det var ingen lett jobb å følge etter Filip II. For det første var han en stor personlighet, for det andre etterlot han seg en stor statsgjeld.
Felipe III var dessuten en langt mindre dominerende skikkelse. Han lot seg kue av kona, bestemoren og tanten, alle svært kompromissløse katolikker. De var med i bevegelsen etter motreformasjonen, og var ekstreme både i dogme og syn på kjettere. I tillegg var Filip III manipulert i lang tid av den innsmigrende og slu hertugen av Denia.
Filip III var mest opptatt av å jakte, og det ble enkelt for rådgivere å forsynes seg av makt og penger. Likevel forble Spania mektig under Filip III. Han valgte en fredelig linje med andre stormakter, men likevel tapte han store penger. Mot slutten ble Spania dratt inn i Trettiårskrigen. Han hadde hell i begynnelsen, men døde tre år inne i den av feber. Onde tunger ville ha det til at han døde fordi han satt for nærme fyrfatet og tjeneren som skulle flytte det ikke var til stede.
Mynten er ganske så lik Filip IIs, men med viktige forskjeller. Portugals riksvåpen er med, og med firpasset, firkløvermønsteret bak korset, mindre markant.
Åtte escudo – på vei tilbake
Nå gjør vi et stort hopp. Filip III introduserte en nedgang som hadde sitt bunnivå i 1700. Den sterkt innavlede og svekkede Karl II hadde bare én funksjon – å skrive et testamente som Europas konger kunne leve med. Etter mye om og men ble det Philipe d’Anjou som ble konge av Spania. Imidlertid lyktes det Ludvig XIV å skape så mye leven at det ble en arvefølgekrig av det. Det lille som var igjen av stormakt i Spania ble vasket vekk.
Fiilip V, som han ble som konge, lyktes delvis i å modernisere systemet. Han foretrakk dyktige fremfor «ektefødte», det vil si at adelige ikke nødvendigvis kontrollerte staten. Samtidig var han som født franskmann ikke alltid opptatt av Spanias interesser mot franske. Samtidig var han mye mer opptatt av å få Spania fram som handelspartner enn tidligere konger. Han forlot Spania bedre enn han gikk inn i det, men bare så vidt.
Åtte escudo er den mest detaljerte av myntene. Den var preget i Madrid, og hadde nøyaktige detaljer. Man kan blant annet se kjedet til Ordenen det gylne skinn. Denne ordenen spiller på myten om Jason og argonautene som skulle finne det gylne skinn. Skinnet hadde en tung symbolisme om Guds tilgivelse, alkymi, kongelig makt og en rekke andre ting. Per 2018 er det bare 18 medlemmer av Ordenen det gylne skinn i Spania (det finnes også en i Østerrike), deriblant Harald V.
Ellers er Portugal ute av riksvåpenet, men i stedet er Anjous tre franske liljer.
En escudo – melankolsk og mesterlig konge
Ferdinand VI, sønnen til Filip V hadde ingen lykkelig barndom. Hans far var hypokonder på sine siste år, og hans stemor hadde ikke tid til ham.
Da han ble konge, brøt han kraftig med henne. Han hadde en frankofil og en anglofil rådgiver, og begge kom til nytte. Selv holdt han Spania strengt nøytralt og unna kriger. I tillegg moderniserte han Spania både byråkratisk, militært, økonomisk og kulturelt. Dette medførte at han sannsynligvis var en av Spanias beste konger.
Mynten er spesiell av et par årsaker. Når man preger en kopi av en gammel mynt, er det naturlig å prege en så presis som mulig. I stedet har man her valgt en escudo preget i Popayá i Colombia i 1759 – Ferdinands siste leveår. Mynten ser slitt ut, og våpenskjoldet har ikke Castilla og Leons symbol særlig klart. I tillegg er det faktisk slik at dette er et spesielt våpenskjold. Det har ikke den vanlige U-formen som ellers alltid brukes. Den har en innbuet form. I tillegg er det kongens forenklede våpenskjold, og har ingen referanser verken til Navarra eller Aragón. Disse to var del av Spania på dette tidspunktet, men med spesielle rettigheter. Likevel pussig at de ikke ble inkludert.
Vi nevner også adversen. Der alle de andre hadde et jerusalemskors og et firpass, hadde nå disse myntene kongen i profil. Dette kom med faren til Ferdinand VI, som startet med å ha profilen sin på myntene mot slutten.
Escudos’ plass i historien
Escudos er imidlertid mer enn bare en ren historisk mynt. Den var den mest etterspurte mynten innen handel i lang tid. Europa hadde nettopp kommet ut av en svært tung periode økonomisk. Den såkalte «store edelmetallsulten» (great bullion famine) var bare nylig i ferd med å bli mettet etter at det var oppdaget sølv i Joachimsthal. I handel med Det osmanske rike måtte man betale med gull og sølv for varer – vi hadde ingenting de ville ha. Edelmetallet hadde blitt dratt ut av Europa.
Med escudos og real – sølvmyntene – kom gull og sølv kraftig tilbake til Europa. Selv om den europeiske opplysningstid og den industrielle revolusjonen kom som resultat av intelligente og initiativrike mennesker, hadde den store verdiøkningen som kom med disse myntene stor betydning. Internasjonal handel ble markant økt med disse myntene. Før var man usikker på sølvinnholdet i engelske, nederlandske og franske mynter. Med real og escudo visste man at kvaliteten var svært høy. Handelsmenn tok imot disse pengene med glede.
Slik sett er utgivelsen av escudo ikke bare en grunn til å feire en viktig spansk mynt. Det at den er knyttet til euro er mer riktig; escudos var en vesentlig del av det moderne Europas historie. For ikke å snakke om verdens.
