, 24. september 2018

Første verdenskrig: Hva handlet den egentlig om?

Samlerhuset: Skyttergrav under første verdenskrig med soldater opp til anklene i vann
Livet i skyttergravene var langt fra ideelt, om enn så oversvømte var uvanlig.

Første verdenskrig – krigen som skulle være en slutt på alle kriger – framstår for mange som en kaotisk krig. Likevel var første verdenskrig en avgjørende krig med store konsekvenser.

For hundre år siden, den 11. november 1918, ble første verdenskrig avsluttet. Første verdenskrig er kanskje den mest forvirrende, men også en av de viktigste, av alle kriger. Og den angikk i høyeste grad Norge. Mange nordmenn deltok frivillig i krigen som skapte avsmak på krig.

 

Hvordan startet den?

Karikatur av generisk kineser i bakgrunnen, mens dronning Victoria, keiser Wilhelm II, Nikolai II og generisk japaner fordeler Kina formet som en rund lefse.
Fransk karikatur over europeisk grådighet. Kina protesterer mot oppdelingen av landet, og der dronning Victoria, Wilhelm II og Nikolai II sitter med slakterknivene, mens Marianne (Frankrike) gir råd til Russland. Japan sitter betenkt ved siden av sitt samuraisverd.

Vi begynner med det vanskelige spørsmålet, hvordan startet første verdenskrig? Etter mange års uenighet, er det nå en viss konsensus at første verdenskrig startet fordi mange ville det. Da Tyskland ble samlet i 1870-71, var det med stor fransk bitterhet. Så lenge den usedvanlig dyktige politikeren Otto von Bismarck var rikskansler, greide Tyskland å isolere Frankrike og ordne stadig skiftende avtaler. Da keiser Wilhelm II i 1890 avskjediget Bismarck, ble rollene byttet. Tyskland ble isolert, og Frankrike lagde stadig allianser.

Wilhelm II og hans rådgivere fortsatte å tråkke i salaten. De provoserte britene ved å øke flåten drastisk. Franskmennene ble også skremt da keiseren oppfordret Marokko til å erklære selvstendighet. Og der har vi også den andre siden av mynten, som det heter. Britene hadde svært liten aksept for at andre land økte sin marine, og franskmennene hadde en langvarig bitterhet mot Tyskland. Både Storbritannia og Frankrike hadde forsynt seg av store deler av Afrika og Asia, og appetitten så ikke ut til å avta. Tyskland, på sin side, hadde et langt mer beskjedent rike.

Tyskland hadde imidlertid Østerrike-Ungarn på sin side, mens Storbritannia og Frankrike hadde Russland. Problemet her var at Russland og Østerrike-Ungarn konkurrerte om kontroll over Balkan. Og det var her det smalt. I juli 1914 ble keiser Franz Josephs upopulære sønn Franz Ferdinand skutt av en kreftsyk serbisk nasjonalist. Østerrike-Ungarn brukte dette som en unnskyldning for å stille umulige krav mot Serbia. Russland nektet, Tyskland støttet Østerrike-Ungarn, Frankrike støttet Russland, Storbritannia støttet motvillig Frankrike, og dermed var første verdenskrig i gang.

Det er merkelig å tenke seg, men britene og tyskerne var rett før første verdenskrig i ferd med å samarbeide. Denne krigen kunne ha vært unngått om bare kjølige hoder hadde styrt. I stedet fikk vi et blodbad med omtrent 16 millioner drepte totalt.

 

Nordmenn under første verdenskrig

Hvordan var det så med Norge og nordmenn under første verdenskrig? Norge hadde nettopp blitt selvstendig, og ville helst forbli nøytrale. Det var lettere sagt enn gjort. Tyskland og Storbritannia krevde begge at Norge bare handlet med dem. Da britene hadde kull og olje som nordmennene var avhengige av, presset britene Norge til bare å handle med dem. Tyskerne ble naturligvis indignert over Norges «nøytralitet», men Norge hadde ikke noe valg.

Hva så med nordmenn under første verdenskrig? Dette er en ganske komplisert affære. Norge var i avslutningen av den store utvandringsbølgen. Mange nordmenn endte opp i Storbritannia, USA og Canada. Noen av disse var lykkejegere, andre var skipsfolk. Mange av dem ble krigsseilere. Ni hundre norske skip forliste på grunn av krigen.

Likevel var ikke alle skipsfolk, og ikke alle kjempet for britenes sak. Også tyskvennlige nordmenn var med i skyttergravene. Til sammen var det 15 000 norske kvinner og menn som bidro på en eller annen side i krigen – og to tusen kom aldri hjem.

 

Hvilken betydning hadde første verdenskrig?

Kvinner fra våpenfabrikk under første verdenskrig. Etter krigen fikk kvinner stemmerett i mange land, og jobbtilbudene ble bedre.

Tørsten på krig, som var så sterk fire år tidligere, ble slukket i 1918. Krigens gru var ikke lenger langt borte, og den angikk ikke profesjonelle soldater. Det var unge menn som knapt visste hva de kjempet for som døde.

Allerede i samtiden ble det nær poengløse tapet av liv foraktet. Og tankesettet ble raskt annerledes. Generasjonen til de stridende ble omtalt som den tapte generasjonen. Det ble et overskudd av kvinner. Samtidig hadde kvinnene jobbet i fabrikker og andre steder for å holde krigsmaskineriet i gang. For denne innsatsen fikk de stemmerett mot slutten av eller rett etter første verdenskrig.

En rekke land som hadde kjempet for selvstendighet fikk den også. Polen, som hadde blitt slått ned mange ganger siden 1796, ble et land igjen. Tsjekkoslovakia ble selvstendig. En rekke andre land ble til etter at Østerrike-Ungarn ble oppløst. Kultur og språk som var undertrykt ble nå oppfordret til.

Dessverre var det ikke bare gode nyheter. Russland falt sammen mot slutten av krigen. Tsar Nikolai II måtte abdisere, og Russland ble sakte til Sovjetunionen. Fransk bitterhet mot Tyskland gjorde at de ikke viste noen nåde under fredsforhandlingene. Ydmykende betingelser skapte tysk bitterhet, og denne kulminerte i 1933. Da hadde allerede Italia og Portugal valgt fascisme, og senere fulgte Spania i samme fotspor.

Etter krigen var Europa langt mer likeverdig, militarismen var mer eller mindre død i Vest-Europa, overklassen mistet mange privilegier og mange folk opplevde en frihet de aldri før hadde hatt.