Er det kontantfrie samfunn pådyttet oss fra de som sparer penger på det? Har jakten på raske løsninger gått for fort og uten gehør i befolkningen? Dette mener en engelsk tidligere aksjemegler.
Brett Scott er en forfatter og tidligere aksjemegler som opplever at det har gått slik. Den 19. juli 2018 skrev han en artikkel i The Guardian der han angrep det han opplever som en hyklersk argumentasjonsrekke. Og den tidligere megleren sparer ikke på kruttet.
Dekker behov ingen har bedt om
Scott har bitt seg merke i at det forsvinner stadig flere minibanker. Det samme gjelder filialer, som da 800 ansatte måtte gå da Royal Bank of Scotland fjernet 162 av dem. Scott argumenterer for at dette er drevet av å sparre utgifter, men det kan være enda mer kynisk enn det. For ved at folk går over til kontantfrie løsninger, har banker mye mer direkte kontroll over kundene, kommenterer han.
Men er det ikke slik at bankene følger utviklingen? Er det ikke slik at kunder velger digitale løsninger? Vel, det er klart at det for mange har vært en gavepakke å kunne betale regninger digitalt i stedet for å stå i kø mellom ti og tre i en filial. Når det er sagt, betyr det også at rådgiving, oppretting av kontoer og hjelp med diverse problemer blir prisgitt nettbanken eller, grøss, telefonen.
Og dessuten, sier Scott, er det slik at selv om vi velger digitale løsninger, betyr det ikke at vi velger bort kontanter. Han kommenterer også at selv om noe er «moderne» og «effektivt», betyr det ikke at det gamle må bort. Fly og biler har mange fordeler foran tog, sykkel og buss, uten at disse er fjernet.
En vennlig dytt i kontantfri retning
Og er det egentlig slik at vi blir gitt et valg? Scott har foreslått at dette er det som kalles «nudging», eller «dulting». «Nudging» betyr at man dytter folk i den retningen man vil, gjerne ved å gjøre alternativene vanskeligere. Strengt talt er denne «dulte-teorien» slik at man skal gjøre det enklere for folk å velge det ønskelige valget. Teorien er lansert av Richard Thaler, vinner av Nobels minnepris i økonomi, og handler om å hjelpe folk å ta riktig valg.
Bankene ser ut til å ha byttet vennligsinnet dulting med brutal dytting. Ved å stenge minibanker, er det vanskelig å få tak i kontanter for mange, sier Scott. Og da er det ikke rart at folk betaler digitalt. Når filialene forsvinner, er det ikke rart at folk velger digitale løsninger selv der de ikke hadde gjort det om det fantes et valg. Slik skal folk «lære seg» at man ønsker digitale løsninger, for så å «velge» det.
Banker har, som Scott påpekte for under ett år siden, ikke bare sparing som motiv. Transaksjoner som foregår digitalt har som oftest avgifter. Vipps fjernet gebyr i 2015 etter massive protester, men fortsatt krever de 1% av beløpet på over 5000 kroner. Altså 50 kroner som laveste gebyr.
Europa er ikke overbevist
Det er særlig Sverige som framstår som eksempelet på en kontantfri stat. Men det er langt fra slik at europeiske land følger eksempelet.
En personlig opplevelse av dette må tillates. Både i Luxembourg by og i Brussel i Belgia opplevde jeg at det å bruke kreditt- eller debetkort ikke var en universell løsning. Faktisk var det flere svært sentrale steder i begge hovedstedene som nektet å ta kort. Altså, to byer som nær er i sentrum av Vest-Europa både politisk og økonomisk, har steder som nekter betaling med kort. Så da måtte en bli igjen som «gissel» mens den andre fant en minibank.
Og om dette blir en for personlig erfaring, er den ikke helt i utakt med andre opplevelser. Flere sider som gir reisetips, sier at det er lurt å ta ut kontanter når man reiser i Europa. Dette er i tråd med en undersøkelse gjort av den nederlandske banken ING. Der heter det at flesteparten i Europa bruker kontanter og vil fortsette å gjøre det. Av de 14 692 som ble spurt, Skandinavia ikke inkludert, var en tredjedel enig eller svært enig i at det var på tide å kutte ut kontanter. Det betyr at to tredjedeler svarte enten «Jeg vet ikke» eller at de var uenig eller svært uenig.
Og Sverige? Det viste seg at en undersøkelse fra SIFO fra april 2018 viste at syv av ti svensker fortsatt vil kunne betale i kontanter. Så det spørs om Sverige kanskje bør sette ned tempoet. Pensjonistene har gjort opprør, og de er ikke nødvendigvis alene. Fagfolk fra tidligere rikspolitisjef Björn Eriksson og sjefen for Sveriges Riksbank Stefan Ingves ser utfordringer med betalingssystem kontrollert av private banker. Da er det kanskje på tide å skynde seg langsomt?
