Norske frimerker begynte med Den norske løven, og har holdt på med en rekke motiver og varianter. Her ser vi på noen med en historie litt utenom det vanlige.
Returmerkene fra 1872
Dersom Posten ikke lykkes i å finne adressen på et brev, blir det sendt tilbake til adressaten. Er ikke adressatens adresse tydelig, blir det oppbevart i seks måneder og så makulert. I 1872 var det «Commissionen for behandling av ubesørgede og uindløste postsager» tok hånd om disse brevene. Og de hadde spesielle frimerker som hadde som funksjon å sende tilbake til avsender. På disse sto det enten «Som uindlöst aabnet af Post-Departementet» eller det samme, men med ubesörget.
Det var en forskjell på ubesørgede og uinnløste postsaker. Tradisjonelle postsaker var «ubesørgede», mens rekommanderte brev var uinnløste. Det fantes norske frimerker for begge anledninger. Merkelig nok var ikke disse frimerkene i riktig størrelse i forhold til taggemaskinen. Derfor er det ikke uvanlig at flere returmerker er feilsentrerte og skjeve. Som vi ser av bildet, kunne de også være uperforerte.
Antipati mot Amundsen
Det er lite som gjorde deg så populær som å være polfarer i de første tiårene etter århundreskiftet. Nansen og Amundsen var blant Norges mest populære skikkelser. Dette er viktig å forstå for å skjønne det som skjedde da norske frimerker ble brukt som propaganda og sponsing.
Amundsen foreslo at det skulle trykkes opp spesialfrimerker for å sponse hans neste tur, en flyving over Nordpolen. De ble utgitt i syv valører med tilhørende farger, og nesten 2 millioner ble produsert til sammen. Men Amundsen var ikke fornøyd med at disse ble gitt ut. Han ville også selv selge disse til frimerkesamlere – og få flesteparten gratis av Posten. Skulle noen samlere bestille, måtte de bestille direkte fra Amundsen.
Frimerkesamlerne ble svært lite begeistret for Amundsens kremmervirksomhet, og manet til boikott av frimerkene. Fikk de dem, brukte de dem som oftest til å sende brev til hverandre. Det gjorde liten forskjell for Amundsen – frimerkene ble utsolgt.
Første kvinne – og populær blant falskstemplere
I 1930 begynte en ny trend på frimerker. Det var å gi ut frimerker for å støtte veldedige saker. I 1935 skjedde det for første gang at en levende person – kongen unntatt – ble avbildet på frimerke. Da var det Fridtjof Nansen som kom på merket.
Fire år senere, i 1939, kom den første kvinne på et norsk frimerke. Det var dronning Maud. Dronningen var tidlig aktiv i veldedighet. Allerede i sitt første år ga hun penger til et hjem for ugifte mødre. I 1914 startet hun Dronning Mauds hjelpefond. Da Maud døde i 1938, ble det bestemt at det skulle gis ut et frimerke til ære for henne og hennes hjelpefond.
For at det skulle gå penger til fondet, kostet frimerkene mer enn pålydende verdi. Der med ble de ikke så mye brukt da de ble utgitt i 1939. Da Norge i april 1940 ble invadert av Tyskland, ble en rekke symboler på Norge og kongefamilien erklært ulovlige. Dette inkluderte Maud-frimerkene, som ble inndratt fra 1. oktober. Dermed var stemplede frimerker fra 24. juli 1939 til 30. september 1940 erklært ugyldige. Dette gjør at stemplede Maud-merker er svært sjeldne norske frimerker. Dessverre var det enkelte utro tjenere i Posten som tilbakestilte datoen da krigen var over. Visse poststeder går igjen på de frimerkene man mener er forfalskede.
Her er det altså grunn til å utvise litt forsiktighet.
