Om en uke, den 30. mai, det er siste frist for å bytte inn gamle sedler av valøren 100 og 200 kroner i butikken. Selv om banker kan ta imot sedlene senere, er det nok lurest å bytte dem inn.
Gamle sedler med bilde av Kirsten Flagstad eller Kristian Birkeland på er på vei ut. Onsdag den 30. mai er siste gang du kan forvente at butikker og kommersielle banker tar imot sedlene. Og det er bare de svært godt bevarte sedlene som har samleverdi.
Mange gamle sedler ikke vekslet inn
Nøyaktig hvor mange av de gamle sedlene som er i omløp er usikkert, men et estimat fra 2. mai anslo det til å være 19 millioner sedler til sammen verd 2,7 milliarder kroner. Dermed kan det bli et press om en ukes tid.
Kommersielle banker kan som sagt velge ikke å ta imot sedlene. DNB har sagt at de tar imot gamle sedler ut året, men praksisen kan varier i andre banker. Nok en gang vil vi derfor anbefale å veksle inn så fort som mulig.
Butikker kan nekte gamle sedler
Onsdag 30. mai er altså siste dagen de gamle sedlene er såkalt tvungent betalingsmiddel. Det betyr ikke at butikkene er forpliktet til å nekte å ta imot sedlene etterpå. Imidlertid er det opp til de enkelte butikkene om de ønsker å gjøre det.
For privatpersoner eller butikker som har gamle sedler etter onsdag 30. mai, kan de i siste instans gå til Norges Bank. Norges Bank har de gamle sedlene som tvunget betalingsmiddel i ti år etter at de løper ut for andre. Slik skal butikker ikke tape på å ta imot gamle sedler.
Problemet for butikkene er todelt. For det første er det papir- og postarbeid knyttet til å sette pengene inn på konto. Ønsker man heller å veksle i nye lapper, går det fortere om man holder til i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen eller Stavanger. Men da er grensen oppad 10 000 kroner. Slik kan altså butikker med for mange penger ikke kunne veksle alle. Da kan det være et bedre valg bare å nekte å ta imot de gamle sedlene.
Den andre grunnen er at de gamle sedlene ble erstattet av nye fordi de ikke lenger var god nok beskyttelse mot falskmyntnere. De nye sedlene har høyere sikkerhet mot svindel.
Har sedlene samleverdi?
I den siste tiden har sedler fått økt oppmerksomhet blant samlere. Sedlenes evne til å fortelle en historie har fått fortjent oppmerksomhet. I tillegg er sedler, slik vi tenker på sedler med rektangulær form, trykk på begge sider og gjerne farger, fra 1800-tallet og fram til i dag. De er som oftest gitt ut i store mengder, og om man ikke krever usirkulert kvalitet, er det ofte lettere å komplettere seddelsamlinger enn myntsamlinger.
Så er da sedlene med Birkeland eller Flagstad verdifulle? Det kan være, men for de fleste er svaret «nei». Som Ole Bjørn Fausa forklarte i Østlandssendingen på NRK Radio, er det stort sett de eldste og de i usirkulert tilstand som har samleverdi. Sedler fra midten av 90-tallet i usirkulert stand kan nå det dobbelte av pålydende verdi.
Usirkulerte sedler er stort sett sedler man bestiller rett fra Norges Bank eller fra myntforhandlere. Sedler som er tatt ut av minibanker har svært ofte bretter eller slitasje nok til ikke å kvalifisere som usirkulerte. Ren økonomisk er det derfor like greit å veksle inn pengene i banken.
Når det er sagt, kan du selvfølgelig vurdere å beholde de beste eksemplarene du har for selv å samle. Det er mange vakre sedler, og de er viktige tidsvitner til deler av Norges historie.
