Norsk historie om gullmynter er, som Bilbo Baggins engang beskrev det, «tynn og dratt, som smør over en for stor brødskive». Til gjengjeld har nesten alle norske gullmynter en spennende historie.
Gull har lenge hatt en nær mytisk funksjon. Den har vært sjelden og verdifull i all tid i alle kulturer. Gullmynter stammer fra myntenes tidligste tid, og har vært med mer eller mindre til vår tid. I Norge kom mynten faktisk ganske tidlig.
Den ukjente gullmynten fra Dresden
Det var under kong Hans at gullmynter først kom til Skandinavia. Hans var konge over Danmark, Sverige og Norge. I 1496 fikk Danmark sine første gullmynter. I Sverige skulle han ha innført gullmynter, men Hans var så upopulær der at han i stedet ble styrtet.
Norge hadde ikke hatt egne mynter siden Olav IV, som døde i 1387. Det var først Hans som gjenopptok tradisjonen med å prege mynter i Norge. Det i seg selv var forandring nok, men Hans laget faktisk gullmynter i Norge også. Eller mer presist, gullmynt. For det er bare oppdaget én mynt fra Hans’ tid preget i gull. Mynten er fra et eller annet sted mellom 1497 og 1510. Den svært så unike mynten har bilde av Hans i regalier på adversen og den norske løve med et stort kors på reversen. Inskripsjonen levner heller ingen tvil: «MONE NOVE AVREA BERGE» – Nye gullpenger fra Bergen.
Hans’ gullmynter ble stort sett brukt til å betale leiesoldater. Det er også lite trolig at Hans faktisk gjorde dette for å gjøre Norge fornøyde. Det sto i håndfestningen, altså kontrakten, at han skulle prege mynter, så han preget et beskjedent antall.
Mange mynter i beskjedent opplag
Først i 1660 kom den neste gullmynten preget i Norge, under Frederik III. Kong Frederik III er kjent for å se lite pen ut på myntene sine – spesielt de norske. På denne dukaten ser han nesten pen ut. Han ser også mot brukeren, altså i ansiktsportrett, ikke sideportrett.
Det ble også laget to-dukater og ½-dukater i løpet av tiåret. I tillegg kom altså portugaløsene. En portugaløser var en 10 dukat-mynt, originalt en kopi av en portugisisk gullmynt. Per 1660 var etter forordning en portugaløser 20 riksdaler. Tre portugaløser ble laget i løpet av 1660-tallet, en av dem den merkelige mynten/medaljen/avslaget vi skrev om tidligere. Det alle har til felles er imidlertid er svært lavt opplag. Mange av dem er det ikke funnet mer enn to-tre av, mens bare én finnes i hele elleve eksemplarer.
Det var imidlertid under Christian V at det virkelig tok av med gullmynter. Dette kan skyldes at Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve var interessert i mynter og medaljer. Imidlertid var det altså slik at selv om det var mange forskjellige mynter, var det fortsatt svært få av hver mynt. Nesten alle ble preget i Kristiania, men den yngste av dem vet man at ble preget i Kongsberg. Den har skriften «Von Mitternacht komt Gold», fra Job 37:22. På norsk «Fra Norden kommer gull». Kongsberg har ellers fått den klingende fortyskningen «Königsberg». Det er mulig at den festglade kong Christian V fikk gullmyntene laget som drikke- eller spillemynter.
Pregingseksplosjon under Oscar II
Etter Christian Vs gullmynter tok det nesten 200 år før vi fikk nye gullmynter. Mye hadde forandret seg. Norge hadde gått fra å være en fattig provins til å bli et nesten-selvstendig land i en likestilt union. Norske speciedaler var selvstendige mynter som hadde en god verdi sammenliknet med svenske og danske. Gode nok til at vi var ønsket inn i en union med ny myntenhet, kroner.
I 1874 kom da de første gullmyntene. Både 20 kroner og 10 kroners gullmynter ble preget, begge med verdi både i kroner og speciedaler. Motivet var enkelt, med Oscar II på adversen og den norske løve og verdien på reversen. Motivet av Oscar II var designet av den svært talentfulle Lea Ahlborn.
Opplaget var imidlertid enormt i sammenlikning. Hele 197 500 20-kroner ble preget i det første året. I 1876 forsvant verdien i speciedaler, og eikeløv ble lagt til. Merkelig nok ble det preget få 10-kroner, muligens fordi det eksisterte sedler i den valøren.
Selv om alle gullmynter fra dansketiden ble preget i ekstremt lavt opplag, er kanskje den mest kjente gullmynten 20 kroner fra 1883. Den ble preget i 35 900 eksemplarer. Det i seg selv er ikke et voldsomt lavt opplag. Det som er merkelig, er imidlertid at svært få 20 kroners gullmynter fra akkurat 1883 er tatt vare på. Og det er faktisk ingen åpenbar grunn til hvorfor dette er tilfelle. Året hadde for øvrig en beskjeden produksjon av mynter. Verken 2- kronen, 1-kronen, 50-øren, 25-øren eller 5-øren ble produsert da.
Selvstendighet og minnemynter
Da Haakon V hadde vært konge i fem år, i 1910, kom to nye gullmynter. Igjen var det 20 kroner og 10 kroner. Og igjen var 20 kroner-mynten preget i langt høyere antall. Mynten var i seg selv et flott forsøk på å knytte kongen til vikingkongene. Det ble brukt et motiv av Olav den hellige på reversen på begge.
Disse myntene ble de siste gullmyntene til vanlig bruk. Første verdenskrig satte en effektiv stopper på gullstandarden. I stedet ble fiat-penger innført, altså penger som har større tenkt verdi enn metallverdi. Sølv og gull var ute av bruksmynter, og i stedet ble de laget av kobbernikkel og nikkelmessing.
Gullmynter fra etter 1919 finnes derfor bare som minnemynter i gull. Og det finnes nøyaktig elleve av dem. Den første var bildet av Rødøymannen, den første kjente helleristningen av en mann med ski. Mynten ble preget i 1991, og ble den første og siste gullmynten med Olav V. Resten har vært laget i anledning store jubileer og idrettsarrangementer. Alle har pålydende verdi 1500 kroner. Lavest opplag av disse hadde en gullmynt til Edvard Grieg med en eldre versjon av riksvåpenet på adversen. I 2005 ble den foreløpig siste gullmynten preget.
Tidene har forandret seg. Gullmynter er blitt tilgjengelig til folket. Og ironisk nok var det rundt da de sluttet å bli preget.
