Sedler har eksistert i europeisk økonomi i over 300 år. Men visste du disse tingene om betalingsmiddelet?
Sedler er egentlig en åndelig øvelse. Om man har en sølvmynt, er den verd akkurat det sølvet. En seddel er et løfte om at man kan få sølv. Så lenge man stoler på dette systemet, fungerer det. Så fort tvilen kommer, kan panikk eller grådighet medføre at de mister all verdi.
Om de ikke har en verdi i seg selv, kan sedlene være svært vakre og svært gjennomførte. De har ofte større mulighet både innen skrift og grafikk enn mynter. De kan også bli riktig så fargerike. Men visste du at de har en svært spennende historie? Her har du syv interessante fakta om sedler:
Sedler opprinnelig startet i Kina på grunn av mangel på kobber
I 960, 35 år før Norge preget sin første mynt, ble det igangsatt produksjon av sedler i Kina. Ja, det eksisterte former for sedler før, men i dette året ble det gjort mer systematisk. Seddelproduksjon gikk raskere og enklere enn å lage mynter. Disse sedlene var imidlertid høyst geografisk og tidsmessig begrenset. Det var imidlertid ikke før under Kublai Khan at sedler mistet holdbarhetsdatoen. Dette imponerte Marco Polo, som beskrev seddelhandelen med stor fascinasjon.
Sedler startet i Sverige fordi myntene var for tunge
Sverige på midten av 1600-tallet hadde det motsatte problemet av Kina på 900-tallet. De hadde en overflod av kobber og tinn på grunn av billig handel. Dermed kunne de lage mange bronsemynter. Det de ikke hadde, var sølv. Mynter var verd like mye som materialet de var laget av, og bronse var verd mye mindre enn sølv. Dermed ble små sølvmynter erstattet av gigantiske bronsemynter. De såkalte platemyntene ble først laget i 1644, men de ble så store og tunge at bare 17 år senere ble sedler innført for å gjøre skatteinnkreving og handel enklere. Imidlertid ble det raskt avskaffet ettersom det ble trykket for mange sedler, og banken som utstedte dem gikk konkurs.
Norske sedler begynte som en katastrofe
Norge var relativt tidlig ute med sedler – men det gikk ikke bra. Christian V prøvde å hjelpe vennen sin, skipsreder Jørgen Thor Møhlen. Møhlen hadde fått en likviditetskrise etter tap i Vestindia, delvis på grunn av kongens politikk. Christians hjelp var å tillate Møhlen, som første nordmann, å bruke sedler. Hittil var de bare brukt i Sverige og Storbritannia, og ikke etablert. Nettopp det ble et problem. Ingen stolte på de nye sedlene, og alle ville veksle dem inn samtidig. Det medførte at Møhlen ikke kunne innfri kravene raskt nok, og dermed gikk han konkurs.
… og fortsatte som en statlig pengesekk
Om det første forsøket på sedler gikk dårlig, prøvde vi igjen allerede i 1736. Den private banken som fikk ansvaret for dette, trykket opp for mange sedler, og lånte mye til staten. Dermed gikk de også konkurs. Staten var imidlertid fornøyd med å kunne låne penger, og tok over banken. I 1791 og 1799 ble to andre banker opprettet for å trykke sedler, og de gikk i samme felle.
Seddelkaos rundt grunnlovsåret førte til tvangsskatt i sølv
I 1814 var det mange sedler i omløp, og ingen kontakt med Danmark, der sentralbanken lå. Grunnlovsforsamlingen var en rekke kloke menn, men få av dem hadde forståelse for økonomi. De ga sin garanti til å trykke opp 14 millioner riksdaler i nye sedler. Siden disse ikke kunne veksles inn i sølv eller noe annet, ble de stadig mindre verd.
For at Norge skulle ha sedler med verdi, måtte vi ha sølv som man kunne veksle sedlene inn i. Norge hadde lite sølv, og staten foreslo først et frivillig bidrag. Dette var aldri i nærheten av å holde, og i stedet ble sølvskatten innført. Flere måtte betale med sølvtøy, sølvgjenstander og smykker for å kunne, høyst ufrivillig, støtte opp om at Norges Bank ble dannet.
Det finnes fortsatt private banker som trykker sedler
I utgangspunktet var europeiske sedler trykket av private banker. Negative erfaringer, som overproduksjon og liten kontroll over faktisk verdi, gjorde at mange land gikk over til å gi oppgavene til offentlige institusjoner. I Norge ble sedler en offentlig oppgave allerede i 1816. I de fleste andre landene ble det samme tilfelle. Likevel finnes det faktisk noen svært få privatbanker som også påtar seg denne jobben. I både Skottland og Nord-Irland finnes det private banker med ansvar for seddeltrykking. Mer bemerkelsesverdig er det kanskje at et annet land med denne ordningen er Kina. Både Hong Kong og Macau har spesielle administrative løsninger som gjør at de har en egen myntenhet uavhengig av kinesiske renminbi. Denne trykkes dermed av private banker.
Under verdenskrigene måtte man trykke 1-kronesedler og 2-kronesedler
Fram til 1919 var mynter preget i sølv. Under første verdenskrig ble det vanskelig å få tak i sølv, og det ble preget færre mynter. Dette medførte at mange slet med å betale sine arbeidere. Som resultat av dette ble en lov utferdiget i 1917 som tillot trykking av 1- og 2-kronesedler. Disse sedlene ble ugyldige i 1926. Da Norge ble invadert i 1940 ble etter hvert behovet igjen stort, og de små sedlene ble igjen trykket opp.
(Kilder: Wikipedia, Norges Bank)
