Danneborgskronen til Christian V er en av de siste myntene som ble preget i Christiania. Med kledelig moral var det noe i kontrast med kongen selv.
I 1683 var Grüners myntverk, Mynten, på vei inn i sine siste år. For å spare tid og transport, ble det bygget opp et eget myntverk på Kongsberg. I 1686 tok Kongsberg over, men Mynten i Christiania overlevde til 1699. Det var altså i denne tiden vi fikk mynten kjent som Dannebrogskronen.
Hva var Dannebrogskronen?
I utgangspunktet var ikke krone en mynt, det var en verdi. En krone tilsvarte fire mark, eller to tredjedels speciedaler. Myntene sto med verdien, om det var en verdi, på 4 mark. På Dannebrogskronen sto ikke engang verdien, som man kan se. Men verdien var kjent på grunn av størrelsen og vekten.
Dannebrog forbindes vanligvis med det danske flagget, men i denne sammengengen er det snakk om Dannebrogordenen. Dannebrogordenen er en svært høy orden som utgis av kongen, og den ble innstiftet av Christian V.
Myntens utseende
Dannebrogskronens advers har monogrammet til Christian V omkranset av Elefantordenen og med kronen på topp. Den norske løve holder monogrammet med høyre hånd og øksen med venstre, noe som er svært uvanlig. Dette er den eneste mynten preget i Norge i Dansketiden der løven holder i noe annet enn øksen. Det er også svært uvanlig at løven ikke holder i øksen med begge hender, bare i noen mynter fra Christian IIIs tid holder løven over øksen. Siden øksen holdes bare med venstre hånd, er den også i motsatt retning av vanlig.
Verd å merke seg er omskriften. Der står det bare Dan Norw Rex. Den middelalderske W i Norwegiae – romerne hadde ikke W – er etablert, men det er uvanlig at man bare snakker om Danmark og Norge. Tradisjonelt skal venderne og goterne også inkluderes på disse myntene.
Reversen er enkel. Dannebrogskorset har et kors inni seg, og er dermed svært lik selve medaljen ridderne av Dannebrogsordenen fikk. Omskriften er «Laborantem corroborat», omtrent «[Korset] styrker den hardtarbeidende». Dette er ikke mottoet for Dannebrogsordenen, som er det noe kjedeligere «Gud og kongen».
Vekten er 22,27 gram, lødigheten er 672 og finvekten er 14,96 gram.
Festglad konge, myntglad stattholder
Etter at faren Frederik III hadde innført enevelde, var Christian Vs gjerninger ubestridte. Selv var han imidlertid mer opptatt av jakt, fest, dans og fekting. Han ble etter hvert avhengig av rådgivere, men hadde humørsvingninger, og tålte ikke å bli motsagt. Dermed ble hans styre både kaotisk og uforutsigbart.
Det var kongens halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve som var Norges stattholder i denne perioden. Norges egne adelsmenn var forbigått i sin helhet i 150 år, og danske adelige kontrollerte alt med stattholderen som øvre leder. Gyldenløve bodde i Norge i til sammen syv år fordelt på to perioder. Stattholderen styrket Norge og beseiret områder i Sverige til norsk gavn. Slik ble han populær i Norge. Han fikk også innført Christian Vs Norske lov i 1687, som også hjalp godt på forholdene.
Gyldenløve var meget interessert i medaljer og mynter, og en spesiell gullmynt som kalles Gyldenløves dukat (uten år), regnes som en prøvemynt eller leilighetsmynt preget av stattholderen. 5 eksemplarer av Gyldenløves dukat er i privat eie. Han laget Dannebrogskronen til ære for sin halvbror kongen, og nettopp derfor er alt fokus på Christian 5, og ingen plass til verdien.
Gyldenløve sto bak gullutmyntinger og sølvavslag av norske dukater preget i 1673 og påfølgende år. Han medvirket muligens til utmyntingene av den eneste dukat-rekken i Norge: 4, 3, 2, 1 og ½ dukat. Antallene var meget små; dukatene ble slått i gull og sølv, og flere er unikater. De ble trolig sendt til hoffet i København der kongen likte å spille kort med gullmynter som innsats – disse myntene spilte ikke noen som helst rolle på pengemarkedet.
