I vår andre utgave av «Visste du at?» ser vi nærmere på skandinaviske mynter – altså danske og svenske mynter. Og med sprengstoff og pompøse titler i monn er det nok å få med seg.
Vi har nylig lagt ut en sak om hvorfor man bør samle på skandinaviske daler. Her ble det plass til flere pussige mynter, men vi føler at det var mer å fortelle. I den sammenheng har vi samlet opp noen mynter her.
For ordens skyld har vi konsentrert oss om tiden da Norge var under Danmark eller i union med Sverige, altså fra sent 1300-tall til 1905. Vi hadde lyst til å snakke om at Christian IX har en delfin på våpenskjoldet eller at en stadig mer formfullendt seiersgudinne danser på dukatene til Frederik III, men det ble rett og slett ikke plass. I stedet får du se over disse sju.
Så visste du at:
Gustavus Adolphus hadde en så lang tittel at den gikk rundt begge sidene av mynten?
Her må man trekke pusten. Det var populært å legge til så mange titler som man kunne til tittelen sin. Kong Gustav Adolf var spesielt flink til dette. Da han skulle skrive alle titlene på mynten sin, måtte han bruke begge sidene. Den fulle tittelen var:
«Rex Mag Gustav Adolph DG Sveco, Gotho, Vandalo (snu mynten) Princ Finland Dux Etho et Car Dom Ing»
På norsk blir dette:
«Den store kong Gustav Adolf med guds nåde av svenskene, goterne og vandalene; Prins av Finland, hertug av Estland og Karelen, herre i Ingermanland.»
Det er en imponerende regle!
Frederik III på flere mynter har et stort underbitt?
Myntene til Frederik III er interessante. Jo lenger ut i regjeringstiden hans man kommer, jo kraftigere er underbittet. Nøyaktig hvorfor gravøren er så ærlig med portrettet, kan man spørre seg. På samme tiden i England ble Oliver Cromwell malt «warts and all», altså med de fysiske skavanker han hadde. Men det var altså Cromwell, en puritaner som hadde fjernet monarkiet i en periode, og ikke nødvendigvis en foregangsfigur. Frederik IIIs sønn, Christian V, arvet enten ikke underbittet eller ikke ærligheten til sin far. Myntene av ham var langt «snillere» mot ham.
Sveriges gammeldagse språk ikke hadde plass til Norge på myntene i unionstiden?
Det svenske språket har, som de fleste andre språkene, vært i stadig utvikling. I unionstiden var de noe mer gammeldagse. Blant annet brukte de ordet «Konung» i stedet for «Kung». I tillegg het Norge ikke Norge, men «Norrige». Dermed var det ikke plass til mer enn «Norr.». Nå hører det med til historien at på de norske myntene sto Norge foran Sverige, så i det store og det hele kom Norge helt greit ut av myntene i unionstiden.
En dansk mynt hadde bilde av en rykende bombe?
Det vil si, det er noe usikkerhet rundt den. Det er faktisk ikke helt sikkert at mynten er dansk, men den antas å være fra Christian 5s tid. Det står ingen kongemerke på den. På baksiden er det flere våpen og rustninger i en haug. Dersom det er minne om en krig, kan det ha vært Den skånske krigen, et mislykket forsøk på å ta tilbake Skåne.
Sverige var det eneste landet som hadde kvinnelig portrett på myntene sine før Margrethe II?
Danske og svenske mynter er som regel en endeløs rekke med menn med forskjellige frisyrer som matcher tiden. Imidlertid var det to dronninger, begge svenske, som fikk ansiktet sitt på myntene. Den ene, Ulrika Eleonora, var bare dronning i ett år, mens den andre, Christina, var dronning i ti år og var en viktig monark som sikret at Sverige forble en stormakt.
I tillegg inviterte hun den verdensberømte filosofen og matematikeren René Descartes til Sverige. Dessverre hørte han ikke på hennes råd om å komme om våren, og kom sent på høsten og ble syk og døde.
En villmann og den norske løve preget hver sin side av en dansk sølvdaler?
Danske mynter hadde som oftest med den norske løve som en ettertanke, gjerne presset inn sammen med de tre danske løvene og Tre Kronor i et felles våpenskjold. Men under Christian 7. ble det laget en flott mynt inspirert av den såkalte albertsdaleren. Albertsdaleren var en handelsmynt fra Nederland preget først i 1612. Mange land kopierte denne villmannen, og man finner den på flere mynter om i Europa. Denne villmannen, kledelig tildekket i hofteområdet og med en stor klubbe, står ved siden av det danske riksvåpen. På reversen er den norske løve. Omskriften på den «norske» siden er «Ære og kjærlighet til landet». Danskene må nøye seg med saksopplysningen at dette er en dansk mynt med nytt kongelig sølv. Mynten var laget til handel i Baltikum.
Svenskene lagde sølvdaler av bronse?
Mye av historien mellom Danmark og Sverige kan oppsummeres med at de var i krig med hverandre. Under Karl XII var Sverige i krig med en rekke områder, og til slutt gikk det galt. I et desperat forsøk på å holde krigsøkonomien i gang, ble det laget såkalte «nøddalere». Dette var riksdaler som skulle være laget av sølv, men som var laget av bronse. Tanken var at når krigen var over, kunne disse veksles i sølv igjen. Siden Karl XII døde i 1718 og Sverige til slutt tapte krigen, mistet disse sølvdalerne mye verdi.
Verd å ta med seg er likevel de vidunderlig pompøse slagordene «Flink & Färdig» og «Wett och Vapen».
