I Norge er det et etablert faktum at kongene ser annenhver mot venstre og mot høyre, men visste du at det er langt mer komplisert?
Har du lagt merke til at mens Harald V ser til høyre, så ser Olav V til venstre på myntene? Om du har sett portrettet av Haakon VII på en mynt – den siste ble preget i 1919 – så ser han til høyre. Dette er ikke tilfeldig, men det er svært forskjellig praksis i de forskjellige landene.
For skandinavisk del kom det et skifte i overgangen til kroner og øre. Og i Sveriges tilfelle skjedde det faktisk i to omganger. I Danmark har de vært konsekvente. Storbritannia var de det – så vidt. En kjent kontrær i kongrekken holdt på å ødelegge tradisjonen.
Venstre om i Sverige
Både Karl XIV Johan, Oscar I og Karl XV så til høyre på de norske myntene – i det minste de store. Nesten det samme gjaldt på svenske mynter, men i 1855 kom et skille i mynthistorien i Sverige som også introduserte et skille i hvilken retning kongen så.
Før 1855 benyttet svenskene seg av riksdaler specie. Skillemynten var skilling, men på mynten sto ikke antall skilling, men den sto oppført som brøker av riksdaleren. Selv om skillemynten var verd 6 skilling, sto det altså ikke 6 skilling, men 1/32 speciedaler. Deretter hadde man 1/16, 1/8 og 1/2 speciedaler. Hadde man altså en av hver, hadde man altså tjue tre trettitodels riksdaler. Oversetter man det til skilling, blir det altså 132 skilling. Det gikk for øvrig 196 skilling på en riksdaler. Det var på høy tid at systemet ble erstattet med noe enklere.
I 1855 skjedde dette. Riksdaleren riksmynt, som tilsvarte en fjerdedels riksdaler specie, ble hovedmynten. Deretter ble desimalsystemet innført. Det gikk nå 100 öre på en riksdaler riksmynt. Systemet virket enklere og mer oversiktelig. De laveste valørene ble 1, 2 og 5 öre. Og på akkurat disse tre myntene så faktisk Oscar I til venstre. Da kroner ble innført i Sverige, begynte også Oscar II å se til venstre på de laveste valørene. Fra Gustav V av har alltid svenskene sett til venstre, uansett valør.
Danmark høyre – Norge ambivalent
Danmark har en litt kjedeligere historie. Faktisk er det bare noen svært få unntak fra den danske regelen – at myntherren ser til høyre. Frederik VI ga ut noen gullmynter i 1826 til 1836 der han så til venstre. I tillegg ga han ut den noe pussige myntenheten totredjedelsdaler i Lauenborg der han så til venstre. Også Frederik VIII så til venstre på en 25-øre utgitt i 1907 og 1911. Dette var altså unntakene fra regelen. Generelt har alle konger og dronninger sett til høyre.
Norske mynter fulgte i unionstidene de to landene de var under. Det betyr at kongene konsekvent så mot høyre fram til 1874. Da kom den første 50- øren, og Oscar II så til venstre. Året etter så han til venstre på 1 krone-mynten. I 1878 kom 2 kroner, og igjen så kongen til venstre. De store myntene, 10 kroner og 20 kroner- så Oscar II fortsatt til høyre. Kort sagt så Oscar II til venstre på sølvmyntene, preget av den preussiske pregeren Kullrich. På gullmyntene, laget av Lea Ahlborn, så han til høyre. Hvorfor Kullrich bestemte seg for å snu tradisjonen er ikke lett å vite.
Mens Sverige brukte dennetiden som en overgang slik at kongene da så til venstre, valgte Norge en annen retning. For med Oscar startet regelen om at kongen så annenhver vei. Haakon VII så mot høyre, Olav V mot venstre og Harald V mot høyre igjen. Men hvor kom ideen om å bytte annenhver gang fra?
Edvard VIII ville se mot venstre
Sannsynligvis kom den fra England. Det britiske statsoverhodet har sett annenhver vei fra Charles II av, altså fra andre halvdel av 1600-tallet. Dette systemet er blitt fulgt stort sett uten problemer fra den tid av. Stort sett, altså, men det var jo en konge som ville gjøre det annerledes.
Kong Edvard VIII er mest husket for at han abdiserte for å gifte seg med den fraskilte Mrs. Simpson. Han var konge i nesten elleve måneder, og rakk ikke å gjøre stort på den tiden. Imidlertid skapte han en numismatisk utfordring.
Ifølge tradisjonen skulle Edvard VIII se mot høyre. Edvard insisterte imidlertid på å se mot venstre. Dermed ble det gjort klart et myntportrett av Edvard VIII der han så mot venstre. Mynten ble imidlertid ikke preget, fordi Edvard VIII abdiserte før han rakk å begynne på et nytt år. At han valgte å se mot venstre var ironisk nok. Han ble anklaget for politisk å se ganske langt mot høyre etter abdikasjonen, og han besøkte Adolf Hitler kort tid før andre verdenskrig.
Da George VI tok over, ble myntene laget som om Edvard hadde sett mot høyre, og dermed så George VI mot venstre.
Finnes det noen fasit?
Hvilken retning myntherren peker, er selvfølgelig opp til den enkelte nasjon. Det mest naturlige er å anta at de så mot høyre i eldre tider. På den tiden var høyre knyttet til det rette. Det finner man i engelsk og tysk, der ordet for «høyre» og «riktig» er det samme. På spansk og fransk er høyre knyttet til juss og lov. Motsatt er venstre knyttet til det dårlige. På fransk er ordet for venstre og klønete det samme. Det italienske ordet for venstre betyr også «skummel».
Slik var det også på mesteparten av 1700-tallet. I Frankrike, Spania, Russland og Preussen så kongene til høyre. Så falt de av. Ludvig XVI så mot venstre på midten av 1700-tallet. På 1830-tallet så Isabella II av Spania mot venstre. På 1850-tallet så Alexander II av Russland mot venstre. Bare Preussen så alltid mot høyre. Slik var Sverige med i en europeisk trend, kan det se ut som.
Og om det er en europeisk trend, er vel ingenting mer karakteristisk enn at England står utenfor.
