Har du noen gang sett en spesidaler eller en halvspesidaler fra 1861 med en B under portrettet av Carl XV? Da har du fått med deg noe svært sjeldent.
For de to myntene, og 24-skillingen uten B fra samme år, ble det bare laget 13 eksemplarer av. Og minst fire av dem er utilgjengelige. Hva er så historien bak disse uvanlige myntene?
Laget til byggingen av Stortinget
Stortinget hadde holdt til i Katedralskolens aula fra 1814 til 1854, og i Universitetets aula fra 1854 av. Da det ble tvingende nødvendig å skaffe et eget bygg for Stortinget, kom det mange forslag. Lenge var beste kandidat et bygg i nygotisk stil som kunne minne om en kirke. Imidlertid kom et forslag fra Emil Victor Langlet i seneste laget. Dette forslaget ble svært populært, og var blant tingene som Ibsen og Bjørnson var enige om å støtte. Etter en omkamp i Stortinget ble det til slutt Langlets forslag som ble akseptert, og det i 1860.
Etter at det ble enighet, ble det bestemt at grunnsteinen til Stortinget skulle legges ned året etter. Ifølge gammel tradisjon skulle man legge ned mynter fra myntherren sammen med bygget. I den anledning ble det bestilt ti spesialeksemplarer hver av spesidaleren, halvspesidaleren, 24-skillingen og 12-skillingen.
Myntene som så ut som medaljer
Av formelle årsaker ble det laget 13 eksemplarer av hver mynt. Dette var fordi tre eksemplarer skulle pliktavleveres. En av myntene endte i Finansdepartementets egne samling. En annen var beregnet for Den kongelige mynts samling og en tredje i Universitetets Myntkabinett. Videnskabenes selskab i Trondheim og DnC – nå DnB – har også hatt mynter i sine samlinger.
Det var Brynjulf Bergslien som var gravør, og han la inn en «B» under kongens portrett i de to høyeste valørene. Departementet var imidlertid ikke fornøyd med resultatet. Bergslien ble anklaget for å ha laget et for høyt relieff, så myntene så ut som medaljer. Det ble derfor bestemt at motivet skulle senkes og B-en skulle bort for videre produksjon av mynter.
Slik ble de 13 utgavene av spesidaleren og halvspesidaleren med høyt relieff og «B» de eneste som ble laget. Selv om 24-skillingen ikke fikk en B, ble det ikke laget noen flere 24-skillinger det året. Slik er de tre myntene svært unike. Akkurat 12-skillingen ble det laget 2500 eksemplarer av. De 13 første skal ha en høyere relieff enn de andre 2487, men det er langt fra sikkert om det går an å skille dem.
Hvor ble stortingsmyntene av?
Hvis tre ble pliktavlevert og en ble lagt ned med grunnsteinen, hvor ble det av de resterende ni av hver sort? Sannsynligvis ble flere fordelt blant notabiliteter. Ministre, kongelige, utenlandske dignitærer og så videre kan ha fått et eksemplar hver.
I 1937 vet vi at en ivrig myntsamler i København sikret seg en spesidaler fra 1861 med B på for ti kroner. Ti danske kroner i 1937 er riktignok verd omtrent 340 kroner nå, men likevel kan man trygt si at samleren gjorde en god investering. I 2014 ble et eksemplar solgt for to millioner kroner. I tillegg til denne mynten og de tre avleverte myntene, finnes det også to i privat samling og to i offentlige eller halvoffentlige samlinger. Det betyr at det er fire mynter som man ikke kjenner til.
Hva gjelder de andre myntene, er det av den halve spesidaleren kjent fem eksemplarer i privat eie. Den ble solgt for 270 000 kroner i 2009. Av 24-skillingen er det kjent fire eksemplarer i privat eie, og den seneste omsetningen av den var et prakteksemplar omsatt i mai 2009 for 306 800 kroner. Det ble laget nesten 44 000 spesidaler og 500 halvspesidaler fra 1861 uten B.
