Kongene nå til dags er ikke som kongene var før i tiden – og i mange tilfeller: godt er det! For 250 år siden ble Christian VII kronet til eneveldig konge i Danmark-Norge. Da var han allerede ravende gal. Med liten evne og interesse til å ta seg av statssaker, samt et liv preget av sinnssykdom, fyll, hor og hærverk, har han stort sett blitt omtalt i mindre pene ordlag og hele hans kongegjerning anses som mislykket.
Denne saken sto først i Mynt & Historie nummer 2/2016
Det samme kan ikke sies om myntrekken hans. I løpet av hans 42 år lange regjeringsperiode ble det preget mange både vakre og varierte myntutgivelser, både i København og ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
Kongsberg var nettopp innstilt, og den nyansatte myntmesteren ved Den Kongelige Mynt, Hans Jacob Arnold Branth, var ved starten av noen svært travle år da denne halvspeciedaleren fra perioden 1776- 1779 ble preget. Øverst til høyre i det tredelte riksvåpenet som er preget på myntens revers side, sees den norske løve med Olav den helliges martyrøks.
Kong Christian VII kan sies å være en av våre mest omstridte konger noensinne. Da han overtok etter sin forfyllede far Frederik V håpet man at man skulle få en representativ konge. I stedet gikk det fra vondt til verre, og intrigene ved hoffet i København mot slutten av 1700-tallet var nok til å ta innersvingen på en hvilken som helst ukebladnovelle. Som barn viste Christian gode evner og hadde et vinnende vesen, men tidlig viste det seg at frembrytningen av en sinnssykdom skulle gjøre seg gjeldene. En brutal og uforstandig lærer på toppen av det hele, bedret ikke tilstanden til prinsens psykiske helse. Han var 17 år gammel da han i 1766 besteg den dansknorske tronen, og var da fast bestemt på å ta igjen det han mente han hadde gått glipp av under barneårenes tvang. I selskap med andre tenåringer nærmest feiret han i rene orgier. Det endte til slutt med at han trådte nesten helt tilbake, og den eneste kongegjerningen han utførte var å påføre signaturen sin på dokumenter han ble forelagt.
Kongens utsvevende livLivet skulle vise seg å bli ganske så tragisk for Christian VII. Likeså var det med hans unge dronning også. Christian var liten, spinkel og feminin da han arvet den dansk-norske tronen i januar 1766. I oktober samme år giftet han seg med den knapt 15 år gamle prinsesse Caroline Mathilde av Storbritannia. Det skjedde med stedfortreder i London. En måned senere traff de hverandre for første gang, og seremonien ble gjentatt i Roskilde. De fikk ne sønn i 1768, men forholdet dem imellom ble raskt dårlig. Samtidig ble kongens sinnssykdom stadig verre. Han levde et utsvevende liv, festet med hoffmenn og offiserer i Københavns kneiper, og var stadig å se på byens bordeller. Det sies også at han hadde et forhold til en prostituert som tidligere også hadde vært den engelske ambassadørens elskerinne. Christian VII drakk og festet, og kom stadig i regelrett slagsmål med byens vektere, tross sin spede fremtoning. Da dronningen døde bare 33 år gammel av en febersykdom i 1784, fik kronprinsen kongen til å undertegne et dokument som gjorde ham til kronprinsregent. Da kongen selv døde i 1808 overtok kronprinsen tronen som Kong Frederik VI, den siste av våre dansk-norske unionskonger. |
Det ble utgitt totalt 47 hovedmynttyper under Christian VII. Den første 2- skillingen ble utgitt i 1778 og ble slått ved alle de tre myntverkene i datidens rike: i København, i Altona i danske Holstein og på Kongsberg. Sammen med 1-skillingen var det denne lille sølvpengen folk flest brukte i den daglige handelen. Bare en slik mynt kunne prate.
Enevoldskongen Christian VII interesserte seg dermed svært lite for statens affærer, og myntene var neppe noe unntak. Den slags delegerte han nok til skattkammerkollegiet eller Rentekammeret. Hans lange regjeringstid innebar likevel at det ble preget mange mynter, hele 47 bare av rene hovedtyper. Myntutgivelsene hans var både vakre og varierte, selv om kongen selv ikke engasjerte seg personlig i den slags.
De norske myntutgivelsene preget ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg, ante han antagelig lite til ingenting om. Han viste i det hele tatt også lite interesse for Norge i det store og det hele. I løpet av sin 42 år lange tid på tronen, besøkte verken kongen eller hans dronning Caroline Mathilde tvillingriket i nord. Det var riktignok planlagt et besøk i 1788, men det ble aldri gjennomført. I stedet var kronprins Frederik på reise her i landet den sommeren.
Ikke så gal likevel?Det er skrevet og sagt mye stygt om Christian VII og hans utsvevende liv med sin sinnssykdom, skandaløse levesett og omgang med hor, fyll og hærverk i Københavns gater. 200 år etter hans død, i 2008, utkom biografien som setter enevoldskongen i et litt mer forståelsesfullt og forsonlig lys. Selv om vi vet at han både var syk og gal, var han kanskje ikke riktig så syk og gal som historikere tidligere har hevdet. – Det var ikke Christian VII som var sinnssyk, det var systemet omkring ham, skriver den danske historikeren Ulrik Langen i den nevnte biografien og siktet antagelig til alle de manipulerende og maktsyke gærningene kongen hadde vært omgitt av helt fra han var liten prins i blonder og fløyelsbukser. Christian skal fra barnsben av ha vært ekstremt presset av sine omgivelser, og hans oppvekst var visstnok helt forferdelig. Han ble blant annet utsatt for både vold og det vi i vår tid vil kalle grov omsorgssvikt. Med slag, kjeft og et miljø fullt av intriger, var det ikke rart at den unge og lett påvirkelige Christian fikk et tragisk liv basert på ensomhet og angst. Under slike forutsetninger ville kanskje en hver ha blitt både gal og utagerende… |
