, 21. desember 2017

Minnemynt ga milliongave – utvalg vil fjerne ordningen

Minnemynt Eidsvoll 1814
Salg av denne mynten gikk med kraftig overskudd, og medførte at foreningen Eidsvoll 1814 fikk en milliongave. Likevel står ordningen i fare.

Eidsvoll 1814 fikk 2,4 millioner kroner i overskudd fra salg av minnemynten  som markerte Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Likevel vil Finansdepartementets utvalg fjerne både ordningen om overskuddsdeling til veldedige formål og kravet om å lage minnemynter.

Til tross for suksess, vil altså utvalget til Finansdepartementet avslutte ordningen som gjør at regjeringen eller Stortinget kan utstede minnemynter. I tillegg vil forslaget at myntene skal drives kommersielt. Da ville Norges Bank ha beholdt pengene.

 

Milliongaver til veldedige formål vil forsvinne

Minnemynten gikk med overskudd på 2,4 millioner kroner, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad. Norges Bank og Stortinget har bestemt at overskuddet skal gå til organisasjonen Eidsvoll 1814. De har planlagt flere utstillinger og prosjekter allerede. Det er vanskelig å si om disse prosjektene hadde blitt noe av uansett, men dette var nok en kjærkommen støtte til et viktig prosjekt. Samtidig vil det frigjøre penger fra statlige støtteordninger til andre formål.

Et så stort tilskudd er av avgjørende betydning for mange veldedige organisasjoner. Jubileene i anledning tusenårsskiftet i 2000 og 100 års uavhengighet i 2005 ga til sammen 54,14 millioner kroner i overskudd. Dette var avgjørende for historie- og kulturformidlingen som skjedde i anledning de to jubileene. I tillegg viste det var stor interesse for minnemynter blant publikum. I tillegg var det verdifull finansiering av en organisasjon som sårt trengte det. Faktisk reddet salget av minnemynter Hundreårsmarkeringen Norge 2005 fra et svært stygt underskudd.

Minnemynter er færst og fremst et håndfast mine om en anledning eller et jubileum, og et billig – til tider lønnsomt – alternativ til et monument.  Og 1000- og 1000-årsjubileene var ikke enestående. Salg av mynter i anledning 100-årsjubileet for Nobels fredspris i 2001 var med på å finansiere Nobels Fredssenter. Når utvalget sier at «ved mange av utstedelsene har disse inntektene vært beskjedne, og noen utstedelser har samlet gått med underskudd» virker det som om de har lett med lys og lykt etter eksempler.

Norges Bank bør spares for administrasjon av minnemynter

Minnemynt tusenårsmynten Samlerhuset
Tusenårsmynten ble svært populær, og ga et stort overskudd til veldedige prosjekter. Likevel vil ikke et utvalg at overskuddet skal havne andre steder enn hos oppdragsgiver.

Fra 2006 av tok Norges Bank over markedsføringen av minnemyntene. Man kan undre seg på om dette er oppgaver som hører hjemme i Norges Banks oppgaver. Norges Bank privatiserte i 2001-03 produksjon av mynter med begrunnelse i at det ikke var blant bankens kjerneoppgaver. De bør vurdere å gjøre det samme med minnemynter. I den siste perioden har også myntene blitt solgt i lavere antall enn før. Det er ikke unaturlig; Norges Bank har andre oppgaver enn å selge minnemynter.

Det kan også forklare hvorfor det ikke har kommet noen nye minnemynter siden nettopp 2014. Selv om den siste minnemynten altså gikk med overskudd, har det ikke fristet til gjentakelse. Ettersom det ikke kommer en i 2018, blir det fire år uten minnemynter. Dette er første gang siden 1986 at det har gått så lenge uten en ny minnemynt.

Minnemynt er veldedighet som kan lønne seg

For Eidsvoll 1814 ble minnemyntene et gledelig overskudd. I 2005 viste det seg at minnemyntene nær reddet organisasjonen som sto bak arrangementene. Minnemynter er derfor ikke bare ikke en utgift, det er et overskuddsfenomen. I tillegg hjelper myntene organisasjoner som ellers hadde vært avhengig av statlig tilskudd.

Nå er det ikke slik at minnemynter skal «inngå som ledd i ulike innsamlingsaksjoner». Hovedfunksjonen er å «markere viktige kulturelle, historiske eller nasjonale hendelser. Det forandrer ikke det faktum at disse viktige hendelsene bør støttes. Heller ikke forandrer det at mange veldedige organisasjoner kan tilgodeses om en fornuftig minnemyntordning videreføres.

Dersom Finansdepartementets utvalg vil fjerne en så god ordning, bør de vurdere sitt eget sitat:

«Utvalget mener at utgivelse av minnemynter er utenfor sentralbankens kjerneoppgaver og at avgjørelser om hvilke begivenheter som skal markeres spesielt i sin natur er nærmere en politisk enn en teknokratisk beslutning.»

Godt sagt. Minnemynter har et potensial som nok best ville ivaretas av de som opplever godene av dem.