Det var et overveldende flertall som mente at penger er nødvendig i tilfelle krig, naturkatastrofer eller brudd i strømforsyningen. (Bilde: Samlerhuset)
Strømbrudd, krig, naturkatastrofer og andre årsaker til problemer med digital bekymring bekymrer mange nordmenn. De spør seg om Norge er klar for et kontantfritt samfunn.
Samlerhset gjennomførte en undersøkelse blant 4775 nordmenn for å finne ut om deres forhold til et kontantfritt samfunn. Responsen er ikke øyeblikkelig gode nyheter for forkjempere av å sløyfe kontanter. En av bekymringene er det kontantfrie samfunns sårbarhet.
Skeptisk til de digitale løsningene
Undersøkelsen styrket ikke påstanden at kontanter er unødvendig. (Bilde: Samlerhuset)
En av påstandene deltakerne i undersøkelsen fikk, var at kontanter var unødvendige på grunn av digitale løsninger. Hele 83,2 % er helt uenige i denne påstanden. Det er lett å forstå hvorfor. Banker med nettproblemer er blitt litt for dagligdags for at det bør komme som noen overraskelse (se under).
Norske banker vet også utmerket godt at de får konkurranse av Facebook og Apple, og derfor gikk de sammen om Vipps. Om Facebook vinner, kan det bli en stor utfordring. Administrerende direktør i Risk International Group, Kjell Ola Kleiven, arrangerer kurset Naive Norge. Han anslår at det tar svært kort tid å hacke Facebook-kontoen, og at nordmenn generelt tar for lett på sikkerheten. Da skjønner man at penger er nødvendig som et alternativ.
Banker har hatt store nettverkproblemer i 2017
En rask gjennomgang av nettverksproblemene og de andre utfordringene bankene har hatt de siste åtte månedene viser en slående utvikling. Lite peker på at Norge er klar for det kontantfrie samfunn. I overskuelig fremtid ser vi at penger er nødvendig i det minste til nettverket er mer robust – og i realiteten mye lenger.
Den 20. mars var det igjen DNB som slet med bankproblemer, bare fire dager etter at de fikk påpakning fra Finanstilsynet. Til sammen hadde DNB minst seks tilfeller av nedetid i mars, ifølge Dagbladet.
6. oktober 2017: Store deler av fredag den sjette oktober i år var Skandiabanken (nå Sbanken), SpareBank 1 Gruppen, Sparebanken Vest, Sparebanken Øst og Handelsbanken nede på grunn av tekniske utfordringer.
Og dette er altså bare siden mars 2017. Allerede i juni uttrykte senior kommunikasjonsrådgiver i Finanstilsynet, Jo Singstad, til E24 at det hadde vært en oppgang i antall alvorlige og kritiske hendelser i den finansielle infrastrukturen i 2017.
Penger er det eneste fornuftige i krisesituasjoner
Dersom banker har så store problemer i vanlige tilfeller, hvordan er det da i krisetilfeller? Strømbrudd er ikke uvanlig i et furet og værbitt Norge. Strømbrudd betyr at det kan bli vanskelig å gjennomføre transaksjoner i lengre tid. Solstormer kan gjøre det vanskelig for satellittene, og dermed ødelegge for mobilnettverket. Bilder fra kuppforsøket i Tyrkia og ødeleggelsene i Puerto Rico viste at når krig, opprør eller naturkatastrofer hender, går folk i banken for å sikre seg penger. I nødstilfelle vet man at penger er nødvendig for å minimere økonomiske utfordringer.
Selv om både krig og naturkatastrofer er sjelden kost i Norge, virker folk opptatt av dette. For 78,5 % er helt enige i at penger er nødvendig i tilfelle krig, naturkatastrofer og brudd i strømforsyningen. Da 15,55 % er delvis enige, betyr det at 94,09 % har betenkeligheter med å være uten kontanter i en krisesituasjon.
Kontanter er kultur – og et enkelt betalingsmiddel
Da de nye sedlene ble laget, var temaet havet. Tanken var at havet knyttet oss sammen, og at norsk kultur er knyttet til havet. Dette var første gang samtlige sedler var uten portrett. Tidligere har kjente normenn som Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Camilla Collett, Henrik Wergeland, Nils Henrik Abel og Kristen Flagstad preget sedlene. Slik sett kan man godt forstå at sedler er kulturbærere. Av de spurte var 79 % enige i den påstanden, både i fortid og i fremtid. Slik kan man si at penger er nødvendig også som kulturbærere.
I tillegg til dette, er sedler godt etablert og velfungerende. Det er langt fra sikkert at alle er like begeistret for et kontantfritt samfunn. Markus Reitan skriver i Minervanytt at han heller ha en stat som tar hensyn til faktiske bestemor enn hypotetiske Escobar. Reitan er ikke alene i sin bekymring over de eldres lodd i et kontantfritt samfunn. Av de spurte, var 81 prosent bekymret for at de eldre ville få problemer.
Å innføre nye systemer for de yngre og teknologisk dyktigere er en god sak. Å fjerne kontanter fordi det slår an er en alvorlig feilslutning.
