Hvorfor er det slik at en mynt med pålydende 200 kroner selges for 500 kroner? Det er kanskje ikke så rart når det gjelder mynter som samlere etterspør – og der etterspørselen er større enn tilbudet. Da er det gjerne samlere som bestemmer hva de ønsker å betale, og derfor setter prisen på mynten. Men for norske minnemynter er det annerledes. Hvorfor er det slik når mynten er helt ny og selges direkte fra Norges Bank?
Svaret ligger i at det er kostbart å produsere nye samlermynter. Design, produksjon og edelmetall er viktige elementer ved moderne minnemynter, og kvalitetsbevisste samlere vet å sette pris på dem.
Design
Det mest slående med moderne minnemynter, enten de er norske eller utenlandske, er at de har flotte motiver. Ingen motiver er tilfeldig valgt. Utgiveren inviterer ofte kunstnere til en konkurranse om å komme opp med et design som både er passenede for anledningen og av høy kunstnerisk kvalitet. Bare de beste kunstnerne får sjansen til å plassere sitt verk på en norsk mynt. Eksempler på dette er 200-kroner fra 2008 til 2014, som alle er formgitt av kunstnere med øye for kvalitet.
Slike konkurranser koster selvsagt både tid og penger.
Produksjon
Etter motivet er valgt, så kommer en lang produksjonsprosess. Kvalitetskravene til moderne mynter er skyhøye, og produksjonsutstyret må være helt tipp-topp. Ikke bare koster maskiner og arbeidskraft, men pregestempler og blanketter av høy kvalitet koster penger. Selv om en moderne 20-krone ikke har høyere pålydende enn nettopp 20-kroner, så koster det mye mer å produsere ett eksemplar i proofkvalitet. Blankettene må være spesielt utvalgt og riktig polert. Stemplene som skal slå mynten må være spesielt harde og feilfrie. Dessuten skal mynten slås et antall ganger for å få fram preget på best mulig måte, og myntene må handteres individuellt – ingen moderne toppkvalitetsmynter legges på samlerbånd!
Høyest mulig kvalitet koster selvsagt også både tid og penger.
Edelmetall
Selve råvaren, eller metallet spilles også en stor rolle i prisen på en moderne minnemynt. Det er ingen hemmelighet at gull og sølv koster mer idag enn det gjorde for noen år siden. De norske OL-myntene i gull som ble utgitt i 1991-1993 har 1500 kroner som pålydende. De ble en gang solgt for 2880 kroner stykket, men idag er smelteverdien på gullet nesten 5300 kroner. Skulle Det Norske Myntverket utgi en slik mynt idag, så ville den kostet mange ganger den opprinnelige prisen på OL-myntene.
Det motsatte kan også skje: Noen sølvmynter selges i samlermarkedet for smelteprisen på sølvet, og det kan være under den opprinnelige utgivelsesprisen. Pålydende verdi er – for norske mynters vedkommende i alle fall – over den rene smelteverdien. Da vil en kroneverdi på mynten virke som en sikkerhet på at mynten er mulig å bruke som tvungent betalingsmiddel på 200 kroner for eksempel.
Lave opplag
Så design, produksjon og metall koster penger fordi alle disse elementene skal være av ypperste klasse og kvalitet. Deretter følger det at kostnadene må fordeles på de myntene som faktisk blir preget. Opplagene på norske minnemynter for forholdsvis lave, og særlig med tanke på at myntene spres rundt i tusenvis av hjem – i hus og og hytte som ligger rundt om i dette landet. Derfor kan kostnadene per mynt være langt høyere enn pålydende verdi, men når du tenker på det; trekk fra pålydende verdi på en moderne minnemynt, og du vil oppdage at du ikke betaler så mye mer ekstra for en moderne norsk minnemynt. Koster den egentlig mer enn den siste krimromanen fra en av være kjære forfattere? Nei, faktisk ikke.
Tekst: Kjetil Kvist
Var dette innlegget interessant? Kanskje interessant for flere? Del da vel!
