Historiker, professor, og vikingekspert Torgrim Titlestad har båret med seg interessen for slaget i Hafrsfjord fra barns ben. Her forteller han om sin jakt etter bevis for slaget – og Norges unnfangelse.
Svaret på hvorfor slaget faktisk stod i Hafrsfjord var det ingen skriftlige kilder som gav. Dermed tok nysgjerrigheten og interessen overhånd, og ble et naturlig studie for den engasjerte historikeren. Teoriene har han senere utarbeidet i detalj. Samtidig har spørsmålene gnaget han i åresvis. Hva forteller fjorden selv. Stemmer kvadene om at det stod et stort og blodig sjøslag i Hafrsfjord?
For dersom det stod et slag – så må det ha fordret tap – av både personer og gjenstander. Så kan Hafrsfjorden selv bekrefte svaret på hans teorier? Og er det svar å få nært 1150 år etter? Etter flerfoldige års forsøk på å få i stand en utforskning av fjorden, så kom det i 2016 til et avgjørende vendepunkt da aktører innen oljeindustrien meldte sin villighet til å bidra til å løse spørsmålet. Dermed er tiden inne for fjorden til å viske professoren sitt svar!
Her er beretningen til gutten, senere historikeren og professoren – og hele Norges vikingekspert Torgrim Titlestad. Og om mannen som har trasket gjennom livet – med en stor drøm om svar:
Interessen vekkes
Allerede i folkeskolen i Bergen i 1957 ble jeg interessert i slaget i Hafrsfjord. Jeg hadde en lærer som leste opp fra sagaene for oss elever. Men da jeg kom til Madlaleiren ved Hafrsfjord som rekrutt i 1966, ble jeg svært skuffet og forundret over at det ikke fantes noen markering av slaget.
10 år senere ble jeg tilbudt en jobb som historiker i Stavanger: fremdeles ikke noe synlig monument på stedet. Mens jeg stadig vandret rundt fjorden undret jeg meg mer og mer over fjordens bortgjemte rolle som en av norgeshistoriens viktigste skueplasser. Og jeg stilte oftere og oftere spørsmålet som ingen historiebok gav noe svar på: hvorfor sto slaget nettopp her?
Hvordan løse gåten?
Jeg kom i kontakt med professor i arkeologi, Bjørn Myhre, som kunne hjelpe meg med mine spørsmål. Men først i 2003 begynte jeg å nærme meg et svar. Min kollega, sivilingeniøren Sigvald Grøsfjeld, stilte meg et spørsmål med glimt i øyet – på ekte stavangersk: ”Når skal du grava ned i fjorden, Torgrim?” Jeg ble litt perpleks av spørsmålet, og svarte at den saken har jeg ikke tid til, hvorpå han prompte svarte: ”Eg tilbyr meg å vera sekretariat!” Dermed var vi i gang.
Først ble jeg tipset om å ta kontakt med Sjøkartverket i Stavanger. De kunne kartlegge sjøbunnen ved hjelp av et nyoppfunnet måleinstrument. Jeg fikk en ordning med Sjøkartverket som stilte opp i 2005, gratis. Imidlertid ble jeg nedstemt da de på 48 m kun fant et tysk Heinkel-fly. Implikasjonene av funnet var imidlertid imponerende: Under ca. 1,5 m mudder var flyet utrolig godt bevart, bl.a. sjokolade og konjakk var intakt – og det nesten 70 år etter. Hvor mange meter må vi ned i gjørma til ca. 872, drøyt 1000 år før?
Det blir realistisk å finne spor av slaget
Deretter var vi flere som fikk til et større seminar om Hafrsfjord i 2010, og endelig et enda mer konkret opplegg i 2014 med museene i Stavanger-regionen. Arkeologen Endre Elvestad bisto hele tiden med sin kompetanse. Et viktig hinder for oss var økonomiske midler og det skjedde ikke noe vesentlig etter 2014.
Oljeindustrien med nye og revolusjonerende muligheter
Men så dukket plutselig oljeingeniørspesialisten Sigbjørn Daasvatn fra Subsea7 i 2016 opp og spurte om jeg ville vandre videre med ham og hans forening Funn i Hafrsfjord for å vurdere fjorden ut fra moderne oljeindustris dypvannserfaringer. Jeg sa straks ja på vegne av Saga Heritage Foundation hvor jeg arbeider. Nå syntes jeg guttedrømmen om gåten Hafrfjords løsning begynte å nærme seg. Riktignok hadde Grøsfjeld tidlig pekt på de mulighetene denne verdensledende industrien har ved å konvertere sin kompetanse til historieforskning. Nå sto det en lys levende representant fra fagfeltet fremfor meg og smilte.
En ny æra vedrørende slaget i Hafrsfjord tok til: Kan vi ved hjelp av moderne oljeteknologi finne rester av slaget som dokumenterer det og kanskje til og med daterer det? Forventningene er store, da fjorden er som en hermetisk krukke, noe funnet av Heinkel-flyet viste. Den moderne teknologien er også slik at man trolig kan finne eventuelle hodeskaller – og det uten å røre havbunnen. Dermed har vi nå altså et historisk vindu vi aldri før har hatt. Nå har vi sjansen til å dokumentere og datere Norges fødsel på et måte som aldri før.
Tid for Norgesjubileum i 2022?
Så må vi kanskje ha jubileum for Norges fødsel i 2022 – 1150 år etter slaget i Hafrsfjord ca. 872. Og i så fall opprettholder Norge status som en av verdens eldste, relativt stabile nasjonalstater, sammen med Island som faktisk også ble en følge av slaget i Hafrsfjord. Ikke noen dårlig idé i vår kaotiske verden.
Hafrsfjord, juni 2017. Torgrim Titlestad
Om artikkelforfatter – Torgrim Titlestad, f. 1947
Professor i historie ved Universitetet i Stavanger fra 1999 til 2014, deretter ved Saga Heritage Foundation i Stavanger. Doktorgrad fra 1996 med vekt på sammenlignende politikk og politiske prosesser, emner han har vektlagt i sine vikingtidsstudier gjennom en rekke bøker og artikler, senest i Vikingtid, motstandsrett og folkestyre (2016). Spesielt kjent for sin jobb med Torfæus’ store Norgeshistorie (7 bind), Sagakongeserien (10 bind) og så Flatøybok (til nå 3 bind). Professor Titlestad har gjort Stavanger til et sentrum for sagaoversettelser.
Leste du denne saken? Arbeidet med å lete etter gjenstander i havet som kan knyttes til slaget ved Hafrsfjord er i gang. Nå vil unnfangelsen av Norge kunne dokumenteres en gang for alle
