9. april 1940 angrep tyskerne Norge uten forvarsel. Det var et umotivert angrep på en selvstendig nasjon som ikke representerte noen trussel mot Det tredje riket. På det som kan hevdes å være den mørkeste dagen i norsk historie, startet en bemerkelsesverdig reise, for ettertiden omtalt som Gulltransporten. Evakueringen av Norges Bank gullbeholdning ble en ekstraordinær seier mot alle odds, utført av helt vanlige nordmenn.
Rett foran nesene på de tyske okkupantene klarte en hurtig sammensatt gruppe med bankansatte og 33 soldater å evakuere nesten 50 tonn med dyrebare gullbarrer og mynter, få dem i sikkerhet hos Royal Navy. Det hele omtales for all ettertid som Gulltransporten, og inneholdt gullbarrene som tilhørte Norges Bank, og utgjorde Norges gullbeholdning.
Natt til 9.april 1940 – fienden truende nær
Tidlig om morgenen den 9. april 1940, ga oberst og kommandant Birger Eriksen ved Oscarsborg festning ordre om å åpne ild mot et uidentifisert krigsskip som sakte dukket frem fra tåken. Det var den tyske krysseren Blücher som tronet frem, flaggskipet til kontreadmiral Oskar Kummetz. Skipet seilte innover Drøbaksundet, sjøpassasjen til landets hovedstad, Oslo. Plutselig sprengte to 28 centimeters granater fra den antikke Krupp-kanonen fra Oscarsborg i Blüchers overbygg. Deretter fulgte to torpedoer fra festningens undersjøiske torpedobatteri, som smalt inn i skipet fra kloss hold. Konsekvensen var store hull nederst i skipets skrog, og ødeleggende branner i skipets øvre del. Krysseren Blücher klarte ikke å holde seg flytende, og den sank etterhvert med et betydelig tap av mannskap.
Slaget ved Oscarsborg gav forsprang for evakueringen av gullet
Som følger av trefningene ved Oscarsborg, ble invasjonen av Oslo utsatt. Det gav Kong Haakon, den norske regjeringen og 50 tonn gullbarrer et verdifullt forsprang fra tyskerne. Det var uten tvil en svært mørk dag i norsk historie, men okkupantene hadde ikke regnet med snarrådigheten, standhaftigheten og motet til gruppen med lojale nordmenn.
WF Martin, korrespondent i den engelske avisen Daily Mail, skrev senere følgende:
…Med tyske bombefly roterende over oss som rovfugler, klaprende maskingeværild fra utkantene av byen og kraftige drønn fra bomber som ga gjenlyd nedover fjorden, sto jeg i en av Oslos hovedgater den 9. april og så hovedstadens forvirrede folkemengder søke tilflukt i døråpningene og klemme seg inntil husveggene. Med en gjennomtrengende og stadig sterkere lyd stupte et digert firemotors fly mot hustakene, før det suste opp mot himmelen igjen, mens akterkanonen beskjøt hele gatens lengde… Ledet av fire norske politimenn i stålhjelmer, trampet en kolonne med tyske tropper i feltgrå uniformer over brosteinene. Siden de marsjerte forbi mindre enn en meter fra der jeg sto, fikk jeg god anledning til å granske dem. Den fysiske formen deres var alt annet enn god. De var tungt utrustet. Hver femte mann bar på et maskingevær, og hver tredje var utstyrt med maskinpistol… Rekke etter rekke trasket forbi, helt til minst 1000 menn hadde passert meg. Himmelen var fortsatt fylt av tyske bombefly. Enkelte roterte rett over hustakene, andre patruljerte lenger ute langs fjorden. Den tyske invasjonen av nøytrale Norge hadde startet, og ‘Dies irae’ – ‘Vredens dag’ hadde kommet.
Gullbarrene til Norges Bank evakueres – Gulltransporten er i gang
Mens tyskerne marsjerte stolt nedover Karl Johans gate, ble en nasjons rikdom i gullbarrer ført vekk i sikkerhet bare noen få hundre meter unna. I lokalene til Norges Bank pakket en håndfull lojale nordmenn de siste kassene med gull inn i lastebiler og kjørte ut av byen. Den bemerkelsesverdige historien om gulltransporten hadde begynt.
Senkingen av Blücher hadde sørget for et verdifullt forsprang, og innen klokken var 07.30 hadde kong Haakon kommet seg ut av byen med tog; nå var oppgaven å få gullbeholdningen unna før tyskerne fikk områdd seg. Nicolai Rygg, den framsynte direktøren ved Norges Bank, hadde i samråd med finansminister Oscar Torp planlagt evakueringen av den norske gullbeholdningen kun få uker før invasjonen. Et svært skarpsindig trekk. Idet tyskerne var i ferd med å okkupere hovedstaden, tilkalte bankdirektør Rygg frivillige som kunne hjelpe til med å flytte gullet.
Noen av mennene ble satt ut som vaktposter på strategiske steder i nærheten av banken for å holde tyskerne på avstand og forhindre uønsket oppmerksomhet, mens andre tok hastig fatt på arbeidet inne i banken. Hvitmalte kasser ble fylt med gullbarrer og forseglet med stålbånd, mens mindre tønner ble fylt med myntsekker. Flyttingen av gullet fra hvelvene ble satt i gang, men det var svært vanskelig å transportere de tunge kassene gjennom de trange korridorene. Til alt hell var det akkurat nok plass til å skyve den forseglede gullasten gjennom bankens solide tredører og ut til de ventende lastebilene. Det lå fremdeles snø på bakken, noe som innebar risiko både for laste- og kjøreforholdene.
26 biler lastet med tønner og kasser med gull
Lastebilsjåførene var tause vitner mens de bankansatte lesset de tunge kassene og tønnene opp på lasteplanene på
de 26 ventende bilene. Etter hvert som lastebilene ble fylt med den dyrebare lasten, kjørte de av sted. Den første gulltransporten gikk klokken 08.15. Den siste lastebilene forlot banken like før klokken 13.30. Til samme tid marsjerte tyskerne nedover Karl Johans gate. Utrolig nok, og som følger av hastig samarbeid, gled gulltransporten umerkelig vekk. En konge, hans regjering og 50 tonn gull var brakt i foreløpig sikkerhet, og utenfor tyskernes umiddelbare rekkevidde.
Det ble en vanskelig reise. Store menneskemengder var på flukt fra hovedstaden, og trafikken skapte hindringer for lastebilene på vei ut av Oslo. Flyktningene ble sinte fordi lastebilene dundret forbi uten å hjelpe dem, men sjåførenes oppdrag var klart, og de kunne ikke stoppe for noen. Til tross for tøffe forhold underveis i transporten, ingen mat og knapt noe å drikke, så kom alle lastebilene fram til målet; Lillehammer. Den siste transportbilen ankom samme kveld, klokken 20.00. Gullet var så langt brakt i sikkerhet og var fremdeles i norske hender.
Gulltransportens reise
Spennende lesning? På Samlerhusetbloggen får du historien om gulltransportens reise. Neste stopp; Lillehammer
Lærte du noe av det du leste? Kanskje noen du kjenner har interesse eller nytte av dette også? Del gjerne!
