50-øre (1874-2011) ble den siste øremynten som forsvant. Den utviklet seg gjennom mange varianter, både i design og i metall. Det er ikke rart at den har gjort inntrykk.
Den ble født i unionstiden, men overlevde både den, første verdenskrig, mellomkrigstiden, andre verdenskrig og den kalde krigen. Vår 50-øre var for en generasjon uløselig knyttet til tyggegummien Bugg. Den overlevde imidlertid ikke mer enn litt innpå det nye århundret.
Oscars nye mynter
Norges første 50-øre kom litt før tiden, i 1874. Dette var året før Norge offisielt gikk over til kroner. Nå var ikke vår 50-øre først ute, både 20 kroner, 10 kroner og 10-øre var tidlig ute. Det er derimot interessant at den hadde dobbelt myntvalør. Femtiøren var også 15 skilling. Dette var den første og siste 15-skilling-mynten i norsk mynthistorie. Selv Christian VII kom ikke på en så rar mynt.
Femtiøren med dobbelt myntvalør varte i to år, og ble preget i til sammen 800 000 eksemplarer. Likevel må man ut med omtrent 30 000 for å få en i usirkulert kvalitet. En «ren» 50-øre fra Oscar II kan komme opp i 38 000 for en usirkulert fra 1885. Heldigvis kan man får langt rimeligere mynter om man kan velge andre kvaliteter eller andre årstall.
Femtiøren tilhørte også naturligvis de små myntene som startet en ny trend i norske mynter – kongen så til venstre. Dette kan ha vært for å skille dem fra skillingsmynter, selv om de eneste forvekslingsartene ble preget under den forrige kongen. Uansett, til venstre så kongen i et portrett laget av myntgravør Kullrich. Lea Ahlborn tok seg av gullmyntene, der kongen så til høyre.
Her kan du se alle typene 50-ørene brukt i sirkulasjon i Norges mynthistorie!
Selvstendige Norges 50-øre i sølv
Om femtiøren tjuvstartet under Oscar II, forsov den seg under Haakon VII. Først i 1909 dukket den opp. Den hadde portrettet til Haakon VII. Det var Jo Visdal som sto for det. Kongen var ung og med bart. Med litt fantasi, kunne han minne om Fridtjof Nansen.
Mynten forble uforandret til fram til 1919. Da forsvant sølvmyntene. Ja, altså, sølvmyntene og sølvmyntene… Femtiøren lå fra begynnelsen av på 60% sølv. Det er altså ikke akkurat en ren sølvmynt.
Sjeldne var de heller ikke. Det er ingen 50-øre i sølv med Haakon VIIs portrett på som per 2019 kommer opp i et femsifret beløp.
Likevel var femtiøren sammen med 25-øren og tiøren den siste sølvmynten som ble preget. En tradisjon fra 1628 med tilfeller helt tilbake til 1500-tallet var over.
Hull og kobbernikkel
I motsetning til kronemyntene, ble ikke femtiørene noen gang stoppet – vel, før 2011. Allerede i 1920 til 1923 kom den ut i ny utgave. Sølv ble erstattet med kobbernikkel, og portrettet ble byttet ut med kongens monogram i kors.
Det kom en vesentlig forandring til. I 1924 måtte alle mynter Norges Bank fikk tak i sendes tilbake for å perforeres, eller altså få et hull i midten. Dette var for å markere at de ikke lenger var gyldige i Danmark eller Sverige. Tidligere, mellom 1920 og 23, hadde nordmenn spekulert i å veksle inn norske skillemynter i danske og svenske, som begge var verd mer. Derfor finnes det femtiører både med og uten hull.
Ulempen med perforeringen var at man hadde en 50-øre med hull rett gjennom det norske riksvåpenet. Da 50-ørene ble preget igjen i 1926, var det med hull, men uten riksvåpen. Denne holdt seg til og med 1949, med et opphold mellom 1941 og 1945. I disse ble det preget en 50-øre av nikkelmessing i London.
Nikkelmessing var naturligvis noe billigere, men ikke så billig som okkupasjonsmakten i Norges løsning. De såkalte okkupasjonsmyntene ble laget av sink. Nazistene hadde fjernet kongekronen, monogrammet til kongen og valgspråket. I tillegg fjernet de én ting til – hullet. Nytt ble at riksvåpenet kom tilbake igjen. Ikke at det hjalp på populariteten.
Historisk 50-øre
Portrettet til kong Haakon VII forsvant fra femtiøringen i 1920. Selv ikke da nye mynter uten hull kom etter krigen, var portrettet tilbake. Derimot ble Olav V portrettert på sin første – sammen med en elghund!
Hunden forsvant i 1974, sammen med portrettet. Deretter skjedde noe historisk. Femtiøren forble uforandret ikke bare i resten av Olavs regjeringstid, men også i Harald Vs første år. Haralds første 50-øre var altså identisk med Olav Vs. Oss bekjent har det aldri tidligere skjedd at en mynt har vært identisk under to forskjellige konger av Norge.
Som en sideinformasjon er det ikke første gang en mynt har vært anonym med tanke på navnet på monarken. Christian VIIs merkelige 1/15 riksdaler var også uten slike kjennetegn. Det gjaldt også ½ skilling og en gullmynt fra Christian V.
Det til side, når den historiske 50-øre ble erstattet, ble den nye altså en kobbermynt. Den ble preget med vikingmotiv og nynorsk skrift. Og i siste tilfelle med speilvendt 11 på den siste mynten.
Og slik endte den sine dager. Ikke med et brak, men med en skrivefeil.
