Historien om gull de seneste femti årene er først og fremst historien om en fantastisk gullmynt: Den sør-afrikanske Krugerrand. Krugerrand så dagens lys i 1967. Sør-Afrika var den gang som nå verdens største produsent av gull. Gull utgjorde en tredjedel av landets eksport. Av forståelige grunner var man derfor opptatt av at gulleksporten gikk bra, og kunne man påvirke verdien av gull på en positiv måte var man beredt til å gripe enhver anledning.
På den tid var investering i gull viktig, men stort sett forbeholdt verdens stater, samt veldig rike investorer. Men også privatpersoner ville sette sparepengene sine i gull, og dermed ble det store etterspørsel og etterhvert vanskelig å få tak i det ettertraktede metallet. Sør-Afrikas myndigheter ville gjøre noe med dette, og lanserte det som på den tiden var ansett som verdens første «investor-gullmynt». Den hadde vekt på en unse, som er den internasjonale målebetegnelsen for gull. Når du ser gull-prisen oppgitt i aviser og andre steder er det alltid verdien av nettopp en unse gull. En unse tilsvarer om lag 31,1 gram.
Myntinnovasjon
Det geniale og nye med en Krugerrand var at den manglet en pålydende verdi. Den sør-afrikanske nasjonalbanken erklærte at verdien på mynten til enhver tid skulle tilsvare verdien av en unse gull. Det var den aller første mynten i verden som hadde en pålydende verdi som myndighetene offisielt fastslo skulle være variabel.
Motivet på mynten var nasjonalistisk, som myntmotiver jo ofte er. Paul Krugers portrett prydet advers-siden. Paul Kruger var en av de dominerende politiske og militære lederne i Sør-Afrika på slutten av 1800-tallet. Han ledet sør-afrikanerne gjennom to kriger mot britene – de såkalte boer-krigene. Kruger var uten tvil en splittende person, og valget av Kruger som motiv var nok i apartheid-regimets ånd. Som en liten kuriositet nevner vi at den gjenstridige Kruger var sterkt religiøs, og hevdet til sin død at jorden var flat, for det fant han angivelig dekning for i bibelen.
På den andre siden av mynten avbildet myndighetene en springbukk-antilope, som er et av Sør-Afrikas nasjonalsymbol.
De første årene var salget og opplaget av Krugerrand-mynter relativt moderat. Men tidlig på 70-tallet skjøt det fart. Det var verdensbegivenhetene og ikke minst amerikanske forhold som sørget for at Krugerrand ble et ord som nesten alle i den vestlige verdens etter hvert kjente til. Og det var først og fremst i USA det skjedde.
Gullforbud for privatpersoner
President Roosevelt hadde i forbindelse med redningsprogrammet «New deal» under depresjonen på 30-tallet besluttet at amerikanske privatpersoner ikke fikk lov å eie gull. Det var en tiltagende mistillit til dollaren som gjorde at flere og flere vekslet penger om i gull, og Roosevelt var redd at den tiltagende sparingen i gull ville svekket etterspørselen ytterligere og føre til enda større økning i den store arbeidsledighet.
Selv om forholdene etter krigen forbedret seg og USA og den vestlige verden gikk inn i en lang periode med økonomisk oppgang, beholdt de amerikanske myndighetene gullforbudet for privatpersoner. Det forhindret ikke at amerikanere uten tillatelse hadde gamle amerikanske gullmynter liggende på kistebunnen. En moderat og kontrollert omsetning av gullsmykker fant også sted, men utover dette var gull blitt fremmedgjort for amerikanerne.
Selv om menigmann ikke kunne investere i gull i ordnede former, drev den amerikanske nasjonalbanken omfattende handel med gull. Myndighetene garanterte nemlig andre stater at de når som helst kunne veksle inn sine amerikanske dollarsedler og dollarobligasjoner i gull til en pris av 35 dollar per unse.
Denne kursen sto fast i hele etterkrigstiden, men mot slutten av 60-tallet skulle ting begynne å endre seg. Etter en lang oppgangstid begynte USA å slite med veksten i økonomien. Løsningen ble å trykke mer penger for å få fortgang på hjulene. Resultatet ble naturligvis inflasjon, og utenlandske myndigheter begynte i stadig større grad å veksle sine dollarsedler mot gull, som blant annet lå i berømte Fort Knox. I 1971 så ikke president Nixon annen råd enn å oppheve muligheten for andre lands regjeringer å veksle dollar mot gull til fast pris.
Inflasjon påvirker gullet
Fra midten av 60-tallet fulgte en periode med sterkere inflasjon og stadig synkende verdi for dollaren. Vanlige amerikanere, som hadde noe kroner på konto, så seg bekymret. En måte å sikre seg var å kjøpe gull, og på det svarte markedet tok gullhandelen seg betydelig opp fra rundt 1970. Gullet begynte på en lang klatring fra nivået på 35 dollar.
Det er her Krugerrand kommer inn i bildet. Selv om amerikanske privatpersoner offisielt ikke kunne kjøpe gull, flommet Krugerrand-mynter nå inn over USAs grenser. I 1971 ble det alene produsert over en halv million Krugerrand-mynter, og de aller fleste gikk til USA. Det var ikke mulig å håndheve forbudet mot å holde gull, og i et land som liker å skryte av sin frihet falt også forbudet i stadig dårligere jord blant meningmann. I 1975 gikk derfor USA til det skritt å legalisere privatpersoners gullkjøp.
I 1978 ble det produsert ikke mindre enn 6 millioner unser Krugerrand i Sør-Afrika. I perioden 1974 til 1985 tilsammen 22 millioner unser.
Handelsboikott av Sør-Afrika rammer Krugerrand
I takt med Sør-Afrikas eksportsuksess så vestlige myndigheter med stadig økende uro på landets apartheid-politikk. Og fra slutten av 70-tallet og utover 80-tallet vedtok land etter land å boikotte all handel med Sør-Afrika. Dette inkluderte også kjøp av gull, herunder Krugerrand-mynter.
For at privatpersoner skulle ha muligheten til å investere i gull, lanserte derfor mange land alternativer til Krugerrand i form av en unse gullmynter. Canada er en ikke ubetydelig gullprodusent og de utga sin første investeringsmynt i gull i 1979. Den har motiv av det karakteristiske lønnebladet («Maple Leaf»), som vi også finner i den canadiske flagget. Deretter fulgte Australia etter med sin «Gold Nugget» gullmynt (1981), Mexico med sin «Libertad» mynt (1981), Kina med sin «Panda» (1982), Storbritannia med sin «Britannia» (1987) og Østerrike med sin «Philharmonica» (1989). Eiendommelig nok kom USA også med en slik investormynt i 1986 («Gold Eagle»), elleve år etter at gullforbudet ble opphevet.
Det rødlige gullet
Krugerrand-mynter er laget i en finhetsgrad på 91,7%, som tilsvarer 22 karat (24 karat er betegnelsen på helt rent gull, som i praksis ikke kommer mye over 99,9%). Den resterende andelen er kobber. Kobberet gjør at en Krugerrand har en litt rødlig eller oransje farge. Andre gull-legeringer kan består av andre metaller, og da er ofte fargen mer gul eller til og med litt hvitaktig (det legeringen består av sølv).
Bruttovekten til en unse Krugerrand er 33,9305 gram, og nettovekten av gullet er 31,1035 gram, som altså er den eksakte definisjonen på en unse. Diameteren er 32,77 millimeter og tykkelsen 2,84 millimeter.
Vanlig Krugerrand-mynter er laget i såkalt usirkulert kvalitet. Det betyr at de er masseproduserte, og har spor etter maskinell behandling. De er ikke laget for annen grunn enn sin gullverdi, og det viktigste er derfor rasjonell og effektiv produksjon, hvor kvalitet utover eksakt gullinnhold ikke er tillagt stor betydning.
Krugerrand i proof-kvalitet
I tillegg til vanlige Krugerrand utgir også det sør-afrikanske myntverket helt spesielle Krugerrand-mynter i såkalt proof-kvalitet. Disse har vært produsert hvert eneste år. I motsetning til de masseproduserte ordinære Krugerrand-myntene, som produseres i ubegrensede opplag så lenge det er etterspørsel, er proof-myntene noe helt annet. Proof-myntene er utgitt i svært lave, begrensede opplag. De er preget en og en under veldig strenge kvalitetskrav, der hver mynt kan være slått opp til fem ganger for å få frem det perfekte motivet. Myntemnene (såkalte rondeller) er nøye polerte før preging. Hver mynt inspiseres etter produksjon, og bare de beste og helt feilfrie myntene slipper gjennom.
Fra og med 1977 har proofmyntene tettere riller på randen enn de ordinære Krugerrand-myntene. En en unse proofmynt har 220 riller, mot 160 for en ordinær Krugerrand.
Krugerrand-mynter i proof må ikke prismessig forveksles med ordinære Krugerrand. Disse myntene er atskillig mer kostbare. De kommer også ofte i påkostede treskrin og myntene selges utelukkende i lufttette kapsler, som også beskytter myntene mot fingermerker. Det er vanlig at proofmyntene har sertifikat.
Flotte utgaver til jubileet i 2017
I forbindelse med 50 års jubileet for Krugerrand i 2017 utkommer det fire nye størrelser, som aldri har vært utgitt før. Det er to ørsmå mynter i henholdsvis 1/20- og 1/50-dels unse. En mynt på 1/50 unse består kun av om lag 0,6 gram gull. Så utkommer det to store mynter i henholdsvis 5 og 50 unser gull. 50 unser er god over halvannet kilo gull! Opplaget på sistnevnte er kun 50 mynter. Som om ikke det er nok er det også laget er såkalt «restrike» av den første Krugerrand fra 1967. Den bære både årstallet 1967 og 2017, og kommer i kun 1967 eksemplarer i proof-kvalitet. Jubileet toppes med at Kruggerand for første gang også utgis i sølv og platina. Det er utgitt et lite utvalg veldig flotte sett med jubileumsmyntene fra 2017.
Samlerhuset er distributør
I Norge er det Samlerhuset som er offisiell distributør for Det Sør-Afrikanske Myntverket. Samlerhuset har vært Sør-Afrikas offisielle partner siden like etter apartheid ble opphevet og Sør-Afrika holdt sine frie valg i 1994.
