, 11. oktober 2017

Regjeringen vil trekke minnemynter

Regjeringen har fremlagt forslag til en fornyet sentralbanklov der Norges Bank ikke lenger pålegges å lage minnemynter. Vi mener at forslaget brått og ukritisk bryter en nært 350 år nasjonal kulturtradisjon, og lurer på om Kulturdepartementet som forvalter Norges kulturhistorie, burde ta over ansvaret for minnemynter i edelmetaller fremfor Finansdepartementet og Norges Bank? 

Utvalg minnemynter_Samlerhuset
Noen av minnemyntene som er preget og utgitt gjennom tidene

Dersom forslaget til Finansdepartementets utvalg blir tatt til følge, avkortes nemlig staten med en av de eneste virkemidlene de har til rådighet for å markere jubileer, hedre personer eller fremme organisasjoner som æres bør. Minnemynter er blitt utgitt siden 1661, og har en lang tradisjon i Norge. Foruten et eventuelt tap for denne hedersmarkeringen frykter vi også for at den omlag 400 år sammenhengende tradisjon med myntverk i Norge med det nye forslaget kan se sin ende.

Nær 1000 år med mynter i edelmetaller i Norge stopper her?

Vi skylder å gjøre oppmerksom på at høringsforslaget i seg selv ikke argumenterer for å fjerne minnemynter, men de fjerner kravet til Norges Bank å produsere dem. Fra et rent økonomisk perspektiv virker det etter rask gjennomgang kanskje relativt fornuftig. I den nåværende loven heter det at kongen – altså regjeringen – kan bestemme at differansen mellom pålydende verdi av den mynt som settes i sirkulasjon og produksjonsomkostningene skal disponeres til allmennyttige formål. Altså vil ikke Norges Bank få overskuddet – i den grad det er noe.

Men i det nye forslaget vil Finansdepartementets utvalg gjøre minnemynter rent kommersielle. Det skal altså ikke være noe deling av et eventuelt overskudd, for hvis det blir et overskudd skal det ifølge forslaget kun komme Norges bank til del. Norges Bank på sin side skal selv bestemme når – eller om – de skal prege minnemynter. Videre mener utvalget at de skal satse mer på sirkulasjonsmynter med spesialpreg, altså vil for eksempel 20-kroner utgis med spesialmotiv som uthever anledninger. Tanken kan man anta er at man dermed slår to fluer i en smekk – man gjør jobben med å prege mynter samtidig som man lager en form for minnemynter. Men når det gjelder markeringen av anledninger i samtiden som nedarves i generasjoner og bringes med inn i fremtiden så vet vi at minnemyntene i mye større grad arves og lever videre, enn det en sirkulasjonsmynt gjør. Det ligger i sakens, eller nærmere bestemt edelmetallenes natur.

Så med forslaget vil altså Norge bryte en om lag 1000-årig tradisjon, begrunnet i at Finansdepartementet vil bruke regler om lønnsomhet for å vurdere hvor vidt man skal bringe en sterk kulturtradisjon videre.

Kan bli kroken på døra for Det Norske Myntverket

Det Norske Myntverket er Norges nest eldste bedrift etter Ulefoss Jernverk. Med den nye loven kan det imidlertid bli slutt på bedriften. Myntdirektør Kjell Wessel kommenterer at Myntverkets fremtid og mulighet for overlevelse er sterkt avhengig av utgivelse og bred distribusjon av norske minnemynter. Uten disse minnemyntene vil Det Norske Myntverket miste et konkurransefortrinn, og vil få alvorlige problemer med å være konkurransedyktige mot utenlandske myntverk.

Myntverket har tidligere måttet gjennomføre kutt etter at bruken av mynter har gått drastisk ned. Selv om mynter og sedler er lovpålagt betaling, er det flere bedrifter som velger ikke å ta imot kontanter. Dersom minnemynter ikke lenger gis ut, vil det i det minste bety en rekke kutt, men altså høyst sannsynlig nedleggelse.

Gi minnemyntene til Kulturdepartementet!

Mens det kan virke som om Samlerhuset med dette gråter for sin syke mor, ser vi større problemer enn at det blir færre mynter vi kan distribuere. Det første poenget er  at en rekke hendelser som staten kan og bør hedre ikke vil bli løftet frem, være seg viktige historiske, kulturelle, samfunnsvitenskapelige, vitenskapelige og arkeologiske hendelser. Videre mener vi det er opplagt at veldedige formål faktisk har godt av et eventuelt overskudd. For eksempel ville overskuddet av en minnemynt for Nidarosdomens 950-årsjubileum i 2020 kunne gå til å pusse opp den gamle katedralen. Og i forbindelse med 200-årsjubileet for det norske flagget i 2021 kan overskudd gis til et formål som for eksempel støtter forståelse og samarbeid i nasjonen eller andre relevante formål

I tillegg er minnemynter en fin måte å markere jubileer og hendelser på uten at det verken sirkuleres bort og ut av historien, eller for overdådig, som statuer eller museer. Det kan for eksempel gjeldet eksemplet som minnemyntutvalget av 2014 fremhevet i sin utredning; kontroversielle eller ikke konvensjonelle markeringer som Hamsuns 150-årsjubileum eller markeringer av viktige hendelser som får for lite oppmerksomhet, som årets 50-årsmarkering for dataprogrammet Simula, et norsk dataprogram som spilte en veldig stor rolle innen programmering på verdensbasis.

Dermed kaster vi altså frem en alternativ løsning: Nemlig en organisatorisk justering ved å gi ansvaret for minnemynter til Kulturdepartementet. Deres rolle er jo å fremme kultur og tradisjon, dermed kan minnemynter være en god måte å få utøve dette oppdraget for Norges fremme, læring og kulturformidling, og for å sikre og sikre historien for videre generasjoner. Minnemynter er ei heller bare en norsk tradisjon, men er internasjonalt utbredt. At disse skal fjernes ved et digitalt pennestrøk, mener vi at virker svært betenkelig.

Hva skjedde med minnemyntvalgets innstilling fra 2014?

Hvor vidt Finansdepartementet har tatt høyde for minnemyntutvalgets innstilling fra 2014 er usikkert. Det vi vet, er at utvalget av uante årsaker ikke inkluderte ei heller nevnte minnemyntutvalgets innstilling som ble utformet i 2014 med Per Jordal (Senterpartiet) som leder. Da Jordal snakket med Samlerhusets magasin Mynt&Historie i 2016, uttalte han følgende; «Utvalgets og mitt poeng er at staten må gi tyngde til minnemyntene. Man gir ikke anerkjennelse, dersom minnemyntene blir oppfattet som noe bryderi vi helst ikke vil bruke tid og ressurser på». De mente altså at det bør og må være regjeringen selv som tar ansvar for minnemyntene og æresutmerkelser.

Ikke bare støttet minnemyntutvalget fortsatt produksjon av minnemynter, men de kom med forslag til mulige jubileer og markeringer som kunne hedres det kommende tiåret. Dette inkluderer de to ovennevnte om Nidarosdomen og Simula, men også et spredt felt som inkluderte 100-årsjubileet til Anne-Cath. Vestly, 200 års-jubileet til flagget, Magnus Lagabøtes landslov 700 år og en rekke andre emner og temaer. Minnemyntutvalgets brede forståelse av det som gjør Norge til Norge.

Vi mener Finansdepartementets utvalg ser bort ifra tungtveiende argumenter og begår en grov feil dersom de gjennomfører avviklingen av minnemynter. Samlerhuset har sendt inn sitt åpne høringssvar. Det har også en rekke andre sentrale instanser gjort.  Her finner du alle høringssvarene som er sendt inn i saken